Uteliv i hammock

Ute er in. Det har noen tatt på ramme alvor.

LOVER OG REGLER kaller på kreativiteten til de fleste, kommenterer Fredag fra hammocken. Svakt gyngende med en kald øl i hånda. Robinson nikker og forstår hvor matkameraten er på vei.

De to har tatt sommerkvelden på et relativt nyetablert spisested der all virksomhet foregår ute på fortauet, derav også det enkle navnet Ute. Maten lages ute, alle bord er ute - skulle sommerregnet komme, er det en gigantisk markise som gir gjestene ly. På hver eneste stol er det også lagt et pledd, slik at ingen trenger å fryse om temperaturen synker på kveldstid. Her er det også tillatt med askebeger og tilhørende effekter - røykeloven gjelder tross alt ikke på fortauet.

- Det er helt mulig å få inntrykk av at stedet er en direkte konsekvens av røykeloven, sier Robinson.

Men legger til at det uansett er svært hyggelig å spise ute den korte tida det er mulig i vinterlandet Norge.

Det er ikke mulig å gå inn på Ute, der har en rammemaker sitt virke.

BUA DER KOKKEN ARBEIDER, minner om en svært moderne og stilig utgave av ei Veivesen-brakke, mener Fredag.

- Helt ypperlig gjennomført, fastslår Robinson.

Menyen er ikke lang, den er faktisk så kortfattet at den får plass på ei tavle med en solid innfatning som nevnte rammemaker ser ut til å ha bidratt til.

- Her kan vi velge to- eller treretters overraskelse (til henholdsvis 245 og 299), alternativt er det ikke mer enn et par forretter og et par hovedretter. Hva synes du om det? spør Fredag sin matvenn.

- Vel, så lenge det lille de har, frister, er det jo helt greit, jeg tror jeg går for en toretters overraskelse, svarer Robinson.

FREDAG HAR HØRT SNAKK om en utmerket scampirett i chilisaus, men den har ikke kokken på tavla i dag.

- Her komponeres menyen etter de råvarene vi får tak i, forklarer kelneren.

Ute er med andre ord et sted der en må være åpen for å ta det kokken frister med.

Vinkartet er av mer stabil karakter, kvaliteten er god og prisnivået behagelig. De to lar seg friste av ei flaske hvitvin til ære for utesommeren, nærmere bestemt en petit chablis (301).

Fredag vurderer både kveita og stangekyllingen som sterke kandidater, men ender opp i selskap med Robinson. De to venter i spenning på dagens toretters overraskelse.

- Jeg så et innslag fra utelivet i Oslo nylig, og det er så avgjort de med utebord som vinner slaget om sommer-gjestene, kommenterer Robinson.

DETTE SER UT TIL å være en slags laksecarpaccio som er dynket i mye olje, litt vel mye, kanskje.

- Her smaker jeg innslag av både pepperrot og koriander, sier Fredag, som er fornøyd med overraskelsesforretten.

- Jeg synes kelneren kan koste på seg å fortelle oss hva vi får servert, mener Robinson.

Kelneren så riktignok ut til å ha det ganske travelt, men en utdyping av hva kokken har tenkt og gjort, er de to helt enige om at ville vært et pluss.

- Forresten hyggelig å sitte midt inne i et boligområde, her er naboene åpenbart av det vennlige slaget, påpeker Robinson mens de to venter på kveldens neste overraskelse.

- De må visstnok stenge både servering og kjøkken klokka 21.30, men det går jo bra så lenge en vet det og kan planlegge en tidlig kveld, mener Fredag.

NESTE RETT, som heller ikke ble forklart av servitøren, viste seg å være stangekylling med morkelsaus og nykål.

- Denne retten står jo på menyen også, men det gjør ikke noe, smiler Fredag.

- Dette er en ganske saftig kylling, selv om den etter min mening er en anelse for hardt stekt. Dessuten er det deilig å få nye grønnsaker på denne tida av året. Jeg kunne greid mer kål, sier Robinson.

Det handler imidlertid mer om en grådig Robinson, for kokken hadde på ingen måte vært gjerrig med noen av ingrediensene. Begge ønsket å avslutte måltidet med en kaffe, og den var av god kvalitet og kom i presskanne.

- Fornøyd? undrer Robinson.

- God mat til god pris, svarer Fredag.

<B>URBAN LYKKE:</B> Ute har etablert seg på et gatehjørne på Majorstua, med en god kokk og hyggelig betjening.