Utestengt

David (15) var med på å mobbe Glenn (15) gjennom barneskolen. Nå snakker de om det for første gang. Det er ikke lett.

- HAN ER SÅ ANNERLEDES. Danser, klapper og sprer glede. Det var derfor vi mobbet ham, forteller David (15). - Glenn ble plaget hver dag. Det var egentlig ingen som tenkte på om han hadde det vondt. Vi tenkte ikke på ham som et medmenneske, sier David (15). - Det var ingen som gikk sammen med Glenn. Ingen som spurte om han ville være med å leke, sier Frank (15). {ndash}Jo flere som går sammen og mobber, jo lettere er det. Å mobbe blir nesten trygt bare man er mange nok, sier Allan (14). De tre guttene har gått i samme klasse som Glenn siden skolestart.Høstsola står mot vinduene på Vennesla ungdomsskole. Utenfor står ungdommene i klynger i skolegården. Dette er første gang de fem guttene snakker sammen om hva som egentlig skjedde på barneskolen.KANSKJE VAR DET fordi Glenn flyttet til Vennesla bare ei uke før skolestart. Kanskje var det fordi han var for sprudlende. Eller for følsom. Eller for åpen. Det er ikke godt å si.Det var mange som mobbet Glenn. Selv om han hadde venner {ndash} mest venninner {ndash} klarte de ikke hjelpe ham når mobberne dukket opp i flokk. En gang punkterte de sykkeldekket og ødela hjelmen hans. En annen gang puttet de ham oppi søppelkassa og slo igjen lokket.Etter skoletid ble han en dag bundet fast til flaggstanga.{ndash}Hvor lenge sto du bundet?{ndash}En time, kanskje. Det er litt uklart.{ndash}Hvor gammel var du?{ndash}Åtte{ndash}ni år, kanskje. Jeg husker ikke. Glenn husker svært lite fra det som skjedde. Eller han vil ikke huske. Han forteller at han hele tida har jobbet for å glemme.{ndash}Sa du aldri fra?{ndash}Foreldrene mine visste ingenting. Lærerne må ha visst det, men de gjorde ikke mye med det. Jeg forsto vel ikke helt at det var mobbet jeg ble, før jeg var elleve{ndash}tolv år. Jeg tenkte ikke slik på det, forteller Glenn.GLENN ER IKKE ALENE med sin historie. Og viljen til å gjøre noe med mobbing er der. Det siste året har Glenns og Davids klasse vært involvert i Redd Barnas prosjekt mot mobbing, hvor de sammen med 850 andre ungdommer har bidratt til boka «No 1 Out».{ndash}Vi kommer ikke noen vei i kampen mot mobbing uten at ungdommene selv bidrar, sier Marit Sanner og Eva Dønnestad i Forandringsfabrikken i Redd Barna.Voksne mobiliserer også. For to måneder siden signerte statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) sammen med lederne for Kommunenes Sentralforbund, Foreldreutvalget for grunnskolen, Utdanningsforbundet og Barneombudet et manifest hvor alle forplikter seg til å jobbe aktivt på hvert sitt felt for å stoppe mobbing. Deres visjon er å få en nullforekomst av mobbing i den norske skolen i løpet av to år. Barneombudet var initiativtaker til manifestet.{ndash}Dette er et historisk dokument. Det haster med å bekjempe mobbing. Vi får utallige telefoner fra mobbeoffer som sier «Hvorfor må vi vente i hele to år? Har dere samvittighet til å la oss lide så lenge», sier barneombud Trond Waage.Kort tid etter manifestet offentliggjør Senter for atferdsforskning ved Høgskolen i Stavanger en lammende undersøkelse. Den konkluderer med at mobbing i grunnskolen har økt med 70 prosent bare de siste seks åra.{ndash}Dersom dette stemmer, må vi revurdere de tiltakene og antimobbeprogrammene som allerede er i gang, og finne fram til nye løsninger, mener Waage.{ndash}JEG VAR REDD det skulle blir tøffere for meg på ungdomsskolen. Jeg var veldig nervøs, forteller Glenn.Ofte når en klasse har en mobbesak på barneskolen, blir mobbeoffer og mobbere skilt når de begynner på ungdomsskolen. Dette skjedde ikke i denne saken. Glenn og David havnet i samme klasse. Sammen med Allan, Frank og Espen.Men da Glenn kom på skolen etter sommerferien, oppdaget han at han fikk være i fred.{ndash}Jeg tror ikke vi sluttet fordi vi skjønte at det var galt. Vi ble vel bare lei av det, forteller David.David og Glenn er ikke akkurat kamerater, men de trives i samme klasse og har normal omgang med hverandre. De har aldri snakket sammen om mobbingen. De sier begge at det er et lukket kapittel. Helt til Magasinet kom.{ndash}KLART JEG ANGRER, sier David.{ndash}Jeg skammer meg over det vi gjorde. Ingen synes det er ok å stå fram og si: Ja, jeg var en mobber.{ndash}Hvorfor mobbet du?{ndash}Jeg vet ikke helt. David kommer egentlig fra Island. Han flyttet til Vennesla i slutten av andre klasse på barneskolen. Han snakket ikke norsk. {ndash}Selvsagt ble jeg mobbet. Helt til jeg begynte å mobbe selv. Jeg viste meg som tøff og sterk for å få respekt, og Glenn var lettest å ta. I dag angrer på at jeg mobbet. Jeg skulle ha taklet det på en annen måte, sier David, men legger til at han ikke var den eneste som mobbet Glenn.{ndash}Alle tok ham. Selv de som var flere år yngre. {ndash}Hva sa lærerne?{ndash}Lærerne snakket om det av og til. De ba oss slutte å plage Glenn. Vi sa bare «ja ja», sier David.NOEN KILOMETER UNNA Vennesla ungdomsskole ligger et koselig hagesenter. Det er Davids mamma, Lara Hannesdottir, som er daglig leder her.{ndash}Dette er helt vanvittig. Jeg har ikke visst noe. Jeg husker at David en gang var involvert i slåssing. Men ikke mobbing, sier Lara.Hun hevder hun ikke fikk noen beskjed fra barneskolen om at David var med på å plage Glenn.{ndash}Jeg har prøvd å oppdra gutten min til å ta hensyn. Til å være snill. Hadde jeg fått vite om dette, ville jeg selvsagt tatt det opp med ham. Jeg ville fått ham til å forstå hvor vondt Glenn må ha hatt det. I tillegg ville jeg selvsagt ha kontaktet Glenns foreldre.Lara rister på hodet. Da familien flyttet til Vennesla for snart åtte år siden, forsto hun tidlig at David ikke hadde det bra. Gutten ville ikke gå på skolen. {ndash}Jeg kontaktet lærerne, jeg kontaktet mobbernes foreldre og ba dem snakke med barna. Barn er ikke i stand til å rydde opp i mobbesaker selv. Det er vi voksne som må rydde opp. David var heldig. Mobbingen opphørte. Men dessverre flyttet han seg altså over på den andre siden og ble en mobber selv.Da David bestemte seg for å stille opp i Magasinet sammen med Glenn og de andre klassekameratene, fortalte han for første gang sin mor hva han hadde vært med på i barneskolen.{ndash}Det var grusomt å høre. At Glenn har hatt det sånn. Stakkars ungen {ndash} det må ha vært grusomt. Jeg tenkte aldri på at David kunne gjøre noe slikt. Jeg var mest bekymret for om David selv ble mobbet.Lara er glad for at David nå forteller hva som har skjedd:{ndash}Jeg er glad for at han tar ansvar. Det er klart han angrer. Han vet hvor vondt det er å bli mobbet. Det er klart han forstår at dette var stein galt.GLENNS FORELDRE, MARIANNE og Ivar Ringdahl, forteller en liknende historie. De fikk heller ingen beskjed om hva sønnen ble utsatt for.{ndash}Vi fikk høre om enkelte småepisoder, men vi fikk inntrykk av at det dreide seg om normale guttestreker. Skolen sa aldri noe om at Glenn ble mobbet. Vi synes det er opprørende at vi ikke fikk noen beskjed. Det er deres oppgave å passe på slikt, sier faren.{ndash}Hva ville dere gjort dersom dere fikk en slik beskjed?{ndash}Vi ville selvsagt snakket med skolen og foreldrene til de andre elevene for å få en slutt på det.{ndash}Merket dere aldri noe på Glenn?{ndash}Nei, han fortalte aldri noe. Vi spurte ofte om det gikk greit på skolen. Han svarte alltid ja. Og spurte vi noe mer, fikk vi beskjed om at vi maste. Enkelte ganger spurte vi også om han ble ertet eller mobbet. Han svarte nei, sier Ivar og legger til at Glenn heller ikke nå har fortalt dem hva som skjedde.GLENNS TIDLIGERE KLASSEFORSTANDERE ved Moseidmoen skole ønsket ikke å snakke med Magasinet. Men rektor Trygve Serigstad vil snakke.{ndash}Skolen var klar over at han ble utestengt, og vi var klar over at det hadde forekommet en del episoder. Men vi forsto nok ikke hvor alvorlig det var, forteller Serigstad. Han har, etter at Magasinet kontaktet han, snakket med både lærerne og Glenn for å finne ut hva som faktisk ble gjort fra skolens side. {ndash}Klassestyrer forteller at Glenn i elevsamtaler ga uttrykk for at noen av medelevene laget problemer for ham, hun visste også om den alvorlige episoden med søppelkassa. Klassestyreren arrangerte derfor klassemøter og hadde samtaler med medelevene som mobbet. Hun forsøkte å inngå avtaler med medelevene om at de skulle slutte å mobbe.{ndash}Ble foreldrene varslet om at det var en pågående mobbesak i klassen?{ndash}Nei, ordet «mobbesak» ble nok ikke brukt, men enkeltepisoder ble tatt opp med foreldre og i klassen, svarer Serigstad og legger til at han synes det hele er svært trist.{ndash}Det er klart jeg nå gjør meg en del tanker om hva vi burde gjort annerledes, og hva vi burde gjort mer. Nå må vi forsøke å lære av denne saken til seinere.{ndash}Hva gjør dere dersom dere oppdager en mobbesak i dag?{ndash}Vi har en egen gruppe i personalet som jobber med mobbing nå. Trivselsundersøkelser, klassemøter og elevsamtaler er andre aktuelle tiltak. I tillegg vil vi varsle foreldrene til de elevene det angår. Det er flott at Glenn står fram med dette. Han er en sterk gutt, sier Serigstad.{ndash}DET DENNE og mange andre historier viser, er at mye kan skje mellom unge uten at noen voksne ser eller har sansene åpne for når noen har det vondt. Men til og med når voksne ser, vil vi ikke alltid se. Det kan virke som om vi i det lengste unngår å gå inn i det ubehagelige, sier Eva Dønnestad og Marit Sanner i Forandringsfabrikken i Redd Barna.De to har arbeidet mye med mobbeproblematikk:{ndash}Mange unge har en høy terskel for å innrømme at de blir utsatt for krenkelser og utestenging. De risikerer å bli stigmatisert som mobbeoffer {ndash} og det er forbundet med skam. Stigmatisering av mobberen som den store stygge ulven er heller ikke et godt utgangspunkt for å skape et godt kommunikasjonsklima for varig forandring.Barneombud Trond Waage sier historiene om mobbing er historiene om de voksnes feighet.{ndash}Antimobbekampanjer flyr fort forbi og forankres ikke i klasserommene. For å bekjempe mobbing må skolene begynne å fokusere på barnekunnskap og lederskap, ikke bare skolekunnskap. Når barna sitter 40 minutter av timen og gruer seg til friminuttet, lærer de ikke mye. Vi trenger tydelige voksne og gode lærere som tar tak i problemet.Waage gir følgende definisjon på mobbing:{ndash}Langvarig psykisk og/eller fysisk trakassering som kan påføre et ungt menneske skader for livet. Mens partene er likeverdige i en konflikt, er mobbing et maktspill hvor en sterk part plager en svak over tid. GRUNNLEGGERNE AV FORANDRINGSFABRIKKEN, Marit Sanner og Eva Dønnestad i Redd Barna, har det siste året arbeidet med et prosjekt mot mobbing. Her har 850 ungdommer i 14{ndash}15-årsalderen deltatt. Alle skolene som deltok, var tilfeldig valgt og utpeker seg ikke som verre enn andre i forhold til mobbing. Dønnestad og Sanner var ikke ute etter å finne ut hvem som ble mobbet og hvem som mobbet, men fikk under arbeidet kjennskap til mange mobbehistorier. Både mobbere, mobbeofre og tilskuere har bidratt med tanker om hvordan mobbing kan bekjempes. Resultatet er boka «No 1 Out», som kom ut i høst.Forandringsfabrikken vektlegger lekenhet, gode møter og bruk av kreative metoder. En av dem var «virkelighetseskene». Ungdommene fikk i oppdrag å forme gamle skoesker til virkelighetsesker. Eskenes utside viser fasaden.Innsiden avslører følelsene og tankene. {ndash}Vi er slått over hvor fort unge tar i bruk følelser i kampen mot mobbing. Mobbing kan ikke bekjempes uten at vi går bak fasaden og lar både mobbere og mobbeofre si noe om hvorfor og finne løsninger sammen, sier Marit Sanner og Eva Dønnestad.De to mener stigmatisering og kategorisering ofte er en fristelse når voksne skal gripe inn i mobbesaker. De fortsetter:{ndash}Regler og planer utarbeidet av voksne kan begrense mobbingen. Men vil det forandre folks holdninger over tid dersom unge selv ikke er bidragsytere?{ndash}Det mest overraskende var hvor like eskene av mobberne og mobbeofrene var på innsiden. Det er sår og forventninger hos dem begge og et sterkt ønske om forandring , sier Dønnestad, og Sanner legger til: {ndash}Da vi begynte med dette mobbeprosjektet, trodde vi at vi kunne lære ungdommene noe. Vi endte opp med at de lærte oss masse. Innenfor mobbeforskningen er det mange som mener at mobberne er kyniske og bare ute etter å ha det gøy. Disse eskene forteller en helt annen historie. DAVIDS OG GLENNS nåværende klasseforstandere, Anita Berntsen og Vegard Robstad, visste at det hadde vært konflikt i klassen da guttene begynte på ungdomsskolen.{ndash}Vi ønsket ikke å hausse det opp. Vi tenkte at elevene også burde få en ny sjanse. Starte med blanke ark. I stedet var vi tydelige på at vi i denne klassen skulle ha et trygt og godt miljø, forteller Anita og legger til at hun føler de har lyktes med det. {ndash}Som lærer må man være åpen og tilgjengelig. Likevel kan det være vanskelig å få full oversikt over hva som rører seg i klassen.Anita mener David og de andre guttene har gått gjennom en modningsprosess.{ndash}Glenn er en ressurssterk person med mange varme egenskaper. Før ble disse egenskapene sett på som teite av klassekameratene. I dag ser de på disse egenskapene som positive.{ndash}DET ER FOR SEINT å begynne med forebygging av mobbing på ungdomsskolen, mener Glenn.{ndash}Skal du få slutt på mobbingen, må du snakke med ungene om det fra de begynner på skolen, mener David.Det er nettopp dette PP-tjenesten i Glåmdal har gjort. Antimobbeprosjektet «Hjertevekst» retter seg inn mot førsteklassingene på barneskolen.DET ER TIDLIG, og en ny skoledag har begynt på Langeland skole. Utenfor førsteklassingenes klasserom står en gutt og gråter. Simen (6) er lei seg fordi moren hans må gå.{ndash}Kom, sier lærer Kjersti Støve og legger ei god hånd rundt Simens skuldrer. Vel inne i klasserommet får han ei stor hjertepute som han kan holde i.I dag står «Hjertevekst» på timeplanen. Alle barna har på seg gule T-skjorter med «Hjertevekst»-logo og bilde av to gutter som holder rundt hverandre. Omsorg. Medmenneskelighet. Kjærlighet. Det er slikt de lærer i disse timene.Kjersti skrur ned lyset. Ungene går sammen to og to og begynner å massere hverandre. Skuldrer, nakke, hodebunn. Dette gjør de hver dag.{ndash}Jeg synes det er så deilig å bli massert. Og så er det veldig snilt at vi er snille med hverandre {ndash} og masserer hverandre, sier Sara (6).{ndash}Vi vet at barn som masserer hverandre, slår hverandre mye mindre, sier den andre klasseforstanderen, Gina Jevne.ETTER MASSERINGEN GÅR alle barna opp i andre etasje, hvor de samles i en stor sittering rundt et piano. På pianoet sitter to små bamser med hvert sitt store hjerte. På en plakat står det å lese:Verdier:1. Se hvordan andre har det.2. Ikke være med på mobbing.3. Våge å si nei når jeg mener noe er galt.4. Passe på at ingen er alene.5. Innrømme feil og si unnskyld.Det er barnas foreldre som under et foreldremøte stemte fram hvilke verdier førsteklassen skulle ha. I dag er det regel nummer to som står på programmet.{ndash}Å mobbe er å si noe stygt til noen. Og kanskje gjøre ting som er ekkelt, sier Sara.{ndash}Å mobbe er å ville gjøre noen andre vondt, sier Linnea.SÅ LESES FORTELLINGEN om Lars. Han liker å sparke, spenne, klype og slå de som er mindre enn seg.Barna er nådeløse i dommen over Lars.{ndash}Han er slem! {ndash}Det er slemt å bare ta de små, for de kan begynne å grine.{ndash}Har man det godt når man griner? Hvordan har man det i hjerte sitt når man griner? spør Kjersti.{ndash}Kaldt, svarer førsteklassingene.En av ungene synes de voksne burde ha kjeftet på Lars, mens en annen mener de burde ha snakket rolig med ham fordi brøling ikke hjelper.{ndash}AT FORELDRENE BESTEMMER «Hjertevekst»-verdiene, gjør at de får et større eieforhold til prosjektet, og at de forplikter seg i forhold til oppfølging, sier Gina, som har jobbet ni år i barneskolen. Før det jobbet hun med førskolebarn.{ndash}Hvorvidt barn begynner å mobbe, er avhengig av hvordan barna oppdras, møtes og behandles. Det er viktig å begynne med antimobbearbeid når de er små. Man må smi mens jernet er varmt, sier Gina, og legger til at seksåringene er ekstremt vitebegjærlige og nysgjerrige på dette temaet.{ndash}Det er viktig at barns sosiale utvikling og klassemiljøet vektlegges gjennom hele skoleløpet. Å føle trygghet og trivsel er en forutsetning for å lære. DET ER PEDAGOG Helene Dæhlin ved Glåmdal PP-kontor som har utarbeidet «Hjertevekst»-prosjektet. {ndash}Alle er vi født med evnen til empati. Men utviklingen er avhengig av at det legges ved på bålet.19 av PP-kontorets 24 barneskoler tilbyr allerede «Hjertevekst»-undervisning til sine førsteklassinger. Programmet sprer seg, og i Sverige er de også i gang med en slik undervisning.Foreldrene involveres tidlig i arbeidet.{ndash}Foreldrene er positive, og det er vel ikke så rart. Jeg er selv mor, og da mine barn begynte på skolen, tenkte jeg ikke på om de skulle få S i matte. Jeg engstet meg for om de kom til å trives, om de ville få venner, om de fikk lærere som så dem. Skoleverket bør fokusere mer på dannelse og personlig vekst, i dag er slik undervisning ofte tilfeldig og læreravhengig. Gjennom «Hjertevekst» vil vi oppdra barna til å sette ord på følelser, til å lytte til hverandre, til å passe på at ingen er alene, og til å se hvordan de andre har det.Helene har også lang erfaring med mobbesaker.{ndash}For å få slutt på mobbing er det nulltoleranseprinsippet som gjelder. Selv den minste plagingen må slås hardt ned på.{ndash}Hva gjør dere når dere skal løse alvorlige mobbesaker?{ndash}Vi jobber parallelt med elevene, foreldrene og hele skolen. Vi går mot mobberne og knekker dem en etter en. Det første og viktigste er å ta for seg mobberne. Det er personer vi må få til å snu. Det hender mobberne etter hvert begynner å opptre som mobbepoliti i stedet.HELENE UNDERSTREKER VIKTIGHETEN av at foreldre alltid må informeres om mobbesaker. {ndash}Ditt barn kan godt være en mobber uten at du vet det. Selv ville jeg blitt meget sint dersom det kom fram at mine barn hadde vært med på å mobbe uten at jeg hadde fått beskjed om det. {ndash}Det er viktig at alle blir inkludert. Her kan foreldre ta et ansvar. Kanskje er det ikke de samme som skal få overnatte hjemme hos dere hver helg. Kanskje skal noen av de andre ungene også få komme. Det er de voksnes ansvar å passe på at ingen er alene, sier Helene.Firebarnsmoren har 25 års erfaring som lærer og mener skoleverket er lite profesjonelt når det gjelder det mellommenneskelige. {ndash}Lærerne har en svært viktig oppgave når det gjelder mobbing. De skal være observante, hver dag må de sjekke ut hvordan alle elevene har det. De må være tydelige og modige. De må våge å gripe inn når elevene knuffer {ndash} selv om det kan være ubehagelig.«Hjertevekst» har også fått en avlegger, «Give me five», som er et mobbeforebyggende prosjekt for ungdomsskolen.TILBAKE TIL VENNESLA ungdomsskole. Glenn forteller hvorfor han vil stille opp i avisa.{ndash}Jeg synes det er fælt å tenke på at så mange har det slik som jeg hadde det. Og jeg håper at det å fortelle min historie, kanskje kan hjelpe andre.Glenn har reist seg.{ndash}Han er klassens gledesspreder. Han er mer åpen enn andre gutter, sier David.I år ble Glenn valgt som klassens tillitsvalgte. Og på fritida spiller han fotball.{ndash}Jeg har fått mer selvtillit. Jeg er ikke redd for å bli mobbet lenger. Jeg er egentlig ikke redd for noe mer. Hvordan gjøre skolen mobbefri? alexandra.beverfjord@dagbladet.no

<HLF>Angrer:</HLF> - I dag angrer jeg på at jeg mobbet, sier David (t.h.). Han var en av flere som var med på å mobbe Glenn (t.v.)
<HLF>- Helt vanvittig:</HLF> - Jeg har ikke visst. Jeg har oppdratt gutten min til å være snill, sier Lara Hannesdottir, mor til tidligere mobber.
<HLF>Alene:</HLF> Selv om Glenn hadde venner - mest venninner - klarte de ikke hjelpe ham når mobberne dukket opp i flokk. I dag går Glenn på Vennesla ungdomsskole hvor klassemiljøet er trygt.
<HLF>Prosjekt mot mobbing: </HLF> Eva Dønnestad og Marit Sanner er grunnleggerne av Forandringsfabrikken i Redd Barna.