Uthengt, utskjelt og utslitt

Han ofrer fødsel for puljetrekning til VM og glemmer å poste invitasjoner til sønnens bursdag. Men Selma Lønning Aarø (31) er fortsatt lykkelig gift med sin Richard (36).

DET VAR I DE DAGER da den første snøen hadde lagt seg over Oslo, like før julegatene skulle åpne og alle gledet seg. Alle unntatt én. En ektemann på vei til Ikea. Utenfor varehuset var de eneste ledige parkeringsplassene merket med rullestol.- Det spiller ingen rolle. Aldri i livet om de gir bot til sine egne kunder, sa en skråsikker Richard Aarø. Tid for shopping, tid for ny sovesofa. Og nå så vi julestjerner i øynene på hans ivrige kone Selma.- Se der, de har fått på plass julepynten! Han sukket og slepte motvillig de brune skinnskoene med seg i snøen. Den var allerede blitt til slaps. - EH, ET INTERVJU med min mann? Det tror jeg blir vanskelig. Jeg har absolutt ingen innflytelse på ham, sa Selma Lønning Aarø da vi ringte. Som om vi kunne tro på det. Visstnok er karen en Brann-fanatiker som får sønnen sin til å grine når han ønsker seg Rosenborg-drakt, en rabiat sjåfør som skjeller ut sine medtrafikanter, og typen som lar kona i stikken på sin egen bursdag fordi det er tippekamp. Men han er da vitterlig i sin kones klør? - Jeg har egentlig tenkt at det er best ikke å pirke for mye borti bildet som er skapt. Jeg er redd leserne vil bli skuffet dersom de skjønner hvordan ting egentlig fungerer, sier Richard. 36-åringen som er best kjent som «min ektemann» fra Selmas spalte i Lørdags-Dagbladet, er til daglig markedssjef i Tiden forlag og står ved sin kones side i gode og onde dager. VI ER KOMMET TRE METER innenfor varehusets dørstokk. Vi har så vidt klatret opp trappa til varehusets andre etasje når Selma kaster sine øyne på dagens første fangst.- Å, lilla adventsservietter! Akkurat det vi trenger nå som vi får besøk av foreldrene mine. - Jeg er utslitt allerede, mumler Richard, før han snur seg og spør:- Skal vi ikke være litt forsiktige med å fylle huset, vi som skal flytte? Hun har en helt utrolig kondis når det gjelder shopping, da finnes det ingen grenser. Selma kan holde på hele dagen. Meg suger dette kraften ut av. Ikea har ballrom for barna, men hvor er puben? De kunne da i det minste vist tippekampen her, synes Richard. - Veit ikke om det hadde vært så lurt. Da ville jeg nok bli kalt opp over høyttaleren: «Kan kona til Richard komme og roe ham ned,» svarer Selma. EGENTLIG HADDE RICHARD fått innvilget en løpetur i dag, siden det tross alt er bursdagen hans. En liten pause fra ekteskapets tredemølle, en tur i firhetens klare vinterluft. Forrige års bursdag gikk mye verre. Da satt han lykkelig foran tekst-tv og ante fred og ingen fare. Så kom spørsmålet:«Kan du ikke invitere noen?»Noen timer, fire kilo poteter, ei gulrotkake, tre kilo vossakorv, et utall D.D.E.-låter og omtrent like mange ulike gitarakkorder seinere. På sengekanten:- Du er vel ikke sur for noe?- Ikke annet enn at du tok over festen.I år slipper Selma å stjele showet, hun har ikke tid. Hun må levere en episode såpeopera til dagen derpå. Hun går på kurs med BBCs dramasjef for å lære å skrive for skjerm. Kanskje scenene fra et ekteskap kunne bli kveldsunderholdning?- En motsatt Sex og singelliv, kanskje, drømmer Selma.- Hø, skal du liksom være Carrie Bradshaw, kommer det kjapt fra den bedre halvdel.- Gir du noen gang din kone konstruktiv kritikk?- Ja, i aller høyeste grad. Hun er bare ikke så flink å takle den. Hvordan holder hun ut? Det lurer de på, brevskriverne som avslutter med «PS: Jeg er singel.» Så hva er er egentlig Richards gode sider som ektemann? - Mine gode sider? Hm.(Lang tenkepause.)- Jeg er jo forsørger. Det er en veldig viktig funksjon. Selma har jo aldri hatt en jobb. Jeg har vært i fast arbeid hele ekteskapet. Nå kan situasjonen endre seg. Etter glitrende kritikker og en Bragepris-nominasjon for sin tredje roman, «Vill ni åka mera», kan Selma stå foran noe stort. Hvordan blir dét, for en breikjefta bergenser, kanskje å skulle bli «mannen til» for alvor?- Det har jeg ikke tenkt så mye på, jeg er jo mest stolt av henne da tilstår han. VI HAR SLEPT OSS gjennom hele sofaavdelingen, sett på prislapper, kjent på fjæring. Banet oss vei forbi nyforelskede par og gamle, sutrete kjerringer. Selma har funnet en sofa hun liker. Richard puster lettet ut. Endelig lønn for strevet: Kafeen. Kjøttbollene.Da Selma var gravid, dro hun flere ganger i uka til Ikea for å spise kjøttboller. Sikre kilder sier at hun prøvde å få Richard med på å kjøpe hus i Asker, i gåavstand til sitt yndlingsserveringssted. Men i dag blir det laks, og vi får samtidig servert historien om de to studentene fra Bergen som hadde samme etternavn. Hun lurte stadig på hvem denne Richard var, som alltid sto over henne på utbetalingslistene fra Lånekassen. Så møttes de endelig på nachspiel. Selv om han var mest opptatt av fotball, klarte han likevel å score hos studina fra Stord.- Han sa til meg at jeg var en femmer, mens han selv var en åtter. Men vi kunne være sammen likevel, sier Selma. Nå er de gift på sjuende året. Hvordan taklet han at hun begynte å skrive i Dagbladet?- Jeg får lov å utlevere ham, han får lov å se fotball, svarer Selma.- Og denne Ikea-turen? Hva må du gi ham for den?- Vel, det kan du jo bare tenke deg!DENNE FAMILIEN ER ET levende bevis på at en sak har minst to sider. Sammen har forfatteren og forleggeren en sønn, lille Eyolf på seks.- Hvilke av deres egenskaper prøver dere ikke å gi ham?- Ganske mange. Skal vi være gode foreldre, tror jeg vi må unngå å være oss selv rundt ham, sier Selma. Da sønnen ville ha Rosenborg-drakt, tenkte mamma «hvorfor ikke», men da pappa hørte hva som var i ferd med å skje, var beskjeden grei:- Kommer du hjem med en Rosenborg-drakt, så setter jeg fyr på den. - Ikke så snilt sagt?- Guttungen begynte å grine, ja. Men nå er han blitt Brann-supporter. Noen laster skal overføres til neste slektsledd, sier Richard.- Dessuten lærer han jo å gå på tap, sier Selma.- Glemte du virkelig å poste guttungens bursdagsinvitasjoner?- Er du gal? Så klart ikke. Men én ting vil jeg si. Angående denne debatten om å prioritere fotballkamp foran fødsel. Der må jeg si meg helt enig med Ivar Hoff. Så klart den karen burde spilt kampen!EKTEPARET AARØ HAR måttet lage noen grunnregler for handleturene sine: Skriv alltid liste. Gå aldri på måfå. Nå svinser Selma i alle retninger. Kanskje noen nye blomster?- Det må i så fall bli en kaktus, svarer Richard. De har det med å bomme litt når det gjelder gaver til hverandre. Hun har fått en kjole som var hakket for liten til jul. Han har fått gulrotkake på bursdagen. Gaven i år: Romerbad og massasje.- Ble du glad?- Han sa i alle fall det, skynder Selma seg å svare.- Dere er ikke alltid så flinke å handle til hverandre?- Dette er litt påfallende, sier Richard.- For hver gang jeg kjøper klær til meg selv, så synes alle andre at de er kjempeflotte. Bortsett fra Selma. Når hun handler, derimot...- Jeg må kle deg litt ned. Jeg har jo giftet meg oppover, så det gjelder å sikre investeringen. Dårlige klær og en ufordelaktig framstilling i avisa trengs nok, svarer Selma. Som selv bruker «sinnssykt mye penger på klær».- Mange tusen kroner i uka. Minst, sier Richard.- Jo ... i ei travel uke så. Men jeg har jo mye fritid, forklarer Selma. Og forklarer:- Vi har egentlig et veldig typisk 50-tallsekteskap. Han går på jobb, jeg er hjemme og steller i huset. VI NÆRMER OSS SLUTTEN, og lurer oss forbi kassakøen. Heldigvis skal vi ikke plukke opp noen sovesofa, Selma lover å hente den seinere. Men det spørs om det blir noen sofa. Selma snakker nemlig ikke alltid like sant. Som da VG ga henne portrettplassen og fikk denne godbiten:«Jeg var jo juniornorgesmester i bordtennis i 1998. Det er nesten ingen som vet det.»- Nå får du si det som det er, krever Richard på vei hjem.- Hvis ikke gjør jeg det. Det er jo ikke i nærheten av sannheten. Men de slukte det rått.Og hvor mye av dette intervjuet som bør tas for god fisk, ja, det er høyst usikkert. En tilfeldig forbipasserende som så dem sitte der i en sofa fra Ikea, kunne faktisk tro de utgjorde et lykkelig par.- Idyll? Slik må vi ikke framstå, det blir jo helt feil. Ekteskapet har vært et sju år langt helvete, sier Richard. Han klapper sin kone på hodet.- Nei da, du er jo så snill atte.- Å! Kan de virkelig få lov å skrive det?

    pas@dagbladet.no