Uti min hage

Kan du spise en parodi?

Magasinets faste matskribent skriver også denne sommeren om livet på gården sin på Sørlandet.


I den svenske folkevisa «Uti vår hage»
er alt så enkelt. «Uti vår hage där växa blå bär.» Det vokser liljer, roser og vakre små blomster som byr opp til dans. Det er salvie, kruspersille og hjertefryd i den svenske sommerhagen. «Vill du mig något, så träffas vi där.»

Uti min hage er det mer som i den norske tv-serien. Du kjenner karakterene. Men det er noe skrudd over det kjente landskapet, og du skjønner nokså snart at det er tale om en absurd harselas. Når den pene damen snur seg viser det seg å være Bård Tufte Johansen med leppestift og tettsittende bluse. Der det skulle ha vokst en robust og uredd plante, står i stedet en skvetten Atle Antonsen med pålimt hestehale, eller Harald Eia med lusekofte og forrykt smil. «Vi hadde så store forhåpningar til deg, Arve Flensavåg, men du måtte ta din hatt og stokk og gå!»

Da jeg plantet i vår, var alt på stell. Jeg lagde et lite kart over kjøkkenhagen. Her er det sånn salat, her er det sånn. Litt rucola her, dill der, estragon rett under døra, fire typer squash, sju typer tomater og flere sorter erter. Da jeg kom tilbake for å nyte fruktene av mitt arbeid, hadde jeg stor glede av kartet. Dessverre var det mest en akademisk, eller i beste fall sentimental glede. På samme måte som en arkeolog som avdekker en gammel bosetning, brukte jeg kartet til å finne minnene om mine gode intensjoner. Kombinasjonen av forsommerens varme og tørke hadde gjort at bare de sterkeste plantene hadde overlevd. Og de sterkeste - det er alltid ugress. En tomatplante som hadde vært femten centimeter da jeg plantet den hadde rukket å vokse til - jeg fant fram en tommestokk for å være sikker på at øynene mine ikke bedro meg - fjorten og en halv centimeter. To rader med bondebønner var redusert til fem planter. Jeg måtte legge en ny og mindre ambisiøs plan: Redde det som reddes kan.

I bylivets logikk er alt tilgjengelig hele tida. Landlivets frustrasjon er at, selv når man investerer en god del arbeid, er det sjelden nok, og det hender titt og stadig at ingenting er tilgjengelig. Hønsene legger nesten ikke egg. Endene rømmer. Grønnsakshagen er en skandale. Den første tida blir jeg forfulgt av en forferdelig tanke, som aldri streifer meg når jeg lever som bymenneske: Hvis jeg skulle vært selvberget, hadde jeg dødd.

Men etter hvert som sommeren setter seg i kroppen, blir kravene mindre strenge. Når man ligger i hengekøya og drikker sider, er ikke selvberging førsteprioritet. Samtidig blir grøden større. Solbærbuskene mine lar seg ikke knekke av noe. Villbringebærene er ugress. Ferskentreet vokser i drivhuset og bryr seg lite om værforholdene utenfor. Squashplantene folder seg utover og skjuler alt det som ikke vokser rundt dem. Flere ulike squashsorter har overlevd, så jeg har både gule, grønne og stripete florentinske utgaver.

Ofte kjenner jeg den samme gleden som det eksnarkomane småbrukerparet Siv og Knut. Alt som dukker opp av jorda er en triumf, selv ting jeg vanligvis bryr meg lite om.

- Å babymais!

LIVET: Andreas og sønnen Hector (15 mnd.) nyter late sørlandsdager. Alle foto: METTE RANDEM
LIVET: Andreas og sønnen Hector (15 mnd.) nyter late sørlandsdager. Alle foto: METTE RANDEM Vis mer

De minste maisplantene har ikke nubbesjans til å bli voksne, men de smaker søtt og deilig. Alle fire minikolbene.

Årets store suksess er uten tvil ertene. De trenger ikke mer enn en pinne før de skynder seg oppover, oppover. Ikke lenge etter produserer de nok til å kreve plukking hver eneste dag.

- Du er jammen glad i erter, sier en venn som kommer på besøk, halvveis ertende.

Han aner ikke hvor glad jeg er over at jeg i det minste har for mye av noe.

Heldigvis er det også slik at man noen ganger får hjelp der man minst forventer og fortjener det. En dag får jeg et tips om at Anda Iloveyoudarling, den rømte moskusanda med de imponerende flygeegenskapene, holder til like ved naboens låve. I stedet for å godsnakke med den og lokke den med meg, kommer jeg langsomt opp mot den med iskald besluttsomhet, og før den skjønner seg på mine intensjoner har jeg kastet meg over den med et godt tak rundt halsen. Etter å ha vingestekket og fôret den, blir den raskt forsonet med sin skjebne. Det er en suksess som er med på å snu landlivets kretsløp i riktig retning. Sammen med Anda Liana går han og spiser snegler utenfor gjerdet til kjøkkenhagen, så de få salatene som har klart seg får vokse i fred.

SVINEKNOKE MED ERTER

Svineknoke er latterlig billig og utrolig takknemlig mat å tilberede; varmende på hustrige sommerdager og behagelig lite krevende på varme dager. Litt tid og moderat varme, så har du ekte, enkel husmannskost med masse smak.

Det selges både fersk, saltet og røykt svineknoke. I denne retten synes jeg det er best med den ferske - men det går også fint med de andre.

Uti min hage

Det beste er å tilberede retten i ei panne med lokk. Du kan også bruke ei gryte.

Nok til 2

1 svineknoke

2 løk

2 fedd hvitløk, hakket

1 ss smør

1 laurbærblad

2 dl hvitvin, eller eplejuice

300 gram erter

Eventuelt litt mynte

Del svineknoken i to på langs. Du trenger ikke å gjøre noen nøyaktig jobb, bare sørge for å få åpnet den opp. Del løken i båter. Stek svineknoken på middels varme i ti minutters tid. Ha i løk, hvitløk og laurbærblad og skru ned varmen til lav. La småsurre i omtrent et kvarter, til løken er myk og gyllenbrun. Hell over litt vin eller eplejuice, sett på lokk og la småkoke i 40 minutter til én time på lav varme. Smak til med salt, og litt eddik hvis du vil ha en friskere smak, gjerne eplesidereddik.

Like før du skal servere, ha i erter. La småputre i fem minutters tid. Strø over litt mynte og server.

FERSKEN MED BRINGEBÆR

Fersken fra egen hage er noe helt spesielt, naturligvis. De modner på treet, blir vidunderlig søte og lar seg skrelle - nærmest avkle - med en enkel bevegelse. En frisk dessert. Noen ganger serverer jeg med litt rømme, sammen med frøene fra en halv vaniljestang.

Nok til 4

4 modne fersken, flådd og delt i mindre biter

200-300 gram bringebær

2-4 ss sukker

Bland sammen og la stå noen minutter før du serverer.

SOMMERRISOTTO MED SQUASH, BØNNER OG ERTER

Risotto er en perfekt rett for alle som dyrker litt, en fin måte å få bruk for en rekke ulike urter og en håndfull av noen egendyrkede grønnsaker - sammen med litt kjøpeting.

Hvis du orker å koke kraft på restene av gårsdagens middag - kylling- eller kotelettbein, kanskje aller helst andebein - så er det godt. Hvis ikke kan du bruke kyllingbuljongterninger eller flytende buljong blandet med vann.

Det beste er å bruke risottoris, men på sommeren er det lov å bruke det man har; grøtris gir ikke det samme resultatet, men det blir også godt.

Nok til 4

400 gram risottoris

1 løk, finhakket

2-4 fedd hvitløk, finhakket

2 ss olje

1 laurbærblad

1,5 dl hvitvin, eller 2 ss hvitvinseddik pluss 1 dl vann

1 liter kokende kraft

1 liten squash, hakket

200 gram erter

2 gulrøtter, hakket

2-3 ss friske urter, hakket

100 gram parmesan, revet

2-3 ss smør

Bruk en dyp stekepanne eller ei vid gryte. Stek løk og hvitløk i olje i to minutters tid. Ha i risen og surr den rundt i panna i ett minutt. Skru ned varmen til middels lav. Ha i hvitvin og la koke til den nesten er fordampet, mens du hele tida rører rundt. Spe på med kraft, et par desiliter av gangen. Rør hyppig rundt hele tida. Det er opp til deg om du velger å se på det som kjedelig eller stemningsfullt - men det må gjøres hvis resultatet skal bli bra. Når du har spedd med all kraften og den har fordampet, er det på tide å smake på risen. Hvis den fortsatt er hard, spe med litt vann i stedet.

Når risen begynner å bli ferdig, ha i grønnsakene og la koke i 4-6 minutter. Like før du skal servere, vend inn urter, parmesan og smør. ■

avi@dagbladet.no

HAGETANKER: Hadde Andreas Viestad overlevd selvberging? Neppe, mener han selv - med kjøkkenhagen anno 2008 som et synlig bevis.
SOMMERMAT: Svineknoke er enkelt å tilberede, billig og kjapt.
MAN TAGER: Hva man hager i haven. Og det er kanskje fersken og bringebær?
HAGEMIKS: Resten av hagens herligheter kan du bruke i en risotto.