Valget er tatt

Menyen på Nobilis er så liten at man må ta det man får. Heldigvis smaker det godt.

- FLAKS AT DAGENS meny falt i smak. For her var det ikke mye å velge mellom, sa Fredag da servitøren på Nobilis forsvant med krittavla hvor restaurantens få retter var listet opp.

Da hadde hun forklart at dagens meny til 375 kroner besto av fiskesuppe, paté, hovedrett av fisk eller kjøtt samt dessert fra dessertvogna. I tillegg kunne kjøkkenet by på en pizza eller dagens husmannskost. Og det var det.

- Ideen er grei nok. Resultatet pleier å bli bra når kjøkkenet tilbyr noen få retter ut fra dagens beste råvarer. Dessuten er det åpenbart en økonomisk måte å drive restaurant på. En firerettes meny til 375 kroner er overkommelig. Likevel kunne de tatt seg råd til å gi spisegjestene noen flere alternativer, mente Robinson.

NOBILIS har et inngangsparti som er det staselige navnet verdig. En rød baldakin - slik vi ser i alle tv-serier fra New York - leder inn til det ombygde lokalet hvor restauranten Millennium tidligere lå. Nå er stedet overtatt av Joakim Varner, som også driver naborestauranten Maneo rett rundt hjørnet i Bogstadveien. Klientellet i baren og rundt bordene i restauranten er unge voksne som ser ut til å ha lagt igjen mye penger i strøkets motebutikker.

- Det spørs om godt voksne hadde følt seg like vel her, sa Fredag med et blikk på cosmopolitandrikkende venninnegjenger.

- De hadde sikkert likt musikken, mente Robinson, som syntes det var hyggelig å bli traktert med franske trekkspilltoner fra en lys levende musiker. Seinere på kvelden forsvant musikeren og ble erstattet med hipp klubbmusikk.

TO SIDER AV SAMME SMAK måtte det bli når Robinson og Fredag spiste det samme gjennom store deler av måltidet. Til fiskesuppa som innledet måltidet, anbefalte servitøren et glass Chab-lis Cuvée La Chablisienne. Det skulle hun ikke gjort.

- Dårlig match. Vinen forsvinner til den kraftige, mørke fiskesuppa, sa Fredag.

- Enig, sa Robinson. - Men selve suppa er det ikke noe galt med. Det er fint å få noe annet enn tradisjonell, hvit fiskesuppe for en gangs skyld. Denne smaker både hummer og safran, selv om det var skrint med fisk i suppebollen.

Den andre lille forretten var en bit landpaté av grovmalt lammekjøtt, servert med ruccola.

- Så godt kan paté være når konsistensen ikke likner Stabburets leverpostei, sa Fredag fornøyd.

PÅ VINKARTET som Robinson og Fredag fikk presentert ved ankomsten, sto det Maneo. Og muligens rimer utvalget bedre med menyen på Maneo. For her finnes viner til både 1000 og 2000 kroner. Ikke helt i stil med den enkle og rimelige menyen på Nobilis. Til alt hell for shoppingslunkne lommebøker finnes også billigere alternativer. Servitøren anbefalte en rød italiener, en Papagena Barbera d\'Alba (450 kr) til resten av måltidet. Denne gangen var anbefalingen riktig. Vinen passet godt til det fete lammekjøttet i pateen og til dagens hovedretter, lammefilet med ovnsbakte grønnsaker og skinnstekt torsk på soppseng.

KOKKEN SELV kom ut fra det åpne kjøkkenet og serverte hovedrettene. Fisk og kjøtt lå dandert i hver sin ende av et stort blankt fat. Sausen til lammet kom i en egen liten sausekjele.

- En «demiglace» med rødvin og tyttebær, forklarte kokken smilende og ønsket god appetitt.

- Lammefilet smaker nesten litt vilt når den er på sitt beste, sa Robinson forventningsfullt. Og ble ikke skuffet.

- Kjøttet er mørt, rosastekt, saftig og smaksrikt. Nesten så man kjenner smaken av lyng og hei, lød dommen.

- Og «demiglacen»? spurte en ironisk Fredag, som mener det er et jålete navn på saus.

- Blank og fin, med konsentrert, sterk smak. Skal det kanskje være en skvett til torsken? svarte Robinson.

MEN TORSKEN klarte seg utmerket på egen hånd. Sprøstekt på skinnsiden, kritthvit, saftig og fast i fisken.

- Det stekte skinnet er en nydelig kontrast til den milde fiskesmaken. Og saus savnes ikke når det er raust med stekt sopp og fyldig potetmos på tallerkenen, mente Fredag.

Interiøret på Nobilis er en miks av nytt og gammelt. Mørkt tre, tunge stoler i 1800-tallsstil, svarte blonder foran vinduene, silkeputer på veggen, lysekrone i taket og moderne lamper over bordene.

- Dessertvogna passer godt inn i konseptet, sa Robinson da servitøren kom kjørende med godsakene. Ei mørk sjokoladekake med vaniljeis og mangosorbé fristet på begge sider av bordet. Pæreterte og fruktsalat fikk stå igjen på vogna.

- Full klaff igjen, konstaterte Fredag over sjokoladekaka.

- Og det skulle bare mangle, sa Robinson. - Med så få retter på menyen bør kjøkkenet levere nobel vare hele veien.

UFORMELT:</B> Nobilis satser på enkel, ujålete mat og avslappet miljø.