Valutaspekulantene

Hvor lykkelig blir vi egentlig av å ha rumpa full av penger?

Først registrere seg med ID-kort. Få personlig kode. Og piip-piip stige inn i en hermetisk lukket sluse, som så vidt har plass til en person av gangen og kan minne om et dusjkabinett, bare med skuddsikkert glass.

Så: Bort en gang og inn i en heis. Ned to etasjer.

Og der, i enden av en ny korridor: Velkommen til hjertet i nasjonens pengesystem. Til Norges Banks hvelv, det nærmeste du kommer Onkel Skrues binge utenfor tegneserierutene. Det er her andre banker henter kontantene de skal distribuere videre til deg og meg. 400 millioner kroner i tusenlapper - plastpakket i to paller - er for anledningen kjørt fram av en truck i forrommet. Magasinet har fått oppfylt ønsket om å gjøre et intervju i nærheten av svimlende store summer. Vi har nemlig et minst like stort spørsmål å stille:

Hvordan kan det ha seg at rike, velfødde nordmenn ikke er de aller lykkeligste i hele verden?

 - Åh, det er lett å smile til fotografen nå, altså.

Psykolog, BI-lektor og forfatter av boka «Penger og sjel», Per Espen Stoknes (41), bykser som en guttunge opp på en av de to pallene med tusenlapper. Han fniser, lukker øynene og trekker pusten dypt inn gjennom nesa.

- Mmm, lukter 400 millioner kroner noe? Duften av størkna mannssvette, slik som Åsmund O. Vinje sa? Aha. Disse sedlene har visst aldri vært i sirkulasjon. De kommer rett fra trykkeriet og ble produsert klokka ti over ti den 14. februar for tre år siden, leser jeg her på etiketten.

Ved siden av ham, på en nøyaktig like verdifull pall, har professor i filosofi Øyvind Rabbås (49) tatt plass.

400 millioner kroner: Sittende på hver
sin pall med 200 millioner kroner i Norges
bank, innrømmer filosof Øyvind Rabbås
(t.v.) og psykolog Per Espen Stoknes at
lykken kan kjøpes for penger. Vi må bare
innføre noen nye valutaer først.
400 millioner kroner: Sittende på hver sin pall med 200 millioner kroner i Norges bank, innrømmer filosof Øyvind Rabbås (t.v.) og psykolog Per Espen Stoknes at lykken kan kjøpes for penger. Vi må bare innføre noen nye valutaer først. Vis mer

Han forsker på det gode liv gjennom det såkalte Oslo Happiness Project og er, i likhet med Stoknes, opptatt av sammenhengen mellom penger og lykke. Eller rettere: Mangelen på en direkte link mellom de to.

- Det er noe absurd over hvilken kjøpekraft jeg har under rumpa akkurat nå. Bare en liten favn av disse papirlappene er nok til en enebolig. Likevel kan ikke 200 millioner kroner omsettes 1:1 i livskvalitet, sier Rabbås.

I boka «Jakten på den norske lykken», som kommer ut i begynnelsen av juli, påpeker statsviter Ottar Hellevik at rike mennesker generelt er lykkeligere enn fattige her i landet. Gjennom prosjektet Norsk monitor har til sammen 40 000 nordmenn latt seg intervjue siden 1984. Lenge viste svarene vi ikke ble mer fornøyde selv om vi ble rikere. De siste fire åra har imidlertid lykkefølelsen gått noe opp, ifølge undersøkelsen.

- Vi er blitt mindre opptatt av materielle ting. Dermed tjener flere nok til å ha det forbruket de ønsker seg, forklarer Hellevik.

Imidlertid blir vi ikke like mye lykkeligere som den økonomiske veksten skulle tilsi.

- Gevinsten av å få bedre råd blir delvis nøytralisert av at vi hele tiden sammenlikner oss med andre som også får mer å rutte med og at vi raskt blir vant til å forbedringene, sier han.

Globalt troner Norge ikke helt der oppe på lykketoppen, slik vi kanskje skulle tro.

- Både Danmark, Irland og fattige Puerto Rico er lykkeligere enn oss. Det viser internasjonale undersøkelser der folks tilfredshet måles gjennom spørreskjemaer, hjerneskanning og mengden av stresshormonet kortisol i blodet. For Norges del tyder indirekte indikatorer som selvmordsstatistikk, kriminalitet og alkoholisme på at vi sliter med mange av de samme lykkehemmerne som på 1960-tallet, selv om BNP er flerdoblet siden da, mener Per Espen Stoknes.

Funn i internasjonal lykkeforskning: Mennesker blir lykkeligere for hver ekstra krone vi får - helt til inntekten per hode bikker cirka 140 000. Da har vi penger nok til å spise oss mette, få klær på kroppen og et sted å sove. Utover denne moderate summen har regelen vært at lykken ikke lenger stiger proporsjonalt med saldoen.

- Selv nordmenn på sosialtrygd eller minstepensjonister i Norge er blant verdens ti prosent rikeste. Alle som har en årslønn over 240 000 hører med blant de én prosent rikeste, påpeker Stoknes.

Så hvorfor slutter vi på et eller annet tidspunkt å fryde oss like intenst over pengene?

- Nytelsens verste fiende er kjedsomheten, tror lykkefilosof Rabbås.

- Nordmenn er et surmulende folk. Å sitte på en pall med penger er gøy fordi det er første gang, men selv etter ti minutter, oppleves det som mindre spektakulært, erkjenner Stoknes.

Han hopper ned og planter beina i gulvet.

- Det er ikke nok å være rik. For å kjenne lykkefølelse, trenger vi å føle oss rikere enn noen, helst naboen, sier Stoknes.

Rabbås klatrer litt forsiktigere ned fra millionene.

- Hvis jeg har fått lønnsøkning på 20 000 kroner, men naboen har fått 40 000, tenker jeg «filler’n, så dårlig», nikker han.

Også de superrike kan kjenne det på denne måten. Tenkerne humrer når de ser for seg Kjell Inge Røkke furte fordi John Fredriksens Frontline-aksjer går fram på børsen, mens Aker-kursen står stille.

Til glede for både Røkke og Fredriksen og deg og meg: BI-forsker Per Espen Stoknes mener han har en løsning på dilemmaet:

- For å bli lykkeligere, må vi utvide økonomien med flere pengesorter som oppmuntrer andre verdier enn de reint finansielle. Jeg foreslår at hver enkelt av oss får tre kolonner på kontorutskriften: En for vanlige kroner. En for sosialkroner. Og en for naturkroner, sier han.

Stoknes har allerede fått laget dummyer til nye sedler: Når du bidrar til Røde Kors, kulturarbeid eller nabolagets velforening, kan du gjøre deg fortjent til en rød 200-lapp med sosialkroner. Disse kan igjen omsettes i andre tjenester, for eksempel barnevakt. Avbestiller du flybillettene til New York og heller legger langhelga til Nordmarka, vil du kjapt spare inn et par grønne naturhundrelapper.

- På denne måten blir totalinnsatsen og belastningen den enkelte gjør for fellesskapet synliggjort. Ved slutten av hvert år får de som har positiv saldo av natur-og sosialkroner, skattefordeler. Mens de som går i minus, får en real smell, drømmer Stoknes.

- I antikken ble penger ansett som vulgært. Da var det ære man konkurrerte om, minner Rabbås.

Men kors på halsen: Hvis lykkejegerne fikk ta med seg 200 millioner kroner hver fra Statens pengebinge, kunne de ikke funnet noe å bruke dem på som ville gjort dem ørlite mer tilfreds med livet?

- Jeg ville invitert verdens fremste filosofiforskere til en ukes symposium i Bellagio ved Comosjøen i Italia. Nord for Milano, akkurat der Alpene begynner, skulle vi diskutert antikkens forståelse av det gode liv i skjønne omgivelser, sier filosof Rabbås.

Psykolog Stoknes tror på sin side at han ville blitt litt mindre lykkelig av å ha så mange penger hjemme i leiligheten sin.

- Mange rike bekymrer seg for å bli plyndret, lurt eller utpresset, påpeker han.

Men han skulle nok kommet seg over angsten. Og da ...

- Da ville jeg reddet jorda. Jeg vet om noen klimateknologier som jeg ville blitt oppriktig glad over å investere store summer i. ■

tlo@dagbladet.no