Vant retten til å dø

Britisk høyesterett har i en oppsiktssvekkende kjennelse bestemt at 43-årige «Miss B» skal få koblet fra maskinen som holder liv i henne. Er det en menneskerett å få dø?

Magasinet på Nett fortalte for to uker siden om den 43 år gamle britiske kvinnen som kun er kjent som «Miss B». Hun er lam fra halsen og ned, og har tryglet rettsvesenet om å få avslutte livet. Fredag vant hun retten til å dø. Etter en hjerneblødning for ett år siden har «Miss B» ligget i en surstoffmaskin, ute av stand til å puste eller bevege seg ved egen hjelp. Kvinnen er ved full bevissthet, og helt siden hun fikk vite at hun hadde under én prosent sjanse til å bli bedre har hun bedt om å få dø. I ett år har kvinnens kamp blitt stanset av samfunnets prinsipper om at livet er hellig. Legene nekter å etterkomme dødsønsket på grunn av yrkesetiske hensyn. De mente hun måtte gjennomgå en form for rehabilitering for å se om hun hadde mulighet til å øke livskvaliteten. Først da mente behandlingsapparatet at hun kunne ta en slik avgjørelse. Lavere rettsinstanser kom fram til at «Miss B» ikke skulle få dø, og saken har blitt anket helt opp til øverste domstolsmyndighet. Nå har høyesterett kommet fram til en oppsiktsvekkende kjennelse, etter å ha fått høre kvinnens vitneprov via video fra sykehussenga. Nå har «Miss B» vunnet den lange kampen. Fredag formiddag ble det klart at «Miss B» skal få sitt dødsønske oppfylt, melder britske nyhetsbyråer.Storbritannia har ingen lovfestet rett til passiv dødshjelp, men retten har likevel gitt tillatelse i over 20 tilfeller siden 1993. Da har livsnødvendig legebehandling blitt stanset i håpløse tilfeller, hovedsakelig hjernedøde pasienter. Dommer Elizabeth Butler Sloss uttaler på vegne av retten at avgjørelsen gir «Miss B» rett til å dø fredelig og med verdighet, melder BBC. Den britiske legeforeningens etiske råd har tidligere sagt at voksne mennesker helt klart har rett til å bestemme over sin egen medisinske behandling, men stiller spørsmål til hvorvidt en pasient virkelig er i stand til å vurdere sin egen tilstand og behandling. - Legene har mange ganger sett at pasienter ombestemmer seg. Tid er en vesentlig faktor i slike saker, har rådets leder, Vivienne Nathanson, uttalt til BBC. I august i fjor kom to psykiatere fram til at «Miss B» var tilregnelig, og fullt ut i stand til å ta avgjørelser om egen framtid. I retten fortalte kvinnen selv at til tross for disse uttalelsene fra sakkyndige var det ingen som tok hensyn til hennes ønsker og vilje. Høyesteretts avgjørelse fastholder prinsippet om at mentalt friske mennesker har rett til å bestemme over egen behandling. «Miss B» kan nå bli overflyttet til et sykehus der det finnes leger som er villige til å utføre hennes største ønske. Debatten om dødshjelp raser nå over Storbritannia. Dilemmaet oppstår når et menneske rammes av uhelbredelig sykdom, og har sterke smerter som ikke kan lindres. Kan en lege under slike omstendigheter, dersom pasienten ber om det, hjelpe pasienten å dø? I Norge og i de fleste andre land er svaret nei. Men spørsmålet om mennesker har rett til å dø, eller plikt til å leve, er stadig like aktuelt. Saken om «Miss B» er andre gang på kort tid at en dødsyk person anker avslag på dødshjelp inn for britisk høyesterett. Tidligere denne uka skrev Magasinet på Nett om dødssyke Diane Pretty (43), som er nektet å få hjelp av ektemannen til å ta sitt eget liv. Diane lider av den uhelbredelige nervesykdommen MND (motor neurone disease). Hun blir gradvis fratatt evnen til å snakke, bevege seg og å kommunisere. I dag er hun lam fra nakken og ned, og tilstanden kan ikke reverseres. Diane kan ikke snakke, og må få næring gjennom en sonde. Legene antar at det bare er noen måneder igjen før sykdommen tar livet av tobarnsmoren. Ekteparet Pretty har gått gjennom tre britiske rettsinstanser for at Brian skal få hjelpe kona å dø, uten resultater. Statsadvokaten har konkludert med at en slik handling er straffbar i henhold til britisk straffelov, til tross for «de tragiske omstendighetene rundt sykdomssituasjonen». Brian vil derfor ikke bli fritatt for straff dersom han gjennomfører dødshjelpen, og kan i verste fall få 14 års fengsel om han oppfyller Dianes ønske. Etter at også høyesterett sa tvert nei til Diane dødsønske klaget Diane og Brian avgjørelsen inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. De mener britiske myndigheter har brutt flere paragrafer i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen fra 1950, som Storbritannia har forpliktet seg til å følge. Diane hevder at retten til liv kun blir en meningsløs frase dersom den ikke følges av en tilsvarende rett til å dø. Tirsdag denne uka kom Dianes sak opp for Menneskerettighetsdomstolen. Den fikk hastebehandling på grunn av hennes sykdomstilstand. Hun smilte til dommere, advokater og publikum da Brian trillet henne inn i rettssalen i rullestol. Philip Havers, som representerer Diane i Strasbourg, sa til retten at denne saken handler om en modig, besluttsom og døende kvinne. Han hevdet at Pretty går en nedverdigende og uverdig død i møte. - Hun ønsker å unngå en slik død. Ifølge engelsk lov hadde hun vært fri til å ta sitt eget liv dersom hun fysisk hadde vært i stand til det, uten hjelp fra andre. Men hun kan ikke gjøre dette fordi hun er funksjonshemmet. For å unngå lidelse, nedverdigelse og uverdighet, trenger hun hjelp til å avslutte livet, sa Havers. - Hun er ikke sårbar, og har ikke behov for beskyttelse. Hennes død er like om hjørnet, og er uunngåelig. Dersom sykdommen får gå sin gang, vil hun lide en uverdig død. Dette kan unngås, var Philip Havers budskap til dommerne i Strasbourg. En kjennelse i Diane-saken er ikke ventet før om halvannen uke. Det knyttes stor spenning til utfallet. Det er ingen ankemuligheter når Menneskerettighetsdomstolen har avsagt sin endelige dom. Hva mener du? Bør uhelbredelig syke mennesker ha rett til å få dø? solvi.glendrange@dagbladet.no

<HLF>Til Strasbourg:</HLF> Diane Pretty ønsker å få gjennomført et assistert selvmord, men ektemannen har blitt nektet å hjelpe henne av britisk rettsvesen. Nå behandler Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg saken hennes.