- Vår ambassade setter folk i fare

USAs ambassadør John Doyle Ong snakker ut i Dagbladet.no.

- Deres olje og gass vil gjøre at fremtidige ambassadører vil se på min jobb som den fremste, sier avtroppende USA-ambassadør John Doyle Ong (72) til Dagbladet.no.

I dag reiser han hjem etter nesten fire år som president George Bush\' representant i Norge. I mars 2003 ble han landskjent da han med et uvanlig brak kastet seg inn i norsk innenrikspolitikk da Irak-debatten raste som verst, og Norges nei til krigsdeltagelse syntes å være avgjort.

Med det de fleste oppfattet som en trussel talte ambassadør Ong følgende ord:

«Når en venn du har hatt hele livet sier nei til å gjøre deg en tjeneste, forandrer vennskapet seg. Vi blir ikke hevngjerrige, men er ikke lenger klare til å komme til unnsetning hvis han trenger hjelp. (...) Vennskapet blir aldri det samme igjen»

ORDENE SOM FALT fra talerstolen i det Norskamerikanske handelskammer skapte furore, og dagen etter satt statsminister Kjell Magne Bondevik i telefonen med Ongs sjef, president George Bush.

- Det er alltid moro å sjokkere folk. Men jeg var den gangen veldig opptatt med å overbevise Bondevik om å være med på den militære kampanjen i Irak, noe jeg og flere andre ikke klarte, forteller Ong.

Ambassadøren sier han reagerte på hvordan politikere og analytikere gikk ut i media og påstod at norsk Irak-deltagelse eller ikke, ville være likegyldig i forholdet mellom Norge og USA.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det følte jeg var galt. Jeg mente at et nei til deltagelse kunne føre til varig svekkelse i forholdet, og at dette var noe folk burde tenke over. Og jeg forventet en reaksjon, spesielt i media, men ikke på langt nær en så voldsom reaksjon som det ble. Jeg tror dette var noe man i Norge ikke ville høre eller tenke på, sier Ong.

Han avviser at talen var ment som en trussel, og sier det bare var en henstilling til folket om å tenke gjennom konsekvensene.

- Og ser en tilbake på dette i dag, tror jeg ikke Norges avgjørelse fikk konsekvenser. Beslutningen om å ikke delta ble akseptert av vår regjering, og det har ikke fått noen innflytelse på vårt forhold, sier Ong.

NÅ ER DET GASS som opptar ambassadøren mest. Han mener norsk satsing på gass og Snøhvit-utbyggingen vil utgjøre en milepæl i det norskamerikanske forholdet.

- Behovet for gass øker hos oss. Vi trenger økt import av naturgass, og Norge er fremst på teknologi som muliggjør transport av flytende naturgass på skip, sier Ong til Dagbladet.no.

Han sier de første gasstransportene fra Snøhvit vil gå til Cove Point i Baltimore. Norge skal levere hele seks prosent av supermaktens gassbehov.

- Og om ti år ser vi for oss at denne prosenten vil øke, sier Ong.

DERMED BLIR NORDOMRÅDENE et viktig tema også for USA etter den kalde krigen. Men om det betyr støtte for Norges syn i grensestriden med Russland er høyst usikkert. Russland har på få år slått seg opp som verdens nest største olje- og gasseksportør med god margin ned til Norge på tredjeplass. Derfor, når vi spør, våkner diplomaten i Ong.

- Vi har mye å vinne på å se både Norge og Russland bli storeksportører av olje og flytende naturgass til USA. Norge har store reserver og Russland har sannsynligvis større reserver. Men her er det ikke snakk om at vi vil støtte Norge fremfor Russland eller omvendt. Vi vil jobbe med begge. Norge og Russland har et bilateralt samarbeid som vi til en viss grad ikke har noe med å blande oss i. Men vi vil oppmuntre begge land til å samarbeide med hverandre og med oss. For Norge og Russland har hva vi trenger, og vi har markedet, sier Ong.

- Mer enn noen gang varsler dette behovet for et trilateralt samarbeid mellom Norge, Russland og USA på utvinningen av olje og gass i Barentshavet. Og vi er oppmuntret av at det nå er tydelige bevegelser i grenseforhandlingene mellom Norge og Russland, for uten en avklaring her, forblir den såkalte gråsonen utilgjengelig for søk og utvinning av olje og gass, sier ambassadøren til Dagbladet.no.

- Hva med Svalbard?

- Det er et mer komplisert spørsmål. Vi har våre interesser der, og har blant andre signert Svalbard-traktaten av 1922. Vår regjering har ikke valgt side i denne saken ennå. Her er det ikke i like stor grad snakk om olje og gass, men jeg er sikker på at Norge kan forvente rettferdig behandling av signaturstatene, inkludert oss, men det er alt jeg kan si på dette tidspunktet, svarer ambassadør Ong.

NORGE ER IKKE EN LILLEPUTT fastholder ambassadøren. Han gjentar at jobben som ambassadør i Norge vil bli sett på som en av de fremste postene i amerikansk utenrikstjeneste i årene som kommer. Først og fremst på grunn av olje og gass, men også på grunn av fredsdiplomatiet som har en merkverdig tendens til å involvere Norge - eller snarere omvendt.

- Jeg har beskyldt norsk UD for å være diplomatisk hyperaktive. Det finnes knapt en krise i verden Norge ikke involverer seg i. Men til dette vil jeg si at Norges initiativ alltid er i tråd med USAs utenrikspolitiske målsetninger. Og Norge kan i mange tilfeller gjøre det vi ikke kan på grunn av hvem dere er, og hvem vi er.

- Hvem er vi?

- Norge er et langt mindre truende land enn oss. USA er ikke bare en supermakt, men noen ganger kanskje også overagressive, så folk kan fort bli skeptiske til oss, noe de ikke blir overfor Norge. Norge er en velstående, generøs og fredelig nasjon uten kolonifortid, så dette landet er nesten unikt tilpasset rollen dere ønsker å inneha, sier Ong til Dagbladet.no.

For å understreke betydningen Norge har i USA, sammenligner han ambassadens størrelse. Mens amerikanske ambassader i andre smånasjoner med 4-5 millioner innbyggere må nøye seg med 50 ansatte, har den norske over 200.

- Det sier litt om hvor mye som egentlig pågår mellom våre to land, sier han.

ONSDAG PROTESTERTE BARN og voksne mot den amerikanske ambassaden i Oslo. Mange hevder de er redde for et terrormål midt i Oslo sentrum, og vil ha den vekk, sammen med de høye gjerdene, betongsikringene, og bevæpnede politifolk.

- Jeg er helt enige med dem. Ambassadens beliggenhet setter folk i fare. Jeg er ansvarlig for 200 ansattes liv, og det alene er en stor bekymring slik ting er nå, sier Ong til Dagbladet.no.

Ambassadøren sier han er den første til å innrømme at ambassaden er en risiko. En stor risiko som han lenge har ønsket å gjøre noe med. Men ambassaden, som for lengst har ytret ønske om å bygge i Husebyskogen, venter på Oslo kommune.

- Vi har signert en kjøpsavtale med forsvaret om å kjøpe tomten på Huseby. Men forutsetningen er at området blir omregulert fra friluftsområde til diplomatisk område. Så vidt jeg vet skal det opp til behandling 7. desember.

Får ambassaden grønt lys av kommunen, kan ny ambassade være innflytningsklar sommeren 2008.

- Derfor vil dessverre ambassaden forbli en risiko i Oslo sentrum noen år til, medgir Ong.

SELV OVERLATER HAN ansvaret til Benson K. Whitney fra Minnesota, som er utnevnt til ny ambassadør i Norge.

72-åringen Ong har ikke tenkt å pensjonere seg, og vil bruke tiden til å gjennomgå flere løse jobbtilbud fra venner og bekjente. Han sier det er med vemod han forlater posten i Oslo. Og han er fast på at det ikke blir siste gangen han setter beina på norsk jord.

- Jeg har fått en invitasjon fra hans majestet Kong Harald. Og jeg har planer om å se åpningsforestillingen på det nye operahuset i Bjørvika. Og får jeg en invitasjon, legger jeg gjerne ned grunnsteinen på det nye ambassadebygget. Dessuten fikk jeg alt for liten tid til jakt og fiske, forteller han.

- Noe du ikke vil savne?

- Jeg vil definitivt spise mindre laks når jeg kommer hjem, humrer han.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

AVSKJED MED ET SMIL: I dag forlater avtroppende ambassadør John Doyle Ong (72) Norge. Dagbladet.no fikk det siste intervjuet med mannen som satte innenrikspolitisk dagsorden etter sin tale om Norge og Irak.