Var dette sentrum i Norge?

Nye funn kan tyde på at Norges sentrum lå i ei lita bygd i Trøndelag. På Østlandet avfeies det.

DET FØRSTE SPADETAKET ER IKKE TATT. - Det er veeeldig stort! Jeg har aldri vært borti noe så stort! Arkeolog og førsteamanuensis og trønder Lars Stenvik er Norges fremste på det som ligger i jorda i Stiklestad i Nord-Trøndelag. Det var her det berømte slaget sto, Hellige Olav ble drept her for 974 år siden: 29. juli 1030. Og nå har de funnet ut at det ligger en diger steinkiste i en av de mange gravhaugene her. Det brygger opp til kongekrangel med østlendingene. DIGERT. Det er storfolk som ble begravd her. Muligens er det snakk om en konge, i alle fall var han en riking. I Adresseavisen blir det kalt vekselvis «kongegrav» og «høvdinggrav». Trønder-Avisa melder at «Historien må omskrives». - Vi vet ikke hvem som er gravlagt her, men at det er en høvdinggrav er åpenbart. Størrelsen på haugene er mellom førti og femti meter, og høyden er mellom fem og sju. Ingen vanlig bonde ble gravlagt slik, fortsetter Stenvik. TAR ROTTA PÅ BORRE. Det er funnet 11 store gravhauger på Stiklestad, i tillegg til en stort antall mindre. Dermed vil trønderne skrive om pensum. Stenvik er sikker i sin sak: Dette er den største samlingene med gravhauger i hele Norge og det viser at det var her, og ikke i Vestfold landets maktsentrum lå. Så langt er det ikke gjort utgravninger. Geolog Richard Binns fant steinkista med et gradiometer, et apparat som registrerer variasjoner i de magnetiske forholdene under overflata. Undersøkelsene tyder også på at det ligger et skip i en av gravene, det som trolig er baugen på en femti meter lang båt skimtes. Det er også funnet rester etter et langhus. OVERSETT. Og selvfølgelig brisker trønderne seg om dagen. Vestfoldingene har skrytt av sine ruvende gravhauger på Borre, for lengst utgravd. I 1852 ble Borreskipet på 21 meter funnet her. På hedemarken er de like stolte over funnene som har vist at Åkersvika var som et maktsentrum å regne. Steinhellene i jorda på Stiklestad er satt sammen til et gravkammer på seks kvadratmeter, «enormt» i denne sammenhengen. - Det skal noe til for å få dem til å tro at det finnes noe nord for Dovre, vet du, ler trønderen Stenvik. Han selv har hatt mistanker i lengre tid, men nå har han noe mer håndfast som støtter opp om trønderteoriene. - Stiklestad er en spesiell plass, dette viser at det var viktig for kong Olav å komme hit og ta kontrollen, sier Stenvik. Han mener det var her motstanderne til kongen bodde, de som hindret ham i å legge Norge under seg. SØR FOR DOVRE er ikke begeistringen like stor. Claus Krag, professor i historie ved Høgskolen i Telemark har en annen forklaring på hvorfor kong Olav kom nettopp hit. Kongen hadde ingen flåte og måtte gå til fots fra Sverige. - Det er jo en logisk forklaring på at slaget sto her. To hærer som skal slåss må møtes et sted, det er ikke mer mystisk enn det. Olav kom ikke for å erobre Stiklestad, han forsøkte å ta Norge, sier østlendingen Krag. UINTERESSERT I STIKLESTAD. Olavs motstandere var høvdinger fra hele norskekysten sammen med inntrønderske bønder støttet av danskekongen. I flere sagaer står det at Olav vurderte å ta Viken, men det ble uaktuelt fordi motstanderne var for sterke der. Dermed gikk han nordover, for sjansene var bedre i Trøndelag. - Maktsenteret her var ikke Stiklestad. Det var Nidaros, en viktig og sentral by i Norge på 1000-tallet. Når Olav kom for å erobre her var det først for å ta Trøndelag og dernest neste ledd i planen: Hele Norge, sier professor Krag. - Om Olav ikke hadde dødd i slaget på Stiklestad ville han ikke ha blitt på Stiklestad. Han ville fortsatt med erobringen av Norge, slår Krag fast. SAINT JA. - Han måtte bekjempe motstanden her i området før han kunne kalle seg konge, sier arkeolog Eskil Følstad ved Stiklestad nasjonale kultursenter, også trønder. Han legger ikke skjul på at lokalpatriotismen er sterk: - Ja, sjølsagt er det rett. Men om haugene skal brukes som kriterium er dette maktsentrumet. Det finnes ikke noe annet sted med så mange og store hauger, sier trønderen. Følstad mener arkeologene i Midt-Norge har hatt et PR-problem, for deres gravhauger har ikke fått så mye omtale som de med gull og glitter på Østlandet. For det var allerede i fjor høst en lokalavis skrev om de digre haugene. Professor Claus Krag på sin side ser ikke bort fra at det nettopp er PR de har blitt bedre på, nå som de arrangerer «Spelet om Heilag Olav» og alt. - IKKE FRA 1030. Foreløpig er ingen nøyaktig datering gjort av gravhaugene, men funnene kan tyde på at det dreier seg om hedenske graver som er mellom 1000 og 1500 år gamle. - Er dette graver som er eldre enn 1030 er det tøvete å resonnere på denne måten, sier Claus Krag. - En datering ligger i kortene. Det er veldig vanskelig å si, det er en annen grav i Trøndelag som minner litt om denne og den antar vi er fra mellom 600 og 1000, sier Lars Stenvik. Hvordan kan man da knytte gravene til slaget på Stiklestad? - Ingen av gravene er fra 1030. Dette forteller om forhistorien. Rom ble ikke bygget på en dag. Det kan ha startet allerede rundt 300-500-tallet, en lang historie med oppbygging av makt og konstruksjon av et maktsentrum, sier Stenvik. LOKALT SENTRUM. - Olav gikk rett på maktsenteret, det er spesielt. I dag er det vanskelig å forstå at det var et sentrum, sier Stenvik. Krag mener funnene derimot tyder på at det bare har vært et lokalt høvdingsete på Stiklestad. - Dette var rike og mektige bygder, men vi kjenner ikke til noen konger fra Trøndelag etter 900, sier professoren, som forteller om ladejarlene, og lurer på om lokalpatriotismen har slått hardt til når funnene kalles kongegraver. - Så lenge funnene ikke er datert er det vanskelig å si noe mer om det. Er gravene fra 500 - 600-tallet går de inn i en annen sammenheng. Og til slutt slår han spikeren i kista: - Borrehaugene ser man jo, det er mange av dem, de er av helt andre dimensjoner. UTENFOR ALLFARVEI. Mens landets andre sagnomsuste vikinghauger er utgravd, ligger haugene her urørt, i god stand, langt ute på landet, midt i en kornåker. Stenvik påpeker at det her er funnet 11 store graver, mens Borre i Vestfold bare kan skilte med åtte på over 30 meter i diameter. Det er så langt fra dagens virkelighet som man kan komme. Stiklestad i Verdal, en avstikker, langt fra E6en, langt fra byen og langt fra alt. Stedet har en eneste severdighet: Snorres kongesagaer udødeliggjorde slaget som Hellige Olav tapte. Og hver eneste sommer gjenskapes slaget på Stiklestad under Olsokdagene. EN BRUTAL KRISTEN. Snorre skrev om slaget på Stiklestad et par hundre år etter at det sto. Han fokuserer på kampen mellom hedendom og kristendom. Den kristne kongen kom for å nedkjempe fienden, lokale, hedenske høvdinger. Olav ble i ettertid kjent som Olav den Hellige. Etter at han døde tok danskekongen over. Han var brutal og folket var misfornøyd. Til og med Olavs motstandere angret på at de hadde gått mot ham. Dette utnyttet kirka og de som ønsket maktskifte. Olav ble fremstilt som helgen, og det kom rapporter om at merkelige ting skjedde i graven hans: håret og neglene hans vokste. Stiklestad og Trondheim ble pilegrimsmål. Rikskongedømmet kom og kristendommen bredte om seg. VALGERD ER MED. I 2004 klør arkeologene selvfølgelig i fingrene, sammen med hele verdens trøndere. Dette er drømmejobben og de vil grave. Norges egentlige sentrum bør settes på kartet. - Det beste står igjen, sier Stenvik. Om og når det første spadetaket tas er ikke klart. Det er kostbart og i tillegg kan de skjøre minnene nede i jorda bli skadd. Stenvik regner ikke med noen umiddelbar utgravningsplan, men ser for seg bruk av kikkhullsteknologi. - No får vi sjå da, jeg hører vi har fått Valgerd med på laget, sier Stenvik, som er glad for at kulturministeren vil budsjettere penger til utgravninger. Det er mulig også hun er patriot. Søstera hennes er døpt i kirka her. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til: astrid.meland@dagbladet.no (reservetrønder)

Artikkelen fortsetter under annonsen

<B>KONG OLAV:</B> Olav Haraldson, senere med tilnavnet Den hellige, dro i 1030 til Trøndelag for å kjempe mot stormennene her og slik erobre Norge. Det er Nicolai Cleve Broch som spiller årets Olav i Spelet om Heilag Olav. <br>Foto: AGNETE BRUN
OLAV DEN HELLIGE:</B> Forsøkte å erobre Norge, men falt i slaget på Stiklestad i 1030. Olav står her på ytterveggen bak alteret i Nidarosdomen. <br>Foto: SCANPIX
BLE LIKEVEL UDØDELIGGJORT:</B> Dette Olavsfrontalet fra Nidarosdomen er antagelig fra første halvdel av 1300-tallet. Det viser historier fra tiden rundt slaget på Stiklestad. I midten står Olav selv, og rundt omkring ser vi fra øverst til venstre Olav som drømmer om himmelstigen før slaget, under gir han penger til en bonde for at det skal leses sjelemesser for de av fiendene som vil falle i slaget. Nederst til høyre blir han drept, og deretter blir Olav erklært for hellig. <br>Foto: SCANPIX
GRAVLAGT HER?</B> Ingen vet hvor Olav den hellige ligger gravlagt. Bilde fra Nidarosdomen. <br>Foto: SCANPIX
SLAGET PÅ STIKLESTAD:</B> Hvert år spilles Spelet om Heilag Olav på Stiklestad, der det historiske slaget sto. I 2001 spilte Anne Krigsvoll den maktsjuke og sterke husfrua. Lasse Lindtner var Tormod Kolbrunarskald.
<B>ATTER EN KONGE:</B> Eller muligens en høvding. Denne gravhaugen vest for Stiklestad kirke er bare en av mange i området. Arkeologene mener at det lå et stort maktsentrum her i vikingtida. - Skal vi bruke gravhaugene som kriterium? Det er ingen andre steder i landet det finnes så mange gravhauger som her, sier arkeolog Eskil Følstad. <br>Foto: ESKIL FØLSTAD
<B>UNDER JORDA UTEN Å GRAVE:</B> Her er en del av det arealet som er undersøkt med gradiometer. En stor rundhaug og en båtformet røys trer fram for det trenede øyet. Deler av en markert ringformasjon (A) har en diameter på rundt 42 meter. B er et kraftig, positivt avviksfelt og tolkes som et gravkammer. D kan være en nedfelt bautastein. Ved punkt E er det påvist trekull som tyder på en kokegrep eller lignende. <br>Illustrasjon: SPOR/RICHARD BINNS
<B>REKONSTRUKSJON:</B> På grunnlag av målingene med gradiometer har denne illustrasjonen som viser hvordan gravstedet så ut blitt til. Målingene antyder en diameter på rundt 42 meter. Midt i ligger det store gravkammeret.<BR>Foto: Illustrasjon: KARI STØREN BINNS
<B>STIKLESTAD BLE PILEGRIMSMÅL:</B> Stiklestad kirke ble reist etter kong Olavs død.