HUN DØDE ugift, 41-år gammel. Den britiske forfatteren Jane Austen, verdenskjent for romaner som Fornuft og følelser, var kanskje ukysset også, selv om romantikken er det sentale i bøkene hennes.

Det er bildet av henne som den skikkelige, beskjedne, broderende tanten som er blitt stående igjen for ettertiden.

I dag har den semibiografiske filmen «Den unge Jane Austen» Norgespremiere. Filmen er basert på faktiske hendelser og fjerner seg fra stereotypien om Austen som svært tekkelig og jomfrunalsk. Og en av Norges få Jane Austen-forskere vil gjerne være med på de notene.

- Det lille vi vet om henne er at det virker som hun var lystig, en som likte moro og vitsing, teater og lek. Hun var nok et humoristisk menneske, ikke en prippen og tørr frøken, sier førstelektor og doktorgradskandidat Marie Nedregotten Sørbø ved Høgskulen i Volda til Dagbladet.no.

HUN VAR IKKE ET BARN av den snerpete viktoriatida. Austen levde tidligere, i en mer åpen periode i overgangen mellom klassisismen og romantikken. Forholdet til seksualitet var mye mer åpenhjertig.

Årsaken til at vi fortsatt, 200 år etter hennes død, er så opptatt av at hun levde et stille liv på landet, er at den første biografen ville fremstille henne slik. Biografien ble nemlig skrevet i viktoriatida, i 1870, av en nevø av Austen. Fremstillingen han gir av sin tante i boka har preget vårt syn på forfatteren for all ettertid. Han portretterer henne i tråd med datidens kvinneideal, en sømmelig, familieelskende kvinne som ikke gjorde stort ut av seg.