Vår kvinne i Tel Aviv

I Israel har Norge en dobbeltarbeidende tvillingmamma som ambassadør. Etter en tøff vår gir nå omstridte Mona Juul (43) alt for familien og jobben.

TVILLINGMAMMA Mona Juul er tilbake i Tel Aviv etter sommerferie i Norge med mannen Terje Rød-Larsen og tvillingene Emma og Edvard (2). I vår var ambassadøren førstesidestoff i Norge på grunn av fredsprisen og pengene hun og ektemannen mottok i 1999 - uten å rapportere inn på korrekt måte. Den saken har hun lagt bak seg nå. Ferien fikk henne til å senke skuldrene litt. Nå er hun tilbake til hverdagen i det brennende Midtøsten. Den er ikke ufarlig. Men for Mona Juul handler dette om mye mer enn en jobb. ÅRET ER 1988. Norges nåværende ambassadør i Israel, Mona Juul, går rundt i gangene i Utenriksdepartementet (UD). Hun har snart gjennomført aspirantkurset og håper at UD vil sende henne til kontinentet hun er mest interessert i: Afrika. Harare i Zimbabwe er ønskemålet. Noen steder i Latin-Amerika er også med på lista. Kairo er på sisteplass. Sjefene i UD ville det annerledes, og Juul pakket kofferten - til Kairo.- Men jeg hadde ikke så veldig lyst til det, erindrer Mona Juul.Hun var fullt klar over at det ikke ville bli enkelt å leve i et mannsdominert muslimsk land som kvinne. At hun hadde en hjemmeværende husfar i bagasjen, synes egypterne også var veldig rart. Hjemme i Norge klappet folk ektemannen Terje Rød-Larsen på skuldra: Det var flott at han tok permisjon fra forskningsstiftelsen Fafo for å følge med på lasset til kona. 14 ÅR SEINERE: Høsten 2002. Juul er yngste kvinne i Norges mannsbastion av et ambassadekorps. Hun er bosatt i Tel Aviv. Mannen er FNs spesialutsending i Midtøsten. Dagbladet møter Juul på den kongelig norske ambassade i Tel Aviv. Hun er tilbake på jobb etter en velfortjent ferie i Norge. For våren i medieverdenen for den mediesky diplomaten var tøff.- Har det virkelig gått 14 år siden vi dro til Kairo? spør Juul overrasket.Hun ser ut på den flotte havutsikten fra kontoret i 13. etasje. Holder armene beskyttende rundt kroppen. Er det noe Juul ikke liker, så er det å bli intervjuet. I løpet av hennes yrkesaktive liv har hun knapt gjort intervjuer hvor hun har snakket om seg sjøl. Og foran intervjuet i Magasinet har hun vegret seg i mange måneder. For hun har hatt sitt livs hardeste vår i år. Det handlet om en fredspris fra Peres-senteret. SOMMEREN tilbrakte familien i Norge. Juul hadde stort sett fri, mens spesialutsending Rød-Larsen hadde «arbeidsferie». Det innebærer at telefonen ringer hele tida.- Begge har jobber som krever mye, men Terje er i en ekstrem situasjon. Men vi fikk tross alt ha tid sammen hjemme i Norge. For en spesialutsending i en konflikt er ferie et ord som ikke passer, sier Juul.På grunn av at ekteparet jobber så mye, har de ansatt en barnepike fra Nordland til å ta seg av barna når de er på jobb. Til tider kan arbeidet ta veldig mye tid. - Hjemme var det noen som sa at tvillingene bryter i nordlandsdialekt. Da fikk jeg et stikk av dårlig samvittighet. Men det kunne jo vært verre, og jeg tror de snakker bra til å være toåringer, sier Juul stolt. - Er det verdt all jobbinga?- Man stiller seg den typen spørsmål. Når man får barn så seint i livet... man må finne en balansegang i forhold til den dårlige samvittigheten. Det er ikke så enkelt, men jeg prøver, sier Juul.Fra Norge har familien tatt med en rekke barnebøker, norske sanger og filmer. Juul er bevisst på at barna skal få samme referanser i Tel Aviv som barn i Norge.- Jeg tror det er å gjøre dem en bjørnetjeneste hvis vi ikke gjør det. UD-barn med fartstid i mer eksotiske omgivelser vil lett kunne falle gjennom når det arrangeres skidag i skolen. Det må du prøve å unngå. Det er ikke noe problem å ta med deg barn ut i verden, men det å komme hjem kan være et problem, sier Juul. MENS VENNINNENE fikk barn, pendlet Juul og ektemannen mellom Norge og Midtøsten. Men for tre år siden ble Juul svanger med tvillinger. I ambassadørboligens hage springer de toårige tvillingene Emma og Edvard. Rød-Larsen går rundt og snakker engelsk i mobiltelefonen. Før han spør hva Magasinets utsendte kan tenke seg å drikke i varmen.- Det er jeg som er husfar her, sier han. Juul smiler og holder beskyttende rundt sine tvillinger. De går i engelskspråklig barnehage og snakker allerede to språk, engelsk og norsk.- Nå er det utrolig mye lettere. Det å være voksen og få barn så seint har vært tøft. Ideelt sett skulle jeg fått barn tidligere, men sånn har det ikke blitt, sier Juul.Å være ambassadør og samtidig ha små barn er krevende. Israelerne er flinke til å ha møter både seint og tidlig, og mange av møtene er i Jerusalem, 1-3 timer unna, alt etter trafikken.- Det er ikke uproblematisk, og en må kompromisse hver eneste dag. Det er mulig fordi en kan være fleksibel og skrive og jobbe hjemmefra. Men jeg lider vel litt under flink-pike-syndromet. Det har sine utfordringer. Men det er fryktelig hyggelig å ha barn. I FORHOLD TIL venninnene har hun levd i utakt. Mens vennene var opptatt av fødsler, bursdager og første skoledag, forsøkte Juul å lage fred i Midtøsten. - Det er helt riktig. Jeg har småttiser mens venninnene mine er opptatt av hvilken videregående skole barna skal gå på. Eller at de skal i militæret. Så kommer jeg med mine toåringer... Da vil du ikke være til stede når viktige ting skjer i venners liv. Du forsaker noe, sier Juul og tenker.- Det er ingen enkel avveiing. Det er ikke sikkert den spennende og utfordrende jobben her vil kompensere for alt, sier Juul.Hun leker med barna i hagen. Emma sitter i huska og hviner henrykt når mamma gir henne fart. Edvard vil også huske. Men Emma rister på hodet og ber om flere huskedytt. - Du må være veldig bevisst og behandle begge tvillingene likt. De vil alltid gjøre det som ser mest interessant eller gøyest ut samtidig, sier Juul. Diplomaten. NÅR DET BRENNER som verst, er det godt å ha venner og familie. Til tross for et særdeles hektisk liv holder Juul fortsatt kontakt med en del av dem.- Jeg har ikke så mye kontakt med venner som jeg ønsker. Jeg er ikke flinkest til å skrive brev og e-mail fordi jeg blir så oppslukt av hva jeg holder på med. Bekjentskaper kan ikke erstatte venner, og jeg er ikke flink nok, sier hun.Men vennene hjemme var gode å ha i vår, da den såkalte Mona Juul-saken kom opp i norsk media. På grunn av Juul og Rød-Larsens innsats i Midtøsten fikk de en fredspris på 50000 dollar hver fra Peres-senteret i 1999. Dette meldte de ikke skriftlig fra om til UD. Det endte til slutt med at UD ga Mona Juul en irettesettelse for at hun brøt tjenestemannsloven ved å ikke rapportere skriftlig om prispengene. - Denne saken har jeg lagt bak meg og jeg konsentrerer meg nå om å gjøre jobben skikkelig. Eventuelle konsekvenser for mitt videre virke får jeg vel vite om tidsnok likevel, sier Juul. Hodet hennes bøyer seg tungt nedover.Venner og kolleger forteller at saken gikk utrolig hardt inn på Juul. Sjøl vil hun helst ikke snakke om den, men kroppsspråket viser at perioden med den såkalte Juul-saken har vært svært tøff. «Brent barn skyr ilden,» sier en kollega. «Jeg er imponert over at hun klarte å stå oppreist. Det var ikke bare saklige ting, men også litt hets og forfølgelse fra folk som har følt seg forbigått,» sier en annen.Juul viser til at hun er en offentlig tjenestekvinne, med de konsekvensene det innebærer. - At det kan være frustrerende iblant ikke å kunne ta til motmæle, det må jeg vel kunne si. Men det er noen spilleregler, og enten aksepterer du dem eller ikke. Nå har jeg lagt saken bak meg, og jeg har inntrykk av at UD også ønsker å legge dette bak seg, sier Juul. DA EKTEPARET Juul/Rød-Larsen bosatte seg i det mannsdominerte Kairo i 1988 var ikke alt like enkelt. På mottakelser regnet mange med at Rød-Larsen var UDs mann. Mona hans kone.Det var her Juul bygde opp kunnskapen og interessen for Midtøsten.- Jeg hadde ikke vært her i regionen før, men ble fort bitt av basillen. I Kairo sier de at hvis du har drukket av Nilens vann, kommer du alltid tilbake, forklarer Juul. I løpet av få år ble lille Norge et stort fredsland i Midtøsten. Mye takket være Mona Juul - men det vil hun helst ikke snakke om sjøl. Men i 1993 gikk hun inn i historiebøkene som en av hovedpersonene i Oslo-prosessen. Den endte i undertegnelsen av Oslo-avtalen. Og Nobels fredspris til Israels utenriksminister Shimon Peres, avdøde Yitzak Rabin og palestinernes president Yassir Arafat. Juul og Rød-Larsen var personene som medvirket til at palestinerne og israelerne endelig klarte å stole på hverandre etter år med mistenksomhet og hat.Tilfeldigheter er et nøkkelord for Juul. - Du ser hvor mye som blir til ved tilfeldigheter. Og hvor mye personer betyr i en konfliktsituasjon i forhold til løsninger. Det hjelper ikke med gode intensjoner hvis du ikke har god kjemi og virker troverdig, sier Juul.Juul har ikke offentlig tatt mye av æren selv. Pressefotografer mener hun forsvinner ut av bildet så fort de får henne i fokus. Hvis ikke blunker hun. Eller skjærer en grimase.- Jeg føler et visst ubehag. Mange vil nok oppleve meg som en litt lukket person. Det blir litt uvant å skulle...- Være åpen for en dag, lurer fotografen.- Ja. YITZHAK RABIN ble skutt og drept på grunn av hans rolle i Oslo-avtalen. Igjen sitter Shimon Peres og Yassir Arafat. Nå snakker de ikke lenger sammen.- Det er sårt og trist å se folk gli fra hverandre. De siste to åra opplevde vi en politisk fredsprosess som kollapset og menneskelige kontakter som brytes ned og ødelegges, sier Juul.Hun frykter at det vil ta lang tid før en ny tillit bygges opp.- Vi er på mange måter tilbake til utgangspunktet. Noe må skje. Jeg tør ikke bevege meg ut på hva, men det er ikke lenger nok med små skritt. Det må være noe som rister folket ut av de oppfatningene de har i dag.Kolleger beskriver Juul slik: «Det er ikke noen i Norge som kan mer om Midtøsten enn Mona. Norge har interesse av at hun har den jobben hun har. At hun har klart seg i vepsebolet Midtøsten, viser at hun har integritet. Folk stoler på henne.»Men hun har likevel ikke fått inngravert navnet sitt i gull på det legendariske hotellet American Colony i Jerusalem. Her troner storheter som Jimmy Carter, Mikhail Gorbatsjov, Robert De Niro og Bob Dylan. Og Terje Rød-Larsen og Thorbjørn Jagland. Når Dagbladet sier dette til Mona Juul, fekter hun i lufta og viser at hun ikke helt liker uteblivelsen.- Det der må dere gjøre noe med, spøker Juul.Det er ikke bare hotellet som har tråkket i salaten. Da Shimon Peres skrev sin første bok, kalte han Juul for «missis Larsen». Det har han rettet opp for lenge siden.- Jeg må innrømme at jeg enkelte ganger, spesielt på palestinsk side, blir kalt «missis Larsen». Andre ganger når jeg har ringt for å få tak i folk, har jeg også måttet kompromisse og si at jeg er «missis Larsen», sier Juul.41 år gammel ble hun utnevnt som den yngste kvinnelige ambassadøren i mannsbastionen. Vår typiske ambassadør er en mann mellom 50 og 60 år. Flere kilder Magasinet har snakket med, sier at utnevnelsen førte til misunnelse og misnøye innad i herreklubben.- Det er absolutt et stykke å gå. UD ville tjent på å ha et mer jevnbyrdig forhold mellom kvinner og menn. De siste 20-30 åra har det blitt rekruttert like mange kvinner som menn. At det fortsatt er færre kvinner i ledende stillinger, er et tankekors, sier Juul. FØDT PÅ SPARBU sør for Steinkjer, med fire eldre brødre. Faren var meieribestyrer mens moren jobbet i Telegrafverket. Den gangen var det ikke så vanlig å ta gymnas, og få reiste fra bygda. Juul dro til Oslo og tok statsvitenskap grunnfag. Så skulle hun bli sosionom på grunn av et sterkt engasjement for de svake i samfunnet.Men den flinke studenten fortsatte studiene i Oslo og fikk etter hvert et stipend fra den britiske staten, og dro til skolen kronprins Haakon nå har begynt på, London School of Economics.En venninne forteller at Juul var ung, mørk og vakker. Særlig populær blant guttene. Men Juul var ikke interessert. Inntil hun møtte sin nåværende ektemann tidlig på 80-tallet.- Hun sa det, ja... Jo, det stemmer vel det, smiler ambassadør Juul. - Nå er problemet at vi ser for lite til hverandre, og ikke minst til barna. Men i mange forhold er det heller et problem at par har for lite felles. For lite å snakke om. Barna har gitt en ny dimensjon til oss begge, sier Juul.De bruker hverandre som samtalepartnere, og utveksler erfaringer. Men er også veldig klar på at de må skille rollene.- Med fare for å være klisjéaktig: hans styrke er at han er veldig kreativ og ser mulighetene. Jeg er ganske flink til motforestillinger. Min svakhet er at jeg ser for mange motforestillinger. Det kan bli et problem at muligheter kan gå tapt, sier tvileren Juul.- Jeg tviler meg fram til alt. Men det er alltid bra med realitetstesting og vi utfyller hverandre.De siste 14 åra har Juul stort sett pendlet fram og tilbake til Midtøsten. Dager og netter har gått med. Vennskap likeså. - Det blir ikke mye sosialt liv annet enn det som følger med jobben. Du er på jobb hele tida, og politikk og konflikten trenger igjennom i alt i Israel. De som blir vennene dine, er folk du treffer i jobbsammenheng. Det hender at jeg blir lei. Folk som lever i en konflikt blir selvopptatt. Det er konflikten vi snakker om, og de er ikke veldig spørrende og opptatt av hva som skjer ellers, sier hun.Men det er livet som Norges ambassadør i Israel Juul brenner for.- 14 år med Midtøsten er lenge hvis det bare var en jobb. Men jeg har jobbet ut fra ulike ståsted, og har vært så usedvanlig privilegert å få være på innsiden. Mange setter også pris på at folk ikke bare hopper inn og ut av konflikten, sier Juul.Spesielt i disse dager, når situasjonen er verre enn på lenge, settes det pris på at folk ikke bare flykter fra volden og problemene i Midtøsten.- Men hvor lenge orker du egentlig å leve og bo i det konfliktfylte området?- Det er selvfølgelig ikke bare opp til meg. Men enn så lenge slipper jeg å tenke på det. Jeg er fortsatt full av innsatsvilje og glød i forhold til mitt virke. Og nå skal jeg faktisk være ubeskjeden for en gangs skyld: Jeg mener at jeg er kvalifisert og kjenner forholdene rimelig godt, sier Juul. line.fransson@dagbladet.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

<HLF>Hektisk hverdag:</HLF> Norges yngste kvinnelige ambassadør bor og arbeider i urolige Tel Aviv. - er fortsatt full av innsatsvilje og glød i forhold til mitt virke, sier Mona Juul (43).
<HLF>Verdensborger: </HLF> Mona Juul er en blanding av Trøndelag og verden. Nå er hun Norges utsendte i Tel Aviv.