Våre dyre venner

Hvert år bruker nordmenn nesten to milliarder kroner på kjæledyra sine. Til massasje, svømming, kremering, behandlinger - og mat.

KAISA SKAL HA SVØMMETIME. Hun kommer pent og pyntelig bærende på eget håndkle. I munnen, sjølsagt, for den badeglade er en snart tre år gammel boxer som nyter godt av bassenget på Holt Hestesenter på Kløfta. Hun har plasket rundt et par ganger hver uke siden begynnelsen av oktober.Kaisa begynte opprinnelig med svømmetrening på grunn av en skade i høyre skulder, men eier Charlotte Fürst er ikke i tvil om at hun vil fortsette å betale introduksjonsprisen på 124 kroner per time sjøl når Kaisa er frisk.{ndash}Dette er en fin måte å trene alternativ kondisjon på om vinteren. Og dessuten elsker hun å være i bassenget. Charlotte har tidligere prøvd både homøopati, elektroterapi og kiropraktikk på Kaisa {ndash} til en snittpris av 400 kroner per konsultasjon. Ingenting har fungert helt tilfredsstillende, heller ikke vanlig veterinærbehandling.{ndash}Kaisa skal forhåpentligvis godkjennes som redningshund. Det er derfor jeg investerer såpass mye i henne. Siste mulighet nå er masse hvile og forsiktig trening, slik som svømming.Bassenget hvor Kaisa får boltre seg er egentlig ment for hester. Men driverne Astrid Willersrud, Line Willersrud og Ann Kristin Holt har tydeligvis funnet et nytt marked. Hundesvømmingen startet i september, men har allerede rukket å bli svært populær.{ndash}Vi har rundt 30 hunder på «kundelista» vår akkurat nå, anslår Ann Kristin.DYREELSKENDE NORDMENN SPANDERER hvert år nesten to milliarder kroner på utstyr, ftr, medisiner og veterinærbehandling. Av disse går rundt 100 millioner kroner til innkjøp av halsbånd, sjampo, bur og liknende. I forretningen Cat & Dog Fashion på Frogner har sjøl den mest kresne hunde- eller katteeier tilgang på alt hva hjertet måtte begjære: regnfrakker med eller uten refleksbånd, skyggeluer, halsskjerf, solbriller og selvfølgelig et variert utvalg av ftr.{ndash}Hvorfor i all verden har en hund bruk for solbriller?Innehaver Torben Andersen ser overrasket på meg og returnerer spørsmålet:{ndash}Hvorfor bruker du solbriller?{ndash}For å beskytte meg mot sola..?{ndash}Nettopp!Han trekker fram et annet argument når jeg måper over halsskjerfutvalget.{ndash}Hunder liker vel også å pynte seg.Så jeg holder klokelig munn ved synet av løpetid-tilpasset underbukse og truseinnlegg for tisper som ikke ønsker å sette flekker. Har liksom tatt poenget...VETERINÆRER SOM HAR spesialisert seg på hunder, tar noen hundre kroner for en vanlig konsultasjon. Skal vovsen opereres, kan det koste mer enn 10000 kroner. Tall viser dessuten at bruken av medisiner for hunder har økt enormt. Årlig omsettes det preparater for rundt 20 millioner kroner.Undertegnede journalist er allergisk mot pelsdyr og ble i ung alder sendt til homøopat. Sånt var ikke dagligdags kost blant nordmenn på tidlig åttitall. I dag kan ethvert kjæledyr nyte godt av alternativ behandling, det være seg urtekurer, akupunktur eller akupressur. For ikke å snakke om massasjetimer, stretching, elektroterapi og kiropraktikk.Nesten så man føler seg litt snytt på vegne av de tobeinte...{ndash}Undersøkelser har vist at massasje tilfører musklene oksygen og næringsstoffer via blodomløpet. Og at det bidrar til at kroppen skiller ut avfallsstoffer, forteller Katja Petrell fra firmaet Cooldog AS.Hun er utdannet hundemassør ved norgesavdelingen til svenske Axelssons Animal School, og arbeider ved Dyrehospitalet i Bærum. {ndash}I tillegg stimuleres kroppens produksjon av anti-stress-hormonet oxytocin, det såkalte «fred og ro»-hormonet. Hos kvinner frigis dette naturlig når man ammer.Katja demonstrerer på Kaisa, som etter å ha trippet rastløst på massasjebordet snart flater ut og puster betraktelig roligere. {ndash}JEG HADDE HAM I FJORTEN ÅR, tre måneder og seksten dager.Victoria Eline Strand Carlsen (21) klarer ikke slutte å gråte. På bordet foran henne er det plassert ei urne med aske etter en kremering. Hun stryker forsiktig over den svarte beholderen og henter fram et lommetørkle til tårene. Asken i urna er alt som er igjen etter hunden Toy, en bichon frisé som nylig døde av alderdom. Det vil si, på armen til Victoria Eline sitter ett av barna til Toy, en liten hannvalp oppkalt etter pappa\'n.Toy senior sovnet inn hjemme hos seg sjøl. Liggende på ei myk dyne og med matmor rett ved siden av. Victoria Eline bestemte seg for å la ham kremeres fordi hun ennå ikke har funnet et passende gravsted. {ndash}Hvis ikke det hadde vært for Dyrekrematoriet her i Gjesdal, vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. Det er jo ikke lov å grave ned dyr sånn uten videre, på grunn av mulig smittefare. Uansett er det ikke alle som har egen hage, og folk flytter jo mye.Dyrekrematoriet i Gjesdal, utenfor Stavanger, har kremert hundrevis av kjæledyr siden oppstarten i 1992. Dyreeierne orker rett og slett ikke tanken på at hunden, katten eller undulaten skal sendes til koking. Til og med hester er blitt betjent av krematorieinnehaver Finn Marton Gjesdal.{ndash}Man kan ikke sammenlikne dyr med mennesker, men det er noe trygt og godt ved hunder. De er trofaste {ndash} vil aldri finne på å svikte, sier Bodil Pedersen, som har fire engelske springer spaniels hvilende på en gravlund tilknyttet krematoriet.{ndash}Da jeg ble enke, var det utrolig godt å komme hjem til hundene etter endt arbeidsdag. På grunn av dem var jeg aldri redd for å bo alene.På Gjesdal koster kremering 600 kroner, mens urne og gravsted i fire år kommer på mellom 975 og 1350 kroner. Pårørende får lov til å sette opp minnesteiner på gravlunden, men herr Gjesdal har forbudt religiøse symboler. Det må jo trekkes en viss grense.{ndash}Jeg synes det er fint at hundene mine ligger her, sier Bodil. Hun kommer ikke til gravlunden veldig ofte, men legger turen innom dersom det passer. {ndash}Jeg liker å tenke på dette stedet som «de evige jaktmarker». Naturen her er så flott.FORHOLDET MELLOM DYR og mennesker forandret seg mye i løpet av 1900-tallet. Ifølge sosiolog Adrian Franklin, tidligere tilknyttet Sosialantropologisk institutt ved Blindern, blir særlig kjæledyr menneskeliggjort i stadig sterkere grad. Ikke bare gis de menneskenavn i stedet for tradisjonelle dyrenavn {ndash} de kan også iføre seg klær, spise helsekostprodukter, bo på pensjonat når eierne er bortreist, nyte en god massasje, og altså bli kremert og gravlagt når de en gang sovner inn.I boka «Animals and modern cultures» konkluderer Franklin blant annet med at kjæledyr erstatter menneskelige relasjoner i en tid da tradisjonelle verdier som kjernefamilie og sikre arbeidsplasser ikke lenger kan tas for gitt. Det moderne samfunn har skapt skyhøye skilsmissetall, et usikkert arbeidsmarked og ulike grader av sosial fremmedgjøring. Kjæledyr representerer det motsatte: Langvarige og stabile relasjoner hvor man ikke trenger bekymre seg for å bli sviktet, mener Franklin.Liv Emma Thorsen, professor i etnologi ved Universitetet i Oslo, har observert liknende motiver for kjæledyrhold også i førindustriell tid. {ndash}Overklassen har ofte latt seg avbilde med hunder. Hvorfor? Fordi man i en utrygg, uoversiktlig verden ikke ble dolket i ryggen av kjæledyra. De intrigerte ikke. Ta Fredrik den store av Prøysen, for eksempel. Han gravla myndene sine i hagen utenfor slottet Sans Souci. Egentlig ville han hvile sammen med dem, men det fikk han ikke lov til før etter gjenforeninga av Tyskland. Da ble levningene hans flyttet.Thorsen kan også fortelle at dyrekirkegårder ble etablert så langt tilbake som i renessansen.{ndash}Sånt er ikke noe vi har funnet på de siste tiåra. Men det har stort sett vært et overklassefenomen fra til omkring 1960-tallet. Da spredte det seg videre til de lavere samfunnslagene.{ndash}TAMINA ER EN GAMMEL DAME som fryser om vinteren, så da fikk hun ei kåpe, sier designer Astrid Myklebust.Tamina (11) er hunden til Astrid, en afghansk mynde som altså ikler seg spesiallaget leopardkåpe når hun skal ut og spasere.{ndash}Egentlig har jeg et ganske nøkternt forhold til slikt. Hunder bør i utgangspunktet klare seg med sin egen pels. Skjønt noen ganger blir de altså giktiske på sine eldre dager, forteller Astrid.Hun designer dameklær fra sitt Atelier Pontegiri. Men nå har det begynt å tikke inn oppdrag for firbeinte, motebevisste individualister også. For tida er hun i gang med kåper til to andre hunder. Plaggene kommer trolig til å få en stykkpris på 3000 kroner.{ndash}Det blir jo spesialdesign. Jeg legger mye sjel og arbeid i tøyet mitt.Hun ler:{ndash}Samtidig skal det sies at jeg også bruker en stor dose humor på hundeklærne.MAMMA\'N TIL TAMINA har også laget ei «spiselue» til henne. Den får hun på seg for at de lange ørene ikke skal ramle i maten. Og når den staselige afghaneren inntar måltidene sine, bidrar hun til en årlig hundeftromsetning på minst 800 millioner kroner.Ernæring har lenge vært et stridstema blant dyreelskere. Diverse konsern reklamerer med «det siste» på markedet: Bedre råvarer, mer proteiner, flere vitaminer. Kostnadsforskjellene kan være ganske store {ndash} men er egentlig kvaliteten så variabel som mange skal ha det til?Dagbladet har foretatt en stikkprøve. Vi fikk Labnett AS til å sammenlikne det dyrebutikkanbefalte ftret Hill\'s Science Plan for hunder (3 kilo til 159 kroner) og Royal Canin Feline Nutrition for katter (400 gram til 45 kroner) med dagligvareforretningenes Euro Shopper for katter (1,5 kilo til 26,90) og Frolic for hunder (1,5 kilo til 39,90).Resultatene, som må leses med et visst forbehold fordi laben først og fremst testet energiinnholdet, viser at de dyrebutikkanbefalte merkene har størst energitetthet. Jo mer energi i ftret, dess mindre kreves for å dekke dagsbehovet. Dermed får ikke prisforskjellene så stor betydning.Anne Marie Bakke-McKellep ved Veterinærhøgskolen mener det ikke går an å peke ut noen bestemte ftrmerker som bedre enn andre. {ndash}Dyr har individuelle ernæringsbehov, akkurat som mennesker. Særlig hunder. En liten chihahua trenger annen type kost enn for eksempel en stor sankt bernhard. Dermed blir det veldig vanskelig å produsere en type ftr som passer alle.Når det gjelder prisene på dyremat, er ikke veterinæren og ernæringseksperten i tvil:{ndash}De varierer uforholdsmessig mye. Ganske enormt, vil jeg si. Kjemiske analyser viser at det ikke er så store forskjeller på ftret fra de ulike produsentene. På den annen side fanger ikke slike analyser opp hvor bra eller dårlig maten er for det enkelte dyr.McKellep er enig i at hunder og katter har et noe annet næringsbehov enn mennesker, men vil ikke nødvendigvis fraråde folk å gi kjæledyra av middagsrestene.{ndash}Litt matrester er greit, men basiskosten bør være ordinært hunde- eller katteftr. Uansett anbefaler jeg aldri noe helt spesifikt når det gjelder ftrmerke. Man må rett og slett prøve seg fram. OPPDRETT AV RASEDYR er også big business. En valp kan koste opp til flere titusen kroner. Samlet omsetning blant profesjonelle og private oppdrettere ligger på rundt 180 millioner kroner. Utgiftene øker enda mer dersom man skal ha de håpefulle på utstilling og vinne ærerike utmerkelser.{ndash}Jeg tør nesten ikke tenke på pengene, sier Evy Kjernsli og stryker over den fyldige, myke pelsen til rødsmoke-perseren sin.{ndash}Andre har regnet på kostnadene ved å få fram en europachampion, og sier at det koster minst 60000 kroner. Hun ser kjærlig bort på premiekatten sin der han sitter og bruser med pelsen. Bjønnåsens E-Mail (4 1/2) heter han {ndash} og hadde ifølge matmor en spesiell utstråling da han ble født. Pusen fikk den etterlengtede europautmerkelsen på en utstilling i Letohallen, Romerike, for nesten nøyaktig ett år siden. Da hadde han vunnet klassen sin de obligatoriske 21 gangene. Hvilket vil si at Evy har tilbrakt minst 21 helger på utstilling rundt omkring i Norge og Sverige for denne ene tittelens skyld.{ndash}Tidligere i år var jeg på utstilling hver eneste helg. Høysesongen er februar{ndash}april og august{ndash}oktober. Da er pelsene til de fleste kattene på sitt beste, sier hun.KONKURRANSER TÆRER på lommeboka. Ikke bare skal man betale for kost og losji, man må også punge ut 250 kroner per katt for én dag på utstillingsrampa. Evy deltar ofte med minst fire{ndash}fem av sine åtte persere.{ndash}Om vi er heldige, går utgifter og inntekter opp i opp, forklarer hun, men legger til at hun absolutt ikke har blitt rik på hobbyen sin. Sjøl om Bjønnåsens E-Mail er pappa til sytten og paringsavgifta ligger på 3000 til 5000 kroner. {ndash}Klart jeg noen ganger tenker at dette er mye arbeid og penger. Folk må vel kanskje tro at sånne som meg er helt sprø. Men har man først begynt å drive med avl og konkurranse, blir man hekta, mener Evy, som første gang opplevde en katteutstilling i 1972, åtte år gammel.Alle Evys pusekatter blir passet godt på. Hun handler mat til nøstene for rundt 4500 kroner hvert år. I tillegg går det årlig med tre tusenlapper til sand. Eventuell inntjening kommer i form av kattunger, som selges for mellom 500 og 1000 kroner. Men fordi de skal ha ekstra mat og bæsjer så forferdelig, koster hver av dem rundt 1500 kroner allerede før de blir solgt.I tillegg har Evy betalt totalt 7000 kroner for å vaksinere pusekattene sine hos dyrlegen.FORRETNINGEN GÅR BRA for krematorieinnehaver Finn M. Gjesdal. Han har to dieseldrevne ovner i virksomhet, skal snart bytte ut den ene med en nyere variant, og har formidlet råd og materiell til blant andre nyetablerte midtnorsk Smådyrkrematorium utenfor Trondheim. Markedet synes umettelig. {ndash}Om man har anskaffet seg et kjæledyr, må man også ta ansvar når det dør. Kremering er så mye mer verdig enn alternativene, mener tidligere hundeeier Bodil Pedersen. Victoria Eline Strand Carlsen er enig. Begge forstår at mange kanskje reagerer på den altomfattende kjærligheten mange dyreeiere har til kjæledyra sine, men tror det har en naturlig forklaring.{ndash}Man må ha dyr sjøl for å forstå slikt. Bruker vi for mye på dyra? bente.bakken@dagbladet.no

<HLF>Massasje:</HLF> Det hele avsluttes med at Katja Petrell gir Kaisa en avslappende behandling. Matmor Charlotte Fürst følger oppmerksomt med.
<HLF>Sorg:</HLF> Victoria Eline Strand Carlsen foran urna med asken til hunden Toy. På armen til Victoria Eline sitter ett av barna til Toy, en hannvalp oppkalt etter pappa\'n.
<HLF>Ved livets slutt:</HLF> Finn Marton Gjesdal, eier av Gjesdal Dyrekrematorium, foran den ene forbrenningsovnen. Inni posen ligger en liten, svart katt som dyrlegen har sendt til kremering.
<HLF>Et hundeliv:</HLF> Det trenger ikke nødvendigvis være så ille. Nordmenn bruker nemlig to milliarder kroner årlig på våre dyrevenner.
<HLF>Svømmetime:</HLF> Boxeren Kaisa (snart 3) får mosjon to ganger i uka i bassenget på Holt Hestesenter hos hundeekspert Ann Kristin Holt. Introduksjonsprisen ligger på 124 kroner per time.
<HLF>Femstjerners behandling:</HLF> Som seg hør og bør blir Kaisa gitt en oppfriskende dusj etter badingen.
<HLF>En hundefamilie:</HLF> Victoria Eline Strand Carlsen med bilder av familien til Toy som nå er kremert.
<HLF>Ikke mye igjen:</HLF> Pusekattens beinrester blir seinere omgjort til aske.
<HLF>Gravlund:</HLF> Bodil Pedersen har fire hunder hvilende på gravlunden til Gjesdal.