Vårkåt?

Om våren er det mange som kjenner at det kribler både her og der.

Hvorfor føler vi oss mer opplagte om våren?

Kanskje er det sånn fordi det rett og slett er lettere å stå opp om morgenen i sommerhalvåret, og at vi får lyst til å være mer ute når det er varmt og fint i været. Vi vet også at vi spiser annerledes om sommeren enn om vinteren. Om vinteren spiser vi gjerne mer karbohydrater og søtsaker, som gjør oss slappere og tyngre, sier Helge Slotten, forsker ved universitetet i Nottingham. Han har tatt doktorgrad i hvordan hormonet melatonin virker inn på biologiske rytmer.

Hva er melatonin?

-  Melatonin er et hormon som kroppen skiller ut om natta. Når det utskilles, blir vi trøtte, og kroppstemperaturen synker lite grann. I mørketida foregår denne utskillelsen over et lengre tidsrom enn om sommeren, og dette kan ha noe å si for at vi føler oss slappere om vinteren enn om våren.

Hva gjør lyset for oss?

-  Vi vet at de som sliter med sesongdepresjoner har en tendens til å komme i redusert stemningsleie i månedsskiftet oktober/november. De kommer gjerne ut av depresjonen i slutten av februar. Økt mengde dagslys er med på å gjøre at vi føler oss bedre, men årsaken kan som jeg sa også være at vi lever annerledes i den lyse årstida. Forekomsten av vinterdepresjoner er antakelig lavere de åra høsten er fin. Det vil si når det ikke regner eller blåser så mye. Det tyder på at dagslyset kanskje ikke har så stor innvirkning som vi tror.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvor god erstatning for dagslys er kunstig lys?

-  Mange med vinterdepresjoner føler seg bedre og blir i bedre humør når de eksponeres for kunstig lys, men de nevrale virkningene kjenner vi foreløpig ikke.

Hva med interiør, er det bedre for humør og velvære å oppholde seg i lyse rom?

-  Mange foretrekker å dempe belysningen om vinteren. Vi tenner stearinlys og har det koselig, og velger å unngå eksponering for mye lys. På en del arbeidsplasser er det montert sterke lamper fordi økt dagslysmengde gir mer energi.

Slik at vi jobber mer og bedre?

-  Ja, en bivirkning av lysterapi er faktisk at folk blir overaktive. Personlig mener jeg at vi også på arbeidsplassene får finne oss i årstidsvariasjoner. Kanskje vi ikke er skapt til å jobbe hundre prosent hele tida? For velværets skyld er det bedre å benytte vinterens lunsjpauser til å ta seg en tur ut for å få litt dagslys.

Kan vi lagre noe av den lysenergien vi eksponeres for i sommerhalvåret og nyte godt av den seinere?

-  Det hadde vært fint, men nei, jeg tror ikke det. Det vi derimot kan gjøre, er å ta med oss de gode vanene vi legger oss til om sommeren inn i mørketida. Bortsett fra å bade i havet, kan vi fortsette med nesten alt: Være mye ute, røre på oss og holde fast ved gode matvaner. Sånn kan vinteren bli lettere.

Hva er optimalt for menneskets sunnhet og velvære: Skiftende årstider eller sommer hele året?

-  Hmm, jeg tror det er sunt med sesonger. Det ville bli kjedelig med sommer hele året, selv om nordmenn som utvandrer til Spania om vinteren nok ikke vil være enig med meg i det. Men grønne plener hele vinteren, slik som i England, skaper ikke spesielt godt humør. Vi vet at forekomsten av vinterdepresjoner er høyere jo lenger nord vi kommer, og at Norge er et fabelaktig laboratorium fordi landet går fra nord til sør, med samme folkeslag. Men jeg tror fortsatt bestemt at mer enn dagslysmengden spiller inn på velværet, for eksempel vær og aktivitetsnivå.

Men hvorfor heter det vårkåt og ikke vinterkåt?

-  Hmm, det vet jeg rett og slett ikke. Men det har utvilsomt noe med at vi føler oss bedre og lever annerledes i sommerhalvåret. Kanskje blir vi yre fordi vi føler at naturen starter opp igjen: Bladene blir grønne og kuer føder. På mange måter likner vi mennesker mye på dyra, men det spørs selvfølgelig hvilket dyr det er snakk om: Hvis vi sammenlikner oss med for eksempel sauen, så er den «våryr» om høsten. -  Vi vet at det er årstidsvariasjoner i hvordan vi føler oss, men vi vet faktisk ikke hvorfor.