Varme på rot

Elektrisiteten er blitt for dyr. Oljen tar slutt. Men rop i skogen, så får du svar.

EN REKORDKALD VINTER på Østlandet vært en vekker for verdens mest strømsløsende nasjon: Hva skal vi fyre med neste vinter, og i åra som kommer etterpå? Vannkraften er blitt for dyr, og oljen fra Nordsjøen er en knapphetsressurs som går mot en slutt. - Løsningen ligger i skogen, sier bonde og energirådgiver Erik Eid Hohle på Eidsalm gård på Brandbu nær Hadeland, og peker på åsen bak låven. Han har gjort slektsgården om til Energigården - et informasjons- og demonstrasjonssenter for fornybar energi i form av bioenergi. Og viser hvordan det kan skje på en forbedret og kostnadseffektiv måte, med bark og flis, pellets og briketter. MENS NORDMENN FLEST i vinter har opplevd skyhøye strømpriser på langt over ei krone per kilowattime (kWh), har beboerne på Eidsalm gård kunnet hygge seg med vannbåren varme til 50 øre per kWh. Gården produserer og leverer varmtvann til oppvarming av rom og vann til fire hus rundt tunet. Flisfyrt sentralvarme strømmer i flytende form gjennom rør fra låven til de enkelte bolighusene. - Vi har til og med lagt en slange med vannbåren varme under halmen i hundehuset til Bella, i fall det blir riktig kaldt. Det kan høres ut som sløsing, men med billig og fornybar varme er det en bitte liten luksus vi kan unne gardshunden vår, sier Erik Eid Hohle og klapper sanktbernhardshunden på hodet. Tre kommuner på Hadeland - Gran, Lunner og Jevnaker - er gått sammen i en felles satsing på fornybar energi, og kan vise til gode resultater: - I løpet av femten år har vi hatt en vekst i bio-produksjonen på 40 prosent. På Gran finnes ei av landets to pumper for biodiesel, og her er 120 biler som kjører på det. Vi har hundre boliger som fyrer med pellets, og både skoler, gartnerier, offentlige bygg, skogsindustri og kornmøller som går på biobrensel. Slik klarer vi å stabilisere utslippene i regionen, sier ordfører Rigmor Aaserud i Gran kommune. - Hva gjør dere for å oppmuntre innbyggerne til å bruke bioenergi? - I lokale vedtak har vi bestemt at alle offentlige bygg over 100 m skal varmes med flisfyring og vannbåren varme, og akkurat nå legger vi ned fjernvarmerør for 1,4 millioner i bakken i Gran tettsted, i forbindelse med at det legges ny hovedkloakk. TRADISJONELT LAVE elutgifter har vært ei sovepute for norsk forskning på alternativ energi, mener energirådgiver Hohle. Riktignok kom det et blaff av interesse etter oljekrisa på 1970-tallet, men siden har vår oljebaserte pressøkonomi gjort Norge til «et fossilt tenkende land», som han uttrykker det. - Vi henger ikke med, mener du? - Nei, når det gjelder bioenergi, ligger vi langt etter i utviklingen, mye på grunn av rikelig tilgang på vannkraft og olje. Mens Sverige og Finland dekker 20 prosent av sitt energibehov med bioenergi, dekker vi i Norge bare 6 prosent av behovet med denne fornybare energikilden. Finland har i dag verdens største biokraftvarmeverk, som leverer 2,5 milliarder kilowattimer (2,5 TWh). Ironisk nok er teknologien her levert av norske Kværner, sier spør Hohle. - Hvordan skal vi ta igjen forspranget? - Ved å satse på utbygging av et varmemarked som supplement til vårt «overutviklede» kraftmarked, men det forutsetter politiske vedtak og bedre rammebetingelser for dem som skal utnytte skogen. Oljen har gjort oss til et høykostland der det snart ikke lønner seg å produsere noe selv. Men som energistormakt må Norge ta ansvar for økt bruk av fornybar energi, ikke minst når vi tenker på utviklingen av energibruk i den tredje verden. Det er et paradoks at 80 prosent av jordas energiforbruk er basert på ikke-fornybare kilder, mens 2/3 av jordas befolkning har bioenergi som eneste eller viktigste kilde, sier Erik Eid Hohle. Med informasjonsvirksomhet og demonstrasjoner av sol- og bioenergi prøver han å spre kunnskap fra det grønne Hadeland til resten av landet. Siden etableringen i 1991 har senteret hatt 15 000 på kurs og omvisninger, og det har vært besøk fra 55 forskjellige nasjoner. HAN PROTESTERER HEFTIG når miljøvernminister Børge Brende og greiner av miljøbevegelsen prioriterer å verne ytterligere skogsområder - og slik skape «museer» for kommende slekter. - Norge har mer skog i dag enn for hundre år siden. Tilveksten er også doblet. I dag har vi teknologi til å nyttiggjøre oss skogvirke på en bedre og billigere måte enn før. Men mens Sverige og Finland utnytter 80 prosent av den årlige tilveksten, ligger Norges utnyttelse på under en tredel. Til tross for at det er langt billigere å hente 1 kWh i skogen enn langt ute i Nordsjøen, når alle samfunnskostnadene tas med. Børge Brende forsikrer på sin side at regjeringen er vel innforstått med fordelene ved økt biobrensel, og har som mål å øke bruken av bioenergi. - Samtidig er det nødvendig å øke skogvernet for å ta vare på det økologiske mangfoldet, som er forutsetningen for levende skog. Uansett vil vernet skogareal utgjøre en liten del av det totale arealet med skog, understreker Brende. BIOENERGI ER IKKE bare for bondegårder og små tettsteder. I vinter har rundt 2000 Oslo-husstander på Haugerud og Bogerud fått ombygd sine sentralvarmeanlegg til å bruke biobrensel som hovedkilde, med topping i form av olje eller elektrisitet i de kaldeste periodene. Haugerud Varmesentral, representerer det hittil største anlegget for boligoppvarming her i landet, og de som bor i de tjue blokkene som tilhører sentralen, slapp derfor unna det store strømsjokket i vinter. - Forutsetningen er at det finnes et sentralfyrt anlegg i blokkene fra før. Med tre energikilder er beboerne sikret det til enhver tid billigste brenselet, forklarer direktør Erik Nilsen i Bioenergi, som er eid av Hydro Texaco. Biobrensel i form av briketter av sammenpresset skogsflis hentes på sagbrukene. MENS HADELAND ER grønneste region, er Hedmark det fylket som har kommet lengst når det gjelder utbygging av fornybar fjernvarme i stor skala. Byer og tettsteder som Hamar, Kongsvinger, Skarnes, Tynset og Trysil forsynes med varme fra biobrenselfyrte anlegg. - Fremdeles ligger vi milelangt etter i utvikling sammenliknet med verdens ledende land når det gjelder moderne bioenergi, sier Erik Eid Hohle. Han synes det er hyggelig å lese i avisa at Borregaard leverer bioetanol laget av norsk tømmer til Stockholm og byens 250 etanoldrevne busser, men skulle ønske seg mange slike busser i Oslo også. - Potensialet for utnyttelse av bioenergien i Norge er meget stor, men vi har tradisjonelt bare benyttet vedfyring, sier informasjonsdirektør Siv Anniken Røv i Enova. - For å kunne ta i bruk bioenergi i større sammenhenger, tilpasset moderne krav til effektivitet og komfort, kreves økt kompetanse. Kunnskapsformidling både til produsenter og brukere er avgjørende for å få tatt i bruk mer av den bioenergien vi omgir oss med.