Ved Akerselvas bredd

Oslos nye senter for arkitektur og design er helt i form.

-  HVILKEN FANTASI, utbrøt Robinson sarkastisk.

-  Her har du Elvebredden på vestsiden. Og rett over, på den andre bredd mot Markveien, blinker lysene fra kollega Riverside.

-  Og mellom det hele har du suppestasjonen Eika og den tidligere så utskjelte -  Akerselva, du gamle, du grå, sang Fredag fra en tidlig revyvise.

-  Hvem skulle trodd at dette skulle blitt et idyllisk strøk? I kveldsbelysning er det blitt riktig vakkert.

De to spisevennene hadde tråkket langs den tidligere trafostasjonen og entret betongkolossen gjennom inngangsdørene til Norsk Form.

Garderoben var selvbetjent og besto av noen kroker til venstre før man nærmest snublet inn i restauranten, som bar tydelig preg av fortid som industrilokale. Rå, grå betongvegger, polert betonggolv, smale vinduer mot vinterelva og kulturkirken Jacob. Men også fargeklatter i form av en knallrød sofa, røde sprinkler på en vegg, og en organisk, rød kjempelampe i et hjørne.

-  Ikke akkurat intimt, mente Robinson.

-  Men ganske tøft, sa Fredag. -  Vi er hos arkitektene nå, må vite.

PÅ SERVITØRENS anbefaling lot de måltidet starte med husets champagne, av merket Tarlant, til 85 kr for et glass. Oppløftet av den perlende drikk til en rett så sympatisk pris, var Robinson og Fredag villig til å la kjøkkenet bestemme kveldens meny -  stedets treretter -  som ifølge den muntlige overleveringen skulle inneholde piggvar, rådyrlår og noe søtt til slutt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I ventetida fikk de focacciabrød, olje og salt, og vann ved siden av sjampanjen, mens de bestemte seg for vinfølge. De skulle rekke å få i seg mye brød og vin før forretten dukket opp.

-  Vennlige priser på vin, konstaterte Robinson.

-  De vinene jeg kjenner til på kartet, ligger rundt 2,5 ganger polpris. Ikke imponerende utvalg, men godt nok. Igjen hadde de fulgt kelnerens råd og valgte en rhonevin, Cairanne, til 380 kroner. -  Kraftig nok til å ta igjen med hovedretten, forsikret hun som skjenket.

-  Pluss for lesestoffet. Her er mye litteratur å bla i for den som er interessert både i arkitektur, design, reise og mat. Og hvem er ikke det, sa Fredag begeistret over blader og bøker i vindushyllene.

-  Man har vel innsett at folk må holdes i ånde, for serveringen er heller treg, repliserte Robinson snurt.

DA PIGGVAREN omsider dukket opp, var den sultne Fredag misfornøyd med størrelsen, som var for liten, mens Robinson var kritisk til temperaturen, som var for lav. Flatfisken kom med stekt squash, spinat og bisque.

-  Skalldyrkraften ser god ut, men den renner av gaffelen før jeg får smakt den, klaget Fredag og så seg rundt etter en skje, men måtte ta en brødbit i stedet.

-  For tam og for kald, sa Robinson og så seg rundt i det glissent besøkte lokalet. Kokken kunne umulig skylde på for mye å gjøre. Heldigvis kom oppturen med hovedretten, som de også måtte vente lenge på. Rosastekt rådyrlår, så mykt og mørt og smakfullt man kunne ønske det, med rødvinsmarinerte sopp og en søt kompott av løk og paprika.

-  Soppen var ikke så spesiell, men smak på den spennende potetformen, potetterninger blandet med parmaskinke og ricottaost. Det var en raffinert kombinasjon, sa Fredag.

-  Og den gule pureen, var det pastinakk hun sa? Ulempen med muntlige menyer er at man lett glemmer detaljene.

-  Men det er jo smaken som teller, og her har kokken vært dyktig, konkluderte Robinson, som begynte å se fram mot en søt avrunding.

DAGENS DESSERT skulle vise seg å by på litt for enhver smak: En halv kokt pære med smak av syltet ingefær, en dasj sjokolademousse, en frossen banangranité, valnøtter, mascorponekjeks og mangosaus.

-  Det ble nesten for mye forskjellig, som når du går amok i dessertvogna. Men godt hver for seg, med unntak av bananisen, den ble for kvalm for meg.

-  Send den bare over, desserten vitner om en raushet jeg ellers ikke har merket i kveld, verken i lokalet eller på tallerkenen! sa Fredag, som ville invitere Robinson tilbake til Akerselvas bredd når det våres og bakkene grønnes utenfor.

-  Jeg kan bare ikke la være å undres over hvor det er blitt av de blåfrosne suppespiserne til Frelsesarmeen? 

Bunkerspreg: Den gamle trafostasjonen ved Ankertorget har gjenoppstått som senter for Norsk Form. Restauranten var ikke helt i form da Robinson og Fredag var på besøk.