Veier til rom

Frankrikes vakreste by ligger i Afrika. Den forlater du ikke edru.

JEG TROR JEG ALDRI har sett noe så grønt. Åssidene som stuper nedover, nedover i dramatiske fall, med fosser som hvite slør og hus som klorer seg fast som fjellgeiter på små hyller, er fullstendig dekket med knallgrønn chou-chou. Det er en tropisk klorofyllfest, der ikke en tomme av fjellet er bart. Chou-chou\'en var egentlig en grønnsak, importert fra Brasil i 1834, som et lite eksperiment. Men den endte opp med å trives så godt at den forlot hagene, spredde seg gjennom regnskogen og klatret opp åssidene, slik at nesten alt man ser er spiselig. Bunnen på dalen er dekket med bananpalmer. Bare en og annen orkidé kikker fram for å minne om at den var her først.

Livet i tropene er mykt og godt. Den absolutte mangelen på gåsehud på den bleke huden som stikker ut gjennom den kortermede skjorta mi, er en kjærkommen påminnelse om at jeg befinner meg et godt stykke hjemmefra, på ei tid av året som vanligvis har det for vane å by på alle slags meteorologiske ubehageligheter. På den franske øya La Réunion ved Indiahavet er det tretti grader og fuktig - med en mild bris som sørger for at du ikke et øyeblikk skal finne varmen altfor påtrengende. Etter hvert som bilen stiger oppover den smale, bratte veien fra sukkerplantasjene ved St. André, gurkemeieåkrene ved Plaine de Grègues opp til Salazie, synker temperaturen til et sted på midten av tjuetallet. Jeg stopper i Salazie og kjøper en samosa fylt med kjøtt og løk og knallgul gurkemeie som setter fæle flekker på skjorta, og ser på den lille kopien av Notre-Dame som står midt på torget og ser dum ut, før jeg reiser videre.

Når jeg nærmer meg Hell-Bourg, dukker skiltene opp: «Besøk Hell-Bourg - en av de vakreste byene i Frankrike». Da er det rart å tenke på at Paris er 10 000 kilometer unna.

HVIS DU HAR kikket på kartet som er gjengitt på alle eurosedler, har du sett La Réunion også. Den vesle øya er en av de små prikkene som er bokset inn på siden av selve kontinentet, for at ingen utkant i unionen, selv om den er aldri så fjern, skal føle seg utelatt. Når du skal reise til La Réunion fra Frankrike, er det avgang fra innenriksterminalen på Paris Orly. Flyet tar av fra rullebanen, stiger opp til skyene klokka halv ni om kvelden, og så blir det der i hva som virker som en evighet. Når du våkner etter en lang og urolig natt i det altfor trange flysetet, har du fortsatt tid til å gå på do, spise frokost, pusse tennene og lese et kapittel i boka. Klokka er ti på formiddagen før kapteinen gir beskjed om at det er på tide å feste sikkerhetsbeltet, men ikke finne fram passet, for det er ikke nødvendig når man skal lande i St. Denis, hovedstaden på La Réunion, det sørligste punktet der trikoloren og EU-flagget vaier i vinden, og gule La Poste-biler kaster seg fram og tilbake på svingete landeveier.

På fransk har man et uttrykk jeg ofte har stusset over: «La France et tout le monde - Frankrike og resten av verden». Det sies alltid med et tonefall der det er tydelig at det er snakk om to nesten like store størrelser, to brødre, der Frankrike er storebror og odelsgutt. Det er forestillingen om et fransk imperium som ikke helt har klart å tilpasse seg en tilværelse der erobringsfesten og kolonitida er over, det franske språket er på tilbakegang og USA er den eneste supermakten. Men fortsatt har Frankrike noen små rester av sin gamle storhet. En av dem er La Réunion, den vesle vulkanske paradisøya i Indiahavet.

JEG KJØRER INN I vakre og velordnede Hell-Bourg, som etter hva jeg kan forstå må være den vakreste byen i Frankrike. Fornemme, gamle kreolhus som er akkurat passe kledelig forfalne, troner på en høyde med utsikt over hele den spektakulære grønne dalen som folder seg ut nedenfor klippene og den gamle kraterkanten.

Jeg parkerer utenfor det fineste huset i Rue General de Gaulle, og blir møtt av en bitte liten gammel dame,som klemmer og kysser og er sååå glad for å se meg.

Den uimotståelige 82-åringen med det eventyrlige navnet Scholastique Javel driver med en langt mer pragmatisk virksomhet enn navnet skulle tilsi. Mens skolastikken ofte med rette ble anklaget for å være kverulantvirksomhet forkledd som teologi, er Scholastique Javels filosofi enklere: Alt godt til alle. Hun heller glasset mitt fullt av sin egen, hjemmelagde krydderrom og forteller historier om livet på La Réunion, og når jeg spør hvor hun stammer fra, svarer hun leende at det nok er litt blandings ute og går. Så serverer hun sine kreolske spesialiteter: Noen syltede grønnsaker med gurkemeie (som gjør at flekken på skjorta mi får følge av én til, denne enda mer blendende gul), ørret flambert med rom og vanilje, kylling med banan og karri og uendelige variasjoner av chou chou. Og enda mer rom, med kanel, med en vill orkidé og en med sitrongress.

Og når Scholastique Javel har fått nok og går og legger seg, gir hun de besøkende et par glass til, og vi blir sittende under den åpne himmelen og studere konturen av fjellveggen som skjærer seg fram etter hvert som fullmånen stiger. Når det er på tide å gå til sengs er hele dalen badet i kaldt, blått månelys, som likevel ikke helt klarer å skjule den livlige grønnheten, eller dempe lukta av nattfioler og krydder.

Og slik har det seg at den første morgenen i Hell-Bourg blir et lite helvete som bare blir gjort tålelig av store doser av Scholastiques helsebringende ingefær- og sitrongresste.

RHUM ARRANGÉ

Når du skal lage din egen rhum arrangé, som er hva de kaller den hjemmelagde krydder- og fruktromen på La Réunion, så bør du være nøye med to ting: Rommen må være brun, og den bør være billig.

Ellers betyr det ikke annet enn arrangert rom, det vil opprinnelig si vond rom som var ordnet slik at den ikke var så vond lenger, men i likhet med akevitt har nødvendigheten blitt til en rik og god tradisjon.

Du trenger ingen virkelig oppskrift, for det er bare å ha gode ting på rom, la stå litt og så drikke. Noen liker å sukre, det gjør ikke jeg. Blir smaken for kraftig, kan du fjerne krydderne, eller helle på mer rom. Jeg lager nesten alltid flere varianter samtidig. Noen, som den med kanel, bruker jeg ikke mye av selv om jeg liker den aldri så godt. Variantene med frukt går av erfaring unna som bare det. Her er noen av mine favoritter:

Rom med ananas: Legg små biter ananas på et glass og hell over brun, søt rom og la trekke fra to dager til mange uker. Både rommen og ananasen blir bedre av å stå. Ananasen er god i voksendesserter.

Rom med vanilje: Ha en vaniljestang på ei flaske brun, søt rom. La trekke i noen dager. Har du lite tid, del vaniljestanga i to. Godt sammen med ananas også.

Rom med sitrongress og limeblad: Knus sitrongress med baksiden av en kniv, ha sitrongress og eventuelt et limeblad (du finner det tørket eller ferskt i thaibutikker).

Rom med pasjonsfrukt: Øs ut det frøaktige innholdet og ha det på rom. Her kan du kanskje ha litt sukker.

Rom med kanel: Kanelblad er det beste, det kan du få tak i tørket, eller en liten knert av en kanelstang som kan ligge og godgjøre seg.

ØRRET MED ROM OG VANILJE

Dette er en oppskrift som er inspirert av Scholastique Javel. Det er et lite anlegg for oppdrett av fjellørret like ved Hell-Bourg, med en fiskestamme importert fra Europa, så den fisken du får tak i Norge, er nesten helt lik den hun bruker.

Jeg serverer fisken med ris og grønnsaker - tomat, squash, stekte auberginer, chili - som er kokt sammen med karripulver og hvitløk. Resten av vaniljestanga kan du legge på resten av rommen.Nok til 2

1 fjellørret, om lag 600-800 gram, eller 2 mindre fisk. Du kan også bruke ishavsrøye.

hvetemel

salt

2-3 ss smør

= vaniljestang, delt i 2 på langs

=-1 dl rom

Dypp ørreten i hvetemel og gni fisken inn med frøene fra vaniljestanga og litt salt. Varm smør i ei panne og stek ørreten sammen med restene av vaniljestanga. Stek i 8-10 minutter. Når fisken er stekt, hell over rom og tenn på. (Pass luggen!) La rommen koke inn til litt under halvparten. Hell sausen over fisken og server.

Ananas: Populær frukt på markedene i La Réunion og favoritt sammen med rom.
Middag på fransk-afrikansk: Andreas tester Scholastique Javels romflamberte ørret.
Kreolsk spesialitet: Ørret flambert med rom og vanilje.