Veiviserne

Statens vegvesen har sluppet arkitektene løs langs norske veier. Nå skal turistene komme etter.

Mens alles øyne er rettet mot operahuset i Oslo, skjer en stille arkitekturrevolusjon ute på norske veier. Små kunstverk, rasteplasser og utkikkspunkt glir inn i den unike naturen og skal gjøre veikartet til en oppdagelsesferd i det beste av norsk arkitektur og design.

Atten strekninger skal få status som Nasjonale turistveger innen 2015. De utvalgte områdene byr på fantastisk natur, og nå skal fasilitetene rundt også bli en opplevelse.

Reisende skal møte moderne uttrykk som tar hensyn til naturen og kulturlandskapet, og mange får hakeslepp når de hører at det er Statens vegvesen som er oppdragsgiveren til det ambisiøse prosjektet.

Søndag har tatt turen til en av verdens vakreste veier. Vi kjører i det ville landskapet mellom Geiranger og Trollstigen, som etter planen skal bli Nasjonal turistveg i 2009. Denne biten av Norge er på UNESCO sin verdensarvliste, og vi skjønner hvorfor. Veien snor seg mellom spisse fjell og grønne fjorder i et rått og frodig landskap.

Ved Flydalsjuvet er det plutselig blitt folksomt idet to busslaster får noen minutter til å strekke på bena og kikke flere høydemeter ned i dramatisk, norsk natur.

Ved siden av har toalettene fått en ansiktsløftning du skal lete lenge etter. Laftede trestokker etter tradisjonell byggeskikk er satt sammen med glassvegger og flatt tak i en blanding av gammelt og nytt. Ute er det laget benker og platting. Turistene holder seg fast i vaierne som danner gjerde, og lener seg forsiktig utover. Plutselig runger et Tarzanrop gjennom juvet. En mann har rusla opp på berget ved siden av, og nyter et øyeblikk alene med seg selv og den fascinerende naturen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bussene drar, og vi er alene igjen ved Flydalsjuvet. Det er Sixten Rahlff fra 3 RW arkitekter som har satt sitt preg på det kjente postkortmotivet ved Geirangerfjorden.

Tanken bak prosjektet er enkel: Det som trekker turister til Norge, er først og fremst naturen. Og det som bringer turistene gjennom naturen, er stort sett veiene.

I SÆRKLASSE: Knut Slinning (i rødt) tente på ideen om Juvet Landskapshotell, og bestemte seg for å investere i Valldal. Han tror grepene rundt Nasjonale turistveger kan gi grunnlag for en næringsutvikling som gjør at framtidige generasjoner
kan bo i distriktene. Foto: METTE MØLLER
I SÆRKLASSE: Knut Slinning (i rødt) tente på ideen om Juvet Landskapshotell, og bestemte seg for å investere i Valldal. Han tror grepene rundt Nasjonale turistveger kan gi grunnlag for en næringsutvikling som gjør at framtidige generasjoner kan bo i distriktene. Foto: METTE MØLLER Vis mer

Nasjonale turistveger vil gi turistene en bedre reiseopplevelse ved at rasteplasser, toaletter og utkikkspunkt er i god stand, og at de blir en opplevelse i seg selv.

- Noe av filosofien er å få fram friske blikk og unge arkitekter, sier leder i Turistvegprosjektet, Jan Andresen.

150 firmaer har presentert seg, og så langt har prosjektet engasjert over 40 ulike arkitekter og landskapsarkitekter.

Flere europeiske land jobber med systemer som skal få fram unge talenter, og Statens vegvesen har klart dette i utformingen av turistveiene. Direktør i Norsk Form, Nina Berre, nevner flere arkitekter som var med i forprosjektet på 90-tallet, og som nå har blitt anerkjente navn.

- Jensen & Skodvin fikk for eksempel noen av sine første oppdrag da de ble med på prøveprosjektet på Sognefjellet. Nå har de bygd opp et internasjonalt anerkjent kontor, sier hun.

Berre er ansvarlig for vandreutstillingen «OMVEG»/«DETOUR» som presenterer storsatsingen både i Norge og utlandet.

Installasjoner og filmsnutter gir en rundtur i arkitektur og natur på norske veier, og utstillingen har vakt oppmerksomhet både i fagmiljøer og blant folk flest.

- Folk sier at de har lyst til å oppleve veiene selv, og både arkitektur- og landskapsarkitekturmiljøene i Europa har vist stor interesse, sier Berre.

Veiviserne

Den svenske design- og arkitekturskribenten Mark Isitt, skrev i Scanorama at Norge trolig har de beste arkitektene i Norden, og at Turistvegprosjektet har mye av æren for det.

Han har tidligere uttalt til Dagbladet Søndag at han tror vi kommer til å få en større effekt av turistveiene enn av operaen.

Forbi Ørnesvingen, over med ferja og oppe ved Gudbrandsjuvet i Valldal, sitter ei som ikke er enig.

- Statens vegvesen har ødelagt hele juvet, sier Turid Marie Svarstad (65).

Hun bor på Uren gård, og ute på tunet ser hun rett ned på turistene som stopper ved Gudbrandsjuvet på vei til Trollstigen.

- Det var vilt landskap her, og folk kom for å få roen i naturen. Nå får de Aker Brygge i miniatyr i stedet.

65-åringen er ikke nådig i sin dom. Stedet har båret preg av å være byggeplass ganske lenge. Ved de dype, buldrende jettegrytene som Gudbrand skal ha hoppa over en gang på 1500-tallet da han hadde røvet ei brud, er det planlagt et restaurantbygg. Svarstad syntes ikke det var noe galt med de gamle fasilitetene.

- De ville rive trekiosken på campingplassen fordi det skulle være moderne. Og det oppi ei fjellbygd! Jeg fikk høre at det var landets beste arkitekter som planla dette, men jeg synes de skal be om å få igjen skolepengene sine, sier hun.

Svarstad er ikke blant dem som overvintrer i Valldal. Rett over veien fra henne, bor derimot en av bygdas nyeste innbyggere.

Knut Slinning (57) er formann i Øvre Valldal utvikling, som jobber for at det skal bli flere lys i husene også om vinteren. Selv ble den tidligere eiendomsinvestoren fra Ålesund fastboende i bygda som et direkte resultat av veiprosjektet.

Arkitektene Jensen & Skodvin som planla opprustningen ved Gudbrandsjuvet, hadde også ideen om et landskapshotell som Slinning tente på. Samtidig fikk han tilbud om å kjøpe en gård med boplikt, og dermed hadde Øvre Valldal skaffet seg en ny innbygger.

Ved gården er noen helt spesielle hotellrom under arbeid. De er plassert enkeltvis og frittstående ute i naturen, og har hele vegger av glass ut mot elva som kommer brusende ned fra Gudbrandsjuvet. Vassdraget er verna, men Slinning har fått byggetillatelse fordi bare fjorten tynne stenger berører naturen der rommene står. Inne forsterker den mørke innredningen følelsen av å sitte i et kamerahus og se ut gjennom linsa.

- Gjestene skal få uberørt natur, men nyte 3-5 stjerners komfort, sier Slinning.

I enkelte av rommene ser vi rett ned på de brusende vannmassene, mens andre byr på lyng, busker og trolske trær. Landskapshotellet er fremdeles under arbeid, og Slinning satser på å åpne i 2009.

Juvet Landskapshotell er en av de konkrete effektene Turistvegprosjektet håpet på.

Statens vegvesen har satset en drøy milliard kroner, og ønsker at det skal lokke fram private millioner til turistmål på de samme veiene.

Slinning tror også det er viktig at utkantene får flere ben å stå på. Samtidig er hans erfaring at ambisjonene er for store hvis ikke det offentlige bidrar mer enn de har gjort i hans prosjekt.

- Enten har man ei stor lommebok, eller så kveles prosjektet av for store kapitalkostnader, og det er ingen tjent med, sier han.

- Store lommebøker er det som kjent lite av i utkantene av utkantkommunene.

Erfaringen til Vegvesenet er at det er lettere å få gjennom ideene der det er få turister i utgangspunktet.

I vakre Valldal strømmer turistene allerede på i tusenvis, men Slinning tror likevel de trenger turistveiene. - Det eneste vi har sittet igjen med her ved Gudbrandsjuvet i alle år, er toalettpapir tett inntil husveggene.

Grepene rundt prosjektet kan skape grunnlag for en næringsutvikling som gjør det mulig for generasjonen etter oss å velge å bosette seg her, tror han.

Selv om mange stopper ved juvet, er det i dag få som legger igjen penger.

- Fem hundre tusen mennesker passerer hvert år, og det er kun ett sted på de 35 kilometerne fra fjorden til Trollstigen at det er mulig å få seg noe å spise eller drikke.

Bortsett fra dette stedet og et par campingplasser, er det ingen næringsvirksomhet som er rettet mot turistene.

Det merker skotske Nick Thomas (34). Akkurat nå står han alene med sykkelen sin ved Gudbrandsjuvet, og det er ikke en matbit å få kjøpt. Thomas har allerede tråkka i vei fra Belgia, og tenker seg videre til Lofoten. - I morgen skal jeg ta Trollstigen til frokost, sier han.

Over jettegryta bølger rekkverket mot oss i myke bevegelser, og små åpninger under føttene gir glimt av de brusende vannmassene. Opprustningen av juvet har bedret tilgjengeligheten til naturopplevelsen, og arkitektene har tydeligvis klart å ikke ta oppmerksomheten bort fra hovedattraksjonen.

- Arkitekturen?

Thomas ser spørrende ut.

- Jeg så mer på naturen, jeg.

sse@dagbladet.no

Kilder: Statens vegvesen, Turistvegprosjektet, Norsk Form

TILRETTELAGT: Fasilitetene er rustet opp langs turistveiene. Disse gule søppelboksene er karakteristiske både ved Flydalsjuvet og i Ørnesvingen.
VAKRERE VEIER: Turistene må ta veien fatt for å oppleve det beste Norge byr på. Trollstigen er et av de mest populære målene, og veien herfra til Geiranger er en av de atten strekningene som skal få nye rasteplasser og utkikkspunkt i prosjektet Nasjonale turistveger.
ØRNEPERSPEKTIV: Ørnesvingen byr på fantastisk utsikt over Geirangerfjorden. Utformingen av stoppestedet kan de takke Sixten Rahlff i 3 RW arkitekter for.
FINT OG FUNKSJONELT: Atlanterhavsveien venter på godkjenning som Nasjonal turistveg. Andreas Malmedal (7) fra Fræna og Marit Ånstad Arntsen (5) fra Meråker kan leke trygt på det nye utkikkspunktet.
SPREK FROKOST: Skotske Nick Thomas (34) nyter kveldsstemninga ved Gudbrandsjuvet, og psyker seg opp til å ta Trollstigen til frokost.
STREKNING MED STATUS: Det har blitt sving på sakene etter at arkitektene slapp løs langs norske veier. I Ørnesvingen ved Geirangerfjorden er utkikkspunktet forbedret og klart til å bli en del av Nasjonale turistveger i 2009.
FRUSTRERT NABO: Turid Marie Svarstad er lei av bygginga som foregår i Gudbrandsjuvet like ved gården hennes. Hun synes ting var bedre før.
ATLANTERHAVSVEIEN: Arkitekt Jakob Røssvik, 3 RW, har tegna det spesielle utkikkspunktet på moloen i Askvågen.
OVERNATTING I ARKITEKTUR OG NATUR: Jensen & Skodvin hadde ideen om landskapshotellet som nå tar form med frittstående rom og natur som nabo.
SÆRPREG: Arkitekt Sixten Rahlff blandet laftet tre og glass ved Flydalsjuvet. Hver veistrekning skal ha sin identitet, men samtidig være del av en helhet.