Vektløs hverdag

Astronautene slipper å spise mat fra tube. Men å gå på do framstår som en nifs affære.

ASTRONAUTER OPPHØYES NÆRMEST TIL OVERMENNESKER. Uredde kvinner og menn som i forskningens navn setter egne liv i fare og fyller etterlatte jordboere med ærefrykt og respekt. Våghalsene befinner seg i fartøyet gjerne uker i strekk, og man kan bare tenke seg hvordan tilværelsen er der oppe. For bare dager siden fikk vi bevis for hvor risikofylt det kan være da Columbia gikk i lufta. Å bli skutt opp i romferje kan ikke akkurat sammenliknes med å ta bussen, men når det kommer til stykket handler hverdagen i rommet om å gjøre akkurat det samme som på jorda. Bare litt annerledes.BASKETBALL, VIDEOSPILL OG KAPPLØP er aktiviteter astronautene gjerne bedriver utenfor jordas atmosfære. Ballspill og løping foregår i rommet der nyttelasten befinner seg, mens de som vil spille Space Invaders må gjøre det i cockpiten. På fritida ser de filmer, leser bøker og snakker med familien hjemme. Noen timer daglig må astronautene ta i bruk trimsykkel, tredemølle og andre treningsapparater. For trening er som medisin å regne når man er i rommet. Å leve i vektløs tilstand betyr at musklene ikke brukes, og derfor svekkes styrke og fleksibilitet på lang sikt. Uten gravitasjon får kroppen heller ingen motstand, noe som kan medføre symptomer i likhet med beinskjørhet. Trening er derfor livsnødvendig for å forebygge dette.ASTRONAUTEN JOHN GLENN VAR EN AV DE FØRSTE til å innta måltider i vektløse omgivelser. Han uttalte at spisingen gikk greit, men var lite imponert over det som sto på menyen. Etterhvert oppdaget flere astronauter at mat fra tube var uappetittlig. Måltidene var begrenset, det skyldtes at frysetørret føde var vanskelig å bløte opp. Samtidig var mat som genererte smuler upraktisk fordi det kunne ødelegge instrumentene om bord.Astronautenes misnøye ga resultater - snart kunne de vinke farvel til tubemat. Biter i tyggestørrelse ble gelatinbelagt for å redusere smuling, og frysetørret mat ble oppbevart i plastbeholdere for gjøre oppbløtingen enklere. Bedre innpakning forbedret matkvalitet og menymangfold. Etterhvert stod rekecoctail, kylling og grønnsaker, karamellpudding og eplesaus på menyen. Dagens astronauter ser matinntaket som en temmelig normal handling, ikke ulik slik det praktiseres på jorda. De har et stort utvalg retter å velge mellom - kriteriet er at de først sjekkes av ernæringseksperter slik at romfarerne får i seg nødvendige næringsstoffer.- Maten er slett ikke ille, og minner mye om det man tar med på campingtur, sier NASAs første kvinnelige astronaut Sally Ride. Da hun var på romferd spiste hun blant annet mye brød med peanøttsmør.Siden alt er vektløst kan det bli mye søl. Dette er det selvsagt noen som har tenkt på. Maten festes på et brett som igjen festes til astronautens fang eller til veggen. Deretter kan det hele nytes med gaffel, kniv og skje. En middag for fire smelles gjerne opp på fem minutter. DET SOM SKAL INN MÅ OGSÅ UT. Det virker skummelt å gå på do i en romferje. Det hele vekker assosiasjoner til både dodraug og støvsuger. På en gang. Doen ser ganske vanlig ut men oppfører seg fryktelig annerledes på grunn av manglende gravitasjon. Toalettet er basert på en luftstrøm som suger avføring ut av kroppen.- I rommet må man bruke noe for å trekke væske ut av kroppen. Og det fungerer veldig bra, sier Sally Ride.OM BORD I EN ROMFERJE HVILES det på ulike måter. Noen foretrekker sovepose-innretningene som er festet til veggen, andre sover i en slags senger med lokk som kan åpnes og lukkes som bittesmå soverom. Så er det de som liker å sveve rundt mens de sover. - Det er lett å sove i svevende tilstand, og veldig komfortabelt. Men man må være forsiktig så man ikke svever borti noe, sier Ride.Haute couture er ikke akkurat stikkordet når det gjelder astronautenes bekledning, og valgene begrenser seg til romshorts, NASA- T-skjorter, kortermet skjorte, langermet skjorte, og bukser. Og alle må stille i sokkelesten - å få en sko i trynet bør unngås når man opererer en romferje.<DEN FREMSTE FRITIDSAKTIVITETEN BESTÅR I Å STIRRE ut av vinduet. Jorda oppleves i fugleperspektiv og hvert 45. minutt er det enten soloppgang eller solnedgang over jordas atmosfære. Sally Ride opplevde utsikten slik:- Utsikten er fantastisk fra rommet. Mange innbiller seg at vi kan se hele jorda som en stor blå kule, slik den ble kjent fra måneferden. Men romferja er mye, mye nærmere jorda enn astronautene var den gangen, derfor ser vi ikke hele planeten, bare deler av den. Vi kan se byer, elver og orkaner. De andre planetene ser omtrent slik ut som de gjør fra jorda. Bare mye lysere. Det er rett og slett veldig morsomt og interessant å se ut av vinduet, sier hun. ASTRONAUTENE ER SOM FORSØKSKANINER. For på romferdene foregår flere eksperimenter samtidig. For eksempel på hjernen. En astronaut som nettopp har ankommet rommet må gjøre en rekke omstillinger. Det er ingenting som heter opp eller ned. Mister man noe faller det ikke, men etter en stund innstiller hjernen seg på at det skal være slik. Etterhvert blir det verken problematisk å sove eller jobbe. Foreløpig vet man lite om hvordan hjernen fikser denne omstillingen. Dette er noe forskerne ønsker finne ut mer om fordi det kan gi kunnskaper om hjernens evne til læring. Eksperimenter av den mer kuriøse formen gjøres også om bord. I 1998 sendte en parfymeprodusent en rose med astronautene. Det viste seg at blomsten utviklet en lukt som var helt annerledes enn nede på jorda. Parfymen \'Zen\' ble resultatet av den nye lukten. guro.aardal.hagen@dagbladet.no Kilder: www.nasa.gov, http://teacher.scholastic.com

<B>De første astronauter:</B> Ikke særlig med serveringen de fikk ombord.
<B>Utsikt fra romferja Atlantis:</B> På dette fotografiet ses Nilen, Rødehavet, Dødehavet og Suezkanalen.
<B>Flott utsikt: </B> Gjennom et rundt vindu kikkes det ned på jorda.
<B>Spent fast: Slik serves maten.
<B>Tilbake:</B> Romferje fra NASA lander.