Velgjøreren

Langt der oppe i snødekte Jotunheimen kom Bente Johnsrud på ideen om å lage en festival for kirkemusikk. Så tenkte hun på Stein Erik Rimi-Hagen. Det skaffet henne et par millioner. I året.

{ndash}HVA KIRKEMUSIKK ER? En fjellbrun Bente Johnsrud trekker ei CD-plate opp av sin svarte veske og skritter over de to gulvteppene på det lille kontoret i Musikkens Hus i Tollbugata. Hun legger plata i et lite musikkanlegg, trykker «play». Ut av høyttalerne dunker tunge rytmer. Hip hop. Hun nikker i takt, roper: {ndash}Dette for eksempel. Norwegian Gospel Voices! Er de ikke flinke?I går kveld åpnet statsminister Kjell Magne Bondevik den andre Oslo Kirkemusikkfestival i Domkirka. Og dermed var det klart for ti dager med gregoriansk sang, pasjoner, messer, oratorier, orgelverk, religiøse folketoner, jazz, gospel og altså {ndash} hip hop. Historien til kirkemusikkfestivalen i Oslo begynte en fredag 30. mars 2000 i Jotunheimen. Den kalde og klare marsdagen gled en familie på fire innover snøviddene fra Beitostølen i retning Bygdin. Først i sporet gikk mamma Bente Johnsrud. {ndash}Man har jo så god tid til å tenke når man går på ski. Så mens jeg gikk der, begynte jeg å tenke ut hvordan en festival for kirkemusikk kunne se ut. Hvordan det hele kunne organiseres. Hvem jeg kunne ha med i styret. Jeg så det hele klart for meg. Til og med hvordan deler av det første programmet skulle se ut. {ndash}Det må ha vært en lang skitur?{ndash}Det var et stykke, ja. ET HALVT ÅR SEINERE sto Bente Johnsrud på et lite kontor i Tollbugata med én sekretær i halv stilling, ett sett umbraconøkler og 21 flatpakker fra Ikea. Hun hadde sagt opp jobben som administrativ leder av Oslo Domkor og var i gang med sitt nye prosjekt: Oslo Kirkemusikkfestival. Tida etter at ideen ble unnfanget i Jotunheimen, hadde hun nyttet godt. Først ringte hun sin gode venn, biskop Gunnar Stålsett. {ndash}Tre timer seinere satt vi i vårt første møte. I de påfølgende ukene tok hun kontakt med alle dem hun hadde tenkt på under skituren: En domprost, en domorganist, en førsteamanuensis, en banksjef, en advokat, og altså en mangemilliardær. {ndash}Var det mange milliardærer som sa nei før du spurte Rimi-Hagen?{ndash}Nei, nei, jeg spurte bare ham. Det vil si, det var ikke jeg som spurte. Det var Gunnar Stålsett som ringte. Hagen hadde allerede gjort ting som viste at han hadde interesse for kirken. Vi tenkte selvfølgelig at han hadde store økonomiske ressurser. Men i tillegg er jo slike mennesker som Stein Erik Hagen store kapasiteter med masse kontakter. Så vi ba ham sitte i styret. {ndash}Og nå spytter han inn to{ndash}tre millioner hvert år? {ndash}Akkurat hvor mye, vil jeg ikke si. Han utgjør godt over halve budsjettet, og budsjettet er på cirka tre og en halv million. Og hvis jeg har ideer som koster mer enn jeg har penger til...{ndash}Så åpner han lommeboka igjen?{ndash}Ikke nødvendigvis. Men Stein Erik Hagen er en engasjert og sjenerøs mann. Bente Johnsrud er fra Ask på Ringerike, mangeårig flyvertinne som har bodd i Sveits, Tyskland, England og Hongkong. På kontorveggen henger et innrammet diplom som viser at hun har en master i kunst, administrasjon og ledelse fra London. Hun har også kulturstudier fra distriktshøyskolen i Bø i Telemark, samt stor interesse for musikk. AT INGEN HADDE kommet på ideen om en kirkemusikkfestival, er underlig. Kirkene står der, og bortsett fra søndager mellom 11.00 og 12.00, er de stort sett tomme. {ndash}Kirker er fantastiske konsertlokaler. Og så finnes det så mange dyktige kirkemusikere. Ikke minst her i Oslo, sier Johnsrud. I fjor ble den første festivalen arrangert og i løpet av ti dager fylte 15000 mennesker opp kirkebenkene. {ndash}Vi fikk toppkarakterer i VG, Dagbladet, Aftenposten og Vårt Land. Alt fikk kjempeomtale. Ikke noe negativt, sier Johnsrud og viser fram en spiralblokk full av artikler fra de ti dagene. {ndash}Fikk du med deg noen konserter?{ndash}Jeg er den eneste som fikk se og høre absolutt alt. Jeg løp fra det ene til det andre i ti dager. {ndash}Etter ti dager med kirkemusikk må man være rimelig salig?{ndash}Ja, men det er på en måte belønningen. Jeg setter meg ned i et vakkert kirkerom, musikken spiller opp og så begynner jeg å puste med magen. BORTSETT FRA AT HUN hele tida tvinner en kulepenn mellom fingrene, ser hun relativt rolig ut {ndash} selv kort tid før festivalen åpner.{ndash}Hva var det første du bekymret deg over da du våknet i dag?{ndash}Det som bekymrer meg mest, er markedsføringen. Vi har 729 musikere som skal opptre i ni kirker. Det er mange utrolig spennende ting, som jeg vet folk vil ha glede av. Men hvordan skal jeg klare å fortelle folk det? I fjor fikk Oslo Kirkemusikkfestival hjelp fra uventet hold. Under pressekonferansen, der Bente Johnsrud, Gunnar Stålsett og Stein Erik Hagen la fram programmet, begynte en stammende TV-reporter å krangle høylytt med en journalist fra NTB. {ndash}Vi er vant til at det er en del overspente mennesker i miljøet rundt Domkirka, så vi reagerte ikke så mye på det. Vi skjønte ingenting før noen fortalte meg at de hadde sett meg på TV. Det var gutta i «Åpen Post» som hadde laget et innslag. Jeg tror det ble sett av 660000 mennesker. {ndash}Og under årets pressekonferanse?{ndash}Da ventet vi en gul kylling, men det kom dessverre ingen. hallgeir.opedal@dagbladet.no