Vennetjenester

I enkelte sør-amerikanske områder omsettes ikke lenger varer for penger. Skakkjørt økonomi er byttet ut med vennetjenester og sosial valuta.

I Valparaiso i Chile har lokalbefolkningen gått sammen om å starte en sosial klubb. I denne klubben kan du få reparert varmtvannsberederen eller et hull i taket uten å måtte bruke penger på det. Du bytter bare en tjeneste mot en annen.Valparaiso bytteklubb kaller de den, og etterhvert som medlemsmassen vokste innførte de sin egen lokale valuta. Den har de kalt talentos, og er små beige papirlapper som minner mest om «Ta sjansen»-kortene i Monopol. Hvis du trenger å fikse kjøkkenet ditt, tar du kontakt med den lokale kjøkkenreparatøren som ordner biffen. Så betaler du ham med talentos. Kjøkkenmannen går da til det ukentlige byttemarkedet og handler brød, syltetøy, brensel, eller andre varer han trenger for talentosene han tjente på å ordne kjøkkenet ditt.Akkurat som i en vanlig økonomi, men totalt fritatt for skatt og avgifter. I de sør-amerikanske økonomiene hvor penger av og til kan være vanskelig å få tak i, er byttehandelslagene blitt en av de bærende bjelkene i lokale økonomier. Og ideen brer stadig om seg. I Argentina, Uruguay, Brasil, og Chile er det blitt hundrevis av organiserte bytteklubber som fungerer på siden av den offisielle økonomien.- Det plager meg at alt i samfunnet dreier seg om penger. Det vi prøver å gjøre er å gjenskape den gamle markedsplassen, og samtidig skape nye sosiale bånd i lokalsamfunnet, sier Christian Palma til LA Times. Palma var med på å starte bytteklubben i Valparaiso for to år siden. Etter at den argentinske økonomien fikk seg en alvorlig knekk i fjor, har antallet klubber og medlemmer i byttelagene eksplodert. Offentlig godkjenningTil og med offisielle myndigheter har adoptert praksisen. I byen Allen i Argentina har de lokale myndighetene åpnet for at innbyggerne kan betale kommunale avgifter med talentene sine. Området er sterkt preget av økonomisk depresjon og arbeidsløshet, og ni av ti innbyggere skylder store summer i ubetalt skatt. Så store summer at byadministrasjonen fikk telefonene sine sperret av på grunn av ubetalte regninger.Nå betaler bilmekanikere skatt i form av arbeidstid. De fikser kommunalt eide biler, og trekker arbeidsinnsatsen fra på skatteseddelen. Snekkere og andre håndverkere gjør det samme, og byen godtar også varer som betaling for skatt. Dermed kan bystyret betale regningene sine også.I Argentina skal bytteklubbene ha mer enn en million medlemmer over hele landet. Antallet eksploderte i det bankene innførte utbetalingsstopp for å få bukt med den økonomiske krisen i landet. Det tvang folk til å tenke alternativt for å overleve, så det var kanskje ikke så overraskende at ideen om handel uten penger fikk et solid fotfeste i befokningen.- I stedet for å sitte og vente på at krisen skulle gå over, laget en gruppe mennesker denne sosiale valutaen. Mellom medlemmene i byttegruppene er det en solidaritetsfølelse som du ikke ser så ofte i samfunnet vårt, sier universitetsprofessor Ivan Cabezas. Han mener at handelen betyr mer enn bare salt i maten for medlemmene.Men alle er ikke like fornøyd med den alternative økonomien. Analytikere spår at bytteklubbene undergraver økonomien i regionene, og kjøpmenn mener de blir utsatt for urettferdig konkurranse.- Å returnere til disse primitive handelsformene er overhodet ikke en positiv utvikling, skrev den argentinske hovedstadsavisa La Nacion på lederplass. Også i NorgeI Norge har bytteringer eksistert siden 1994. Bytteringen i Ås er den eldste av de rundt 25 norske bytteringer. Bytteringen i Ås har 200 medlemmer som alle har en lokal tilknytning til Follo.- Bytteringen er bygget på tillit, og den fungerer best hvis medlemmene har en lokal forankring, sier Alf Haakon Lund i Bytteringen i Ås. Så langt er det ingen som har falt for fristelsen til å utnytte systemet, og noe av årsaken kan være at Bytteringen har et åpent system. Alle medlemmer kan sjekke kontoopplysningene til de andre medlemmene. På den måten kan man sjekke om handelspartneren bare får fra fellesskapet uten å tilby noe i retur. Det fungerer etter prinsippet om at alle må bidra med noe for å få noe igjen.- Du er ikke redd for at Bytteringen undergraver det lokale næringslivet?- Nei tvert i mot! Det burde vært flere bytteringer i Norge, spesielt i distriktene. Billedlig sagt kan man si at penger er blodet i samfunnet, og vi er avhengig av at de sirkulerer rundt i hele landet. Men penger har en tendens til å hope seg opp i sentrale strøk, og dermed tørrlegges distriktene. Folk flytter inn til byene, men ressursene finnes fortsatt i distriktene. Vi lager en lokalt bundet valuta som bare er gyldig her, og derfor stimulerer den handelen i Ås, mener Lund.Den mest populære varen som omsettes i Ås er hårklipp. Så følger utlån av bil, bollebakst, og barnevakt-tjenester. Alt prises i den lokale valutaen «gryn» og ligger under markedspris.- Dette er et fritt marked i ordets rette forstand. Prisen fastsettes etter forhandlinger mellom kjøper og selger, sier Lund. Hovedregelen er at medlemmene tar utgangspunkt i markedsprisen i kroner, og legger seg et stykke under i «gryn».- For meg som student er Bytteringen en slags kredittkonto eller ekstraøkonomi. Det betyr at jeg kan få fikset sykkelen min med «gryn», og så kan jeg bruke kroner på å betale for eksempel strømregningen. john.rasmussen@dagbladet.no

<HLF>Den ene tjenesten er...
<HLF>... og i Ås får man hjelp til å fikse sykkelen.
<HLF>... kan byttes mot nystekte vafler med syltetøy...
<HLF>... den andre tjenesten verdt. Reparasjon av hullete tak...