- Venstrevridde medier gjør folk dummere

DENNE UKA HAR DEBATTEN kommet opp igjen. Mediene er venstrevridde. Noen mener det er et demokratisk problem.

Temaet har vært sentralt for den norske bloggosfæren i årevis. Flere bloggere har sågar oppgitt venstrevriddheten i pressen som sin grunn for å blogge.

Journalister i dagspressen opplever stadig at blant annet blåbloggerne sørger for kritisk gjennomgang av våre saker. Ofte får vi kritikk for forutinntatthet, faktiske feil og mangel på balanse i sakene.

Bloggere som Vampus, Bjørn Stærk, Liberaleren og Vox Populi har markert seg på høyresiden, og har ofte mediekritiske kommentarer.

VENSTREVRIDDHETEN ER et dannelsesproblem mer enn et politisk problem, mener DNs kommentator Kjetil Wiedswang (kommentaren er ikke publisert på nett). Det ligger etter hans syn i journalistikkens vesen å være maktkritisk. Det er naturlig at mye av kritikken ligger til venstre, fordi vi lever i et kapitalistisk samfunn.

Wiedswang husker tilbake til 70-tallets anklager om kommunister i NRK, og legger til at verken høyrebølgen eller Frps vekst har blitt stoppet av en venstrevridd presse.

Han mener problemet er at kunnskap utelates når høyresiden ikke deltar i debatten. Han mener nordmenn ikke blir rødere av en venstrevridd presse, men rett og slett dummere:

- Vi får en snevrere og mindre opplyst debatt enn vi fortjener, skriver Wiedswang. Det fører blant annet til at nordmenn ikke forstår hvordan Bush kunne bli valgt og gjenvalgt.

- Venstrevridde medier gjør folk dummere

Han gir et annet eksempel fra NRKs «Sånn er livet», som kjørte en debatt om hvorfor WTO ikke innfører globale standarder for arbeidsmiljø og lønn. I panelet var høyresiden fraværende. Kanskje ville debatten blitt annerledes med en deltaker som pekte på at de asiatiske tigrenes vekst det siste tiåret har løftet millioner av mennesker ut av fattigdom.

FLERE HAR BIDRATT I DEBATTEN, ikke minst siden nyheten kom om at nesten 70 prosent av journalistene i Norge stemmer rødt. Journaliststudentene er enda lenger til venstre.

  • Nettavisens Are Slettan kritiserte i forrige uke at en samlet norsk presse slo opp at Bush trodde Mandela var død. Slettan mener den venstrevridde pressen misforstår den amerikanske presidenten med vilje for å kose seg over Bush\' idioti.

    Det var på nettstedet Minerva norske medier som Dagbladet.no først fikk gjennomgå for samme sak. Nettstedet, som lener seg mot høyre, har en egen seksjon med mediekritikk.

  • Under valgkampen kritiserte Civitaleder Kristin Clemet NRKs valgdekning for å være venstrevridd. I Dagbladet har hun tidligere etterlyst media med borgerlig standpunkt.
  • Klassekampens Bjørgulv Braanen var uenig med Clemet. Han viste til debatten om å sende styrker til Afghanistan. - Ytterliggående fløypolitikere som Høyres Erna Solberg og Frps Siv Jensen har fått dominere debatten fullstendig, skrev Braanen.
  • Dagbladets Gudleiv Forr svarte Clemet og mente at det hun jaktet på var en avis som er enig med henne.
  • BTs Frank Rossavik, som også er Førde-biograf, gir Kristin Clemet rett. Han mener det er umulig for politiske journalister at deres politiske fortid og nåtid ikke preger dem også i spaltene. Likevel mener han at journalister er kritiske overfor politikere de har felles meninger med.
  • Dagbladet.nos Bjørn Bore har skrevet om hvorfor pressen er venstrevridd. Han mener markedskreftene får ta skylda: «Når det ikke eksisterer noen sterk høyrepresse i Norge er det grunn til å tro at en viktig årsak er at det ikke finnes nok kjøpere til slike aviser. For hvis ikke ville vel markedet skapt dem?»

HVORFOR ER NORSK presse venstrevridd - og er det et problem? Er det kanskje ikke noe marked for borgerlig orienterte massemedier i Norge?

I 2006 ble det gjort et forsøk på å nå nye lesere med et nytt nyhetsmagasin. Memo ble lansert med en profil mot høyre. Bladet, som var eid av det samme konsernet som Dagbladet.no, skulle ta en ledig nisje i det norske mediemarkedet. Det ble lagt ned etter et halvt år.

Det er vel ingen tvil om at det var markedskreftene som tok livet av Memo. Ikke mange nok kjøpte bladet. Det tjente ikke nok penger og ble lagt ned.

Om dette betyr at det ikke finnes et marked for nyheter fra et høyre- eller liberalt ståsted i Norge er fortsatt usikkert. Ifølge en fersk meningsmåling i Dagbladet stemmer 51,7 prosent i Norge borgerlig, altså velger de Høyre, Venstre, KrF eller Frp.  

Er det et problem at de ansatte i pressen stemmer til venstre? Send inn din leserkommentar eller delta i debatten nedenfor. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

<B>FIKK SPALTEPLASS:</B> KrFs Valgerd Svarstad Haugland med ropert. Var det det som måtte til for å bli hørt av pressen?
<B>GAMMEL DEBATT:</B> Debatten om at pressen i Norge er venstrevridd er av gammel årgang.
HVEM SLIPPER MEST TIL?</B> Er debatten om venstrevridde medier interessant lenger?
MEKTIG:</B> Carl I. Hagen har fått stor oppslutning til tross for en venstrevridd presse.
<B>MINI-ME:</B> For tiden lever Kristin Halvorsen med en miniutgave av SV, også dette til tross for en venstrevridd presse.
DEN GANGEN DET VIRKELIG VAR VRIDD:</B> Det er ikke mange tiårene siden Arbeiderbladet fungerte som en slags PR-avis for Einar Gerhardsens Arbeiderparti. Vi har ikke partibunden presse lenger i Norge.
<B>ET SKRITT TIL HØYRE:</B> Men nyhetsmagasinet Memo tålte ikke møtet med markedskreftene.