Venter på Ari

Jan Øivind Helgesen (56) slutter som kosebamse på frokost-tv for å sette folk til veggs som programleder for «Tabloid».

-  MANGE HAR SPURT hvordan det blir å hoppe etter Wirkola. Jeg tar helt klart over etter en av Norges beste politiske journalister. Men hoppe etter? Nei, jeg kan ikke se sånn på det. Jeg har jobbet sammen med og kjent Pål T. Jørgensen i mange år. Jeg har utrolig stor respekt for det han har gjort med «Tabloid», det er jo han som har bygd programmet opp til det det er i dag. Jeg kan bare gjøre mitt aller ytterste for at seerne skal få et program de kan lære av, delvis bli provosert av og delvis bli imponert av. Samt bli litt klokere av.

JAN ØIVIND HELGESEN sitter i foajeen utenfor TV 2-resepsjonen på Karl Johan. Mannen som de siste sju åra har vært en del av vårt morgenritual, er blitt overtalt til å ta en røyk med en kollega etter at morgenens sending er unnagjort. Tida som morgenvert nærmer seg slutten. Til høsten blir han altså å finne på «Tabloid», etter at Pål T. Jørgensen går tilbake til sin gamle jobb som ankermann på TV 2-nyhetene.

Helgesen er ikke i nærheten av å være noen morgenfugl. Og vi som trodde at dette var et absolutt must for en god-morgen-vert.

-  For et utpreget B-menneske som meg er det ikke akkurat gøy å stå opp midt på natta. Det aller verste med jobben i «God morgen, Norge» har imidlertid vært å klare å gjennomføre tre timers direktesendt tv på et tidspunkt som strider mot alle mulige biologiske klokker. Ja, alle klokker i verden for den del, sier han.

-  Nei, morgentimene vil jeg helst tilbringe med å se på fuglene og plystre for meg selv. Bare viljen og beinhard profesjonell disiplin har gjort det mulig for meg å gjennomføre mange av sendingene. Faktisk har jeg søvnproblemer. Det er muligens en yrkesskade, men jeg klarer aldri å sove mer enn fire, toppen fem timer av gangen. Og det har skjedd mer enn én gang at jeg har kommet på jobb nesten uten å ha sovet i det hele tatt. Da er det godt å ha erfarne medprogramledere å lene seg på.

MEN VI MÅ for all del ikke forstå det som om han har hatt det traurig disse åra. Eller at det er håpet om et rolig liv og en normal søvnrytme som får den erfarne programlederen til å skifte beite. Tvert imot ser han muligheten for at det blir mye mer jobb som «Tabloid»-programleder.

Men, mangelen på søvn til tross - han beskriver tida som programleder i «God morgen, Norge» som den beste i hans liv.

-  Det har vært et eventyr . En proff gjeng som girer hverandre opp enten det er statsministerbesøk eller hundesjamponering som står på sendeplanen.

Og nå går han altså fra å være kosebamse i sofakroken til å bedrive verbale slåsskamper med unnvikende politikere. Har han selvplagende tendenser?

-  Jeg våger påstanden at jeg har fått gjøre alt jeg har hatt lyst til. Alle jobbene jeg har fått, har føltes som den beste der og da. Jeg har vært voldsomt privilegert. Men når det gjelder overgangen til «Tabloid», innser jeg at mye kan bli endret. Som morgen-tv-vert har jeg aldri opplevd annet enn hyggelige tilbakemeldinger fra publikum.

Jan Ø. ser seg litt tenksomt rundt i kjøkkenet han har kost seg i så mange ganger på direkten.

-  Tanken har slått meg at det kan bli en forandring nå, ja. Som programleder i «Tabloid» skal jeg speile det som skjer i samfunnet. Og jeg må ta opp kontroversielle tema og sette i gang debatter som handler om liv og død. Men jeg er fast bestemt på å gi mitt lille bidrag til at folk skal få klart svar. Min egen popularitet er ikke det viktige.

HAN HAR EN allsidig karriere bak seg i norsk presse. Av utdannelse er han sosionom, men media tok ham før han fikk praktisert profesjonen - utover det å være personalkurator under avtjeningen av siviltjenesten.

Før TV 2, jobbet han i Arbeiderbladet, VG og Økonomisk Rapport. Han har hatt prestisjejobber i TV 2 som politisk reporter, leder for politisk avdeling og redaksjonssjef i Nyhetene.

-  Jeg er en av veteranene. Har vært med siden starten i 1992. Det har vært vanvittig arbeidsomme og lærerike år. Til å begynne med var vi bare en gjeng med omskolerte avisjournalister som plutselig skulle lage tv. Så veien ble til mens vi gikk. Eller sprang, for å være mer korrekt. Til å begynne med var vi fire journalister på politisk avdeling. Og vi skulle konkurrere mot kanskje hundre fra NRK om de samme jobbene.

Før han overtar «Tabloid»-roret etter Pål T., skal Jan Ø. lade opp med en lang ferie. Da er det leid hytte i skjærgården utenfor Kragerø som gjelder. Der slapper han aller best og aller helst av sammen med familien, som består av kona Turid og datteren Marte (29). Favorittfritidssyslene er kajakkpadling, gitarspill, matlaging og gitarspill.

VI BEVEGER OSS oppover i etasjene. Med den vordende revolverjournalisten plassert i programlederstolen i «Tabloid»-studio, vi stille sportsspørsmålet.

-  Hva føler du nå?

-  En viss ærefrykt, må jeg innrømme. Det skyldes først og fremst Pål T. Jørgensen.

-  Har du prestasjonsangst, sier du?

-  Nei.

-  Kan du ta med deg noen erfaringer fra «God morgen, Norge»?

-  Det er vel få i dette landet som har vært med på flere direktesendinger enn meg - godt over ett tusen. Jeg har opplevd å sitte på direkten i studio mens uforutsette ting skjer. Når man får beskjeder på øret, gjester kanskje ikke oppfører seg helt striglet og man skal hale i land sendingen samtidig som man skal se ubesværet ut. Da er rutine mye verdt.

-  «TABLOID» provoserer mange. Hva provoserer deg?

-  Folk som lyver, eller prøver å lure meg på andre måter. Politikere som ikke vil svare. Den økende forskjellen mellom rike og vanlige folk - de som egentlig gjør jobben. At politikerne blir fjerne og ikke skjønner hvor beinhardt vanlige mennesker kan ha det selv i vårt rike land. Det er nesten uverdig at folk lever i et slags venterom med angst for hvordan morgendagen blir, for om skolen til barna deres holder mål.

-  Din ultimate drømmegjest, da?

-  Ari Behn. Han blir jo aktuell med ny bok, og bør derfor være gjest i «Tabloid». I tillegg er jeg en av dem som virkelig har sansen for ham. Ari har en type dristighet som er atypisk for kongehuset. Der resten av kongefamilien er en ganske kjedelig tujahekk, er Ari Behn en sjelden, nesten eksotisk plante.