Verdens beste bil å dytte

Nå kommer legendariske Trabant i ny versjon.

KRAKOW (DAGBLADET.NO): Liker du Jon Blund og t-skjorter med CCCP på?

Da er du kanskje en ostalgiker.

Ostalgi er nemlig betegnelsen på nostalgisk interesse for gamle symboler fra livet øst for jernteppet - i blant annet DDR og Sovjet - før muren falt.

Og nå kan alle som liker østtyske symboler glede seg. Den legendariske Trabant-bilen kommer nemlig i ny utgave.

- Det har kommet en ny boble og en ny Mini, nå er det på tide med en ny «Trabi», sa pressetalsmann Daniel Stiegler i høst, da den tyske miniatyrbil-produsenten Herpa la fram sine planer for å lage en ny versjon av kultbilen.

Herpa er i forhandlinger med flere samarbeidspartnere, og tar sikte på å lage en moderne Trabant med BMW-motor. I første omgang i 5000 eksemplarer.

I POLEN satte de igang produksjon av Trabant, og eksemplarene er fortsatt tallrike. Selskapet Crazy Guides har slått seg opp på Trabantsafari rundt om i Krakow. Men Trabant-guide Eryk Grasela ser det ikke som sin oppgave å roe nervene før avstart:

- Moderne sykler er faktisk mer kompliserte enn denne bilen, sier Grasela til Dagbladet.no, før han vrenger opp panseret og viser oss den enkle konstruksjonen.

Verdens beste bil å dytte

- Jeg har prøvd å kjøre i 95 km/t, men da gikk vinduene ned av seg selv. Så det gjør jeg ikke igjen, humrer han. Speedometeret går opp til 120 km/t.

En stille entusiasme brer seg - muligens. Ingen sier noe, men tenker kanskje på om det er trygt å kjøre rundt i denne lille doningen som stopper til stadighet. Mekanikeren skrur på bilene hver dag.

- Så! Hvem vil bli med på Trabi-safari, spør Eryk.

Vi presser oss inn og lurer på om vi har nok bensin.

- Andre biler har bensinmåler, mens jeg har ingen peiling på når jeg går tom for bensin, forteller Eryk - og viser fram sitt state-of-the-art system for å måle bensinmengden: En pinne han stikker i bensintanken. Han finner ut at han har nok til 25 kilometer til, minst.

TRABANT BETYR «SATELLITT», og navnet ble valgt etter en konkurranse i 1957.

Den østtyske bilen ble produsert fram til 1991, med minimale forandringer i designet. Myndighetene i Øst-Tyskland nektet å gjennomføre designendringer, siden det ville koste unødig mange penger.

De første Trabantene, kalt P50, hadde en 18 hesters motor. I 1963 kom P60, som hadde fått 25 hestekrefters motor og en toppfart på 112 kilometer i timen. Begge utgavene hadde tosylindrede totaktsmotorer, ikke ulike de som brukes i motoriserte gressklippere.

VI FÅR ETTER GOD INNSATS STAPPET inn fire voksne mennesker inn i en Trabant. Man trenger ifølge Eryk ikke øreklokker for bråket, man kan bruke knærne, som i sittende stilling havner i ansiktshøyde. Å komme seg ut igjen av bilen sammenlignes av og til med en fødsel.

- I reklamene ble Trabanten vist som en stor familiebil, med plass til fire personer og bagasje. Det var en stor løgn, sier Eryk, som forteller om polske familier som antakelig ble skuffet. De hadde gjerne åtte barn. Det var umulig å få plass i denne bilen.

Eryk trår på gassen, og bråket er i gang. I trafikkmaskinen ut av Krakow holder vi tempoet, Eryk bruker håndgiret, og forteller at han har håndbrekk - men at han helst ikke vil bruke det, det virker ikke helt som det skal. Den lille elektronikken som finnes på dashbordet ser heller ikke ut til å være i stand.

Raskt fylles bilen av en stank av eksos. Det er fordi bilen ikke har annen ventilasjonsmulighet enn å åpne vinduene.

- I instruksjonsboka står det faktisk at man bør stoppe annenhver time og lufte ut bilen, siden det ikke er noe system for luftinntak. Det samler seg eksos og avgasser inne i kupeen når du kjører, opplyser Eryk.

Firmaet hans kjøper opp rustne Trabanter fra polakker for noe sånt som en flaske vodka, påstår han. Etter jernteppets fall ble bilene som bråket og stinket upopulære. Polakker ville ha vestlige biler.

- Det er vanskelig å finne biler fra 50-, 60- og 70-tallet nå, men det gjør ikke noe, sier Eryk.

- Alle er jo like.

TRABANTEN ER LETT med sine rundt 600 kilo. Dette kommer av karosseriet, som var produsert i glassfiber og duroplast.

Plasten ble laget av resirkulert avfall - blant annet harpiksrester fra kjemisk industri i Øst-Tyskland og bomull fra fabrikker i Russland.

Papirfibre ble også brukt i produksjonen ved flere anledninger.

- Den er så lett at når du trykker på gassen, løfter fronten seg. Trabanten er jo laget av papir, humrer guide Eryk Grasela.

- Men glassfiberet kunne ikke resirkuleres, så det måtte bygges spesielle anlegg for å brenne bilene.

Produksjonen opphørte i april 1991. Da forlot Trabant nummer 3 096 099 samlebåndet - og trillet rett på museum.

I VELMAKTSDAGENE VAR Trabanten svært ettertraktet. Det var lang ventetid på nye biler, og interesserte kjøpere måtte regne med å tilbringe flere år i kø, særlig om man ikke var i kommunistpartiet.

Brukte biler var tilgjengelige umiddelbart, og kunne dermed selges dyrere enn de nye Trabantene.

- Her i Polen måtte du ut med omkring 20 månedslønner for å kjøpe en slik, forteller guiden.

Produksjonen krevde store mengder arbeidskraft, og mye av arbeidet med å bygge Trabant ble utført av gjestearbeidere fra Vietnam.

Trabant ble også importert til Norge, i perioden 1959-67.

MANGE KALLENAVN BLE gitt den trofaste sliteren fra Øst-Tyskland. «Trabbi» var et populært navn på folkemunne, mens pressen brukte betegnelser som «en tennplugg med tak» og «pappbil».

Mobbingen skulle snu motsatt vei flere år etter at Trabanten var tatt ut av produksjon.

Like etter at Mercedes hadde lansert småbilen A-klasse med brask og bram i 1997, ble det kjent at den «supersikre» bilen veltet under en såkalt elgtest.

Mens Mercedes trakk tilbake noen tusen biler i skam, lagde den tyske avisa Thüringer Allgemeine Zeitung en reportasje der de utsatte en god, gammel Trabant for den samme elgtesten.

Og «tennpluggen med tak» besto prøven med glans. Den førti år gamle bilen taklet en brå sving i 60 km/t bedre enn den nye Mercedesen. «Kom igjen, elg! Trabi består A-klasse-dødstesten», skrev den tyske avisa på forsida.

NÅ KOMMER DEN ALTSÅ tilbake i ny og oppdatert drakt.

«newTrabi», som relanseringen har blitt døpt av fabrikanten Herpa, skal få BMW-motor og koste omkring 400 000 norske kroner.

For en godt vedlikeholdt Trabant av gammel modell, må du i dagens bruktmarked ut med omkring 80 000, ifølge International Herald Tribune.

Og da får du et autentisk, (n)ostalgisk minne fra tida før muren brast. Du må bare klare deg uten bensinmåler og takle litt eksos i kupeen.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

HOLDER SAMMEN: Trabant ble produsert i over tre millioner eksemplarer mellom 1957 og 1991, og mange biler er bevart av nøysomme eiere. Nå kommer altså kultbilen i ny utgave.
TRABI-SAFARI: I Krakow tilbyr selskapet Crazy Guides elleville rundturer i og omkring byen med gamle, sjarmerende Trabant-biler.
IKKE NOE FARTSMONSTER: - Jeg har prøvd å kjøre i 95 km/t, men da gikk vinduene ned av seg selv. Så det gjør jeg ikke igjen, sier Eryk om bilen som har en toppfart på 112 km/t. På papiret.
BESTO ELGTESTEN: En tysk avis hoverte i 1997, da Mercedes\' nye A-klasse veltet i den såkalte elgtesten. Avisa sendte en Trabant ut i samme test, og bilen designet på 50-tallet greide seg helt fint.
NY LOOK: En tysk bilfabrikant har kjøpt rettighetene til Trabant-merket, og vil produsere en oppdatert versjon av kultbilen. «newTrabi» vil få BMW-motor og koste omkring 400 000 kroner.
ELEKTRONIKK: Etter dagens standarder må dashbordet på Trabanten sies å være noe mangelfullt. Karosseriet er av glassfiber og plast - og resirkulert avfall av blant annet harpiks, bomull og papir er brukt i plasten.
IKONISK: Trabanten er et av de sterkeste minnene fra tida da Polen og Øst-Tyskland var del av sovjetimperiet.
VEKKER OPPSIKT: Trabanten er ikke lett å forholde seg nøytral til, ihvertfall ikke for sjåføren. Guide Eryk Grasela forteller at bilen mangler både bensinmåler og luftesystem.
TROFAST: En Trabant ble i snitt holdt på veien i 28 år, og var en solid arbeidshest for mange i Øst-Europa. Bilen gikk ut av produksjon i 1991.