FOR 12 ÅR siden ble levningene etter et menneske funnet i alpene mellom Østerrike og Italia. Nærmere undersøkelser viste at liket var 5300 år gammelt, noe som gjorde det til verdens eldste bevarte lik. Den døde fikk tilnavnet «Ismannen Ötzi» etter dalen der han ble funnet. Ötzis levninger ligger i dag på arkeologi-museet i Bolzano i Italia. Her har liket blitt nøye undersøkt. Dødsårsaken har likevel vært et mysterium. Først trodde man at Ismannen ble overrasket av en storm og frøs ihjel. Denne ble forkastet etter funnet av en pilspiss i venstre skulder. Nå mente ekspertene at Ötzi kunne være et drapsoffer. Et nitid detektivarbeid ble innledet, og spenningen var stor da forskerne fant mikroskopiske bloddråper på levningene. For tre uker siden ble blodet sendt til Queensland i Australia for DNA-analyse. Mandag denne uka kom svaret: De eldgamle blodrestene stammer fra fire ulike mennesker. Blod fra èn person er funnet på baksida av Ötzis kappe, og blod fra to andre på ei av pilene i pilekogga hans. Blod fra en fjerdemann er funnet på en kniv som ble funnet i nærheten av Ötzi. Resultatet bygger opp under teorien om at Ismannen ble drept av en eller flere angripere. Forskerne er et skritt nærmere å løse den eldste drapsgåta vi kjenner til. DET VAR I 1991 at to tyske fjellturister fant restene etter en mannsperson mellom de isdekte toppene av Schnalstal-breen. Levningene var gjennomfrosne, og ryggtavla var skjelettlignende. På og rundt kroppen lå klærne og gjenstandene han hadde med seg i døden. Liket av det man antok var en omkommet fjellklatrer ble fraktet til Østerrike. Til patologenes store overraskelse ble levningene datert tilbake til bronsealderen. Funnet var sensasjonelt, og arkeologer kom for å bistå i undersøkelsene. Levningene var ekstremt godt bevart, og bortsett fra ei skadd venstrehofte var Ötzis kropp intakt. RØNTGENUNDERSØKELSER viste at Ötzi var i slutten av førtiåra, og rundt 159 centimeter høy. De godt bevarte klærne og gjenstandene plasserer funnet i ei større ramme. Ötzi var kledd i ei ermeløs kappe av vevd gress. Under hadde han ei knelang skjorte av geitepels sydd sammen med dyresener, og på hodet bar han ei bjørneskinnslue. Både klimaet og terrenget var lite gjestmildt, og oppover fjellsida må det ha vært kaldt. For å holde varmen hadde Ötzi sammensydde skinndeler som dekket legger og lår opp til rumpa. Rundt livet hadde han snørt et kalveskinnsbelte med påsydde lommer, der han oppbevarte flintstein og en beindel til å gjøre opp ild med. Innerst bar han et skinnklede som var festet til beltet, og på føttene et par sko laget av lær og gress. Ismannen måtte jakte mat på ferden. Han var avhengig av både kopperøksa og buen, og flintdolken som hang lett tilgjengelig i beltet. - FUNNET AV ÖTZI VAR verdifullt for vitenskapen, har fagansvarlig Karen Weichert ved Norsk Bremuseum i Fjærland tidligere uttalt til Magasinet på Nett. Museet var midlertidig vertskap for en vandreutstilling over Ötzi i 2000. - Man har jo funnet mumier og godt bevarte lik tidligere, men da helst på gravplasser. Her er likene ofte tilrettelagt, kledd i spesielle klær, og man har lagt ved gjenstander. Ötzi er derimot konservert med hverdagsklær og det vanlige utstyret sitt. Funnet forteller om hverdagen til folk for 5000 år siden. - Men hvem var egentlig Ötzi? - Ingen vet sikkert. Det finnes flere teorier, blant annet at han var gjeter, jeger, bonde, eller sanket mineraler. Men vi heller nok mest til at han var en gjeter som måtte rømme etter å ha havnet i kamp. DE FØRSTE UNDERSØKELSENE av liket, gjenstandene og funnstedet tydet på at Ötzi hadde blitt overrasket av en høststorm, og frosset ihjel på vei ned fra fjellet. Bruk av moderne teknologi fant imidlertid at liket hadde skader på ribbeina. Den østerrikske arkeologen Konrad Spindler lanserte teorien om at Ötzi var en gjeter som hadde fraktet dyr ned fra fjellet. Tilbake i landsbyen kom han opp i et slagsmål, og ble slått i brystet så ribbein brakk. Ötzi overlevde, men måtte rømme tilbake til fjellet. Han frøs ihjel etter å utmattet ha lagt seg til hvile. I 1998 ble Ismannen fraktet til Bolzano. I forbindelse med en permanent utstilling tok arkeologene kontakt med en patologen for å få rekonstruert Ötzis ansikt. Patologen gjennomlyste levningene med laser og tredimensjonal CAT-scan, og oppdaget at Ismannen trolig døde på våren, at funnstedet hadde smeltet minst én gang etterpå, og at ribbeina var blitt skadd etter at døden inntrådte. ÖTZI-FORSKERNE bestemte seg for å røntgenstråle liket igjen i juni 2001. Da fant de en spydspiss av stein i den venstre skulderen, i tillegg til et åpent kutt i håndflaten. Funnene munnet ut i teorien om at Ötzi ble angrepet, men klarte å rømme. Mens han sprang fikk han ei pil i ryggen. Ötzi klarte å rive ut pilskaftet, men spissen sto igjen. Han klatret til toppen av fjellet, der han døde av utmattelse og blodtap. DE SISTE DNA-funnene gjør at historien om Ötzi må skrives om. Ekspertene mener det er mer sannsynlig at Ötzi døde i kamp, enn at han ble myrdet. Professor Ian Findlay ved Queensland-universitetet tror Ötzi ble drept av en fiendtlig stamme etter å ha gått inn i deres områder. - Han kom trolig i kamp med noen andre folkegrupper, og ble til slutt skutt i ryggen. Det ser ut til at han har sår i hendene etter å ha forsvart seg, som sammen med slagskader tyder på innbitt nærkamp, sier Findlay til BBC. Teorien forklarer blodet fra flere mennesker på pila og kniven. Ötzi har kjempet med kniv og pil og bue mot fiender. Etter hvert treff har han dratt de dyrebare pilene ut av kroppene deres, og forsvart seg videre. - Han kjempet trolig i mellom 24 og 48 timer før han døde, sier DNA-ekspert Tom Loy. Så langt er dette den siste teorien, men Ötzi skjuler fremdeles noen hemmeligheter. 28. august viser Discovery Channel den timelange dokumentaren «Ismannen: Jakten på en drapsmann», basert på de nyeste funnene.

(Kilder: Sør-Tyrols arkeologimuseum, Universitetet i Innsbruck, Reuters, Ötziland, Ötzi-dorf.com, BBC, USA Today, Norsk Bremuseum)