Verdens feiteste frynsegode

Røkkes lille rutefly er for smågutter. I sin blå og hvitmalte jumbojet har president George Bush alt fra atomknapp til soverom.

AIR FORCE ONE er egentlig ikke navnet på et bestemt fly, men kallesignalet på det fly i det amerikanske luftforsvaret som til enhver tid frakter presidenten. Ethvert fly fra luftvåpenet som brukes til å frakte visepresidenten kalles «Air Force Two». Fraktes presidenten med et fly eller helikopter fra marinen kalles det «Marine One», og fraktes han med et fly tilhørende hæren får det kallesignalet «Army One». Da president Nixon gikk av i 1974 skiftet faktisk flyet kallesignal fra «Air Force One» til «SAM27000» mens det var i lufta med den avgående presidenten ombord. Selv om «Air Forc One» teknisk sett ikke er navnet på et bestemt fly, brukes det som oftest som navn på de velkjente hvite og blå jumbojetene. Kallesignalet ble innført på femtitallet, men det første flyet som ble kjent som «Air Force One» var en Boeing 707 som ble brukt av president Kennedy tidlig på sekstitallet. Etter at Kennedy ble skutt og drept i 1963 ble visepresident Lyndon B. Johnson tatt i ed som ny president ombord i «Air Force One» mens det sto på flyplassen Love Field. Ti års seinere ble flyet brukt for å frakte liket av Johnson fra Washignton til hans begravelse i Texas. BOEING: Per i dag er det faktisk to Boeing 747 (jumbojet) som står klar til å frakte presidenten. Flyene er to nesten identiske utgaver av versjonen Boeing 747-200B. CAR-POOL: En amerikansk president kan selvsagt ikke fraktes med leiebil. Derfor pleier det å fly ett eller to C141 Starlifter eller C-5 Galaxy transportfly i forkant med bilene til presidenten og hans følge. Denne bilparken inkluderer presidentens skuddsikre limousin, en reserve-limo, en fullt utstyrt ambulanse og av og til et eget helikopter til presidenten. Skal presidenten til et mer usikkert område tas det gjerne med flere reserve-limoer. DYRT: Budsjettet til presidentens flypark er ikke offentlig kjent. Men noe billigfly er det neppe. EKSKLUSIVT: Mange av møblene ombord er laget for hånd av dyktige møbelsnekkere. De fleste passasjersetene er utstyrt med romslige seter lik de på første klasse i vanlige passasjerfly. FORSVAR: De to «flygende hvite husene» er begge definert som militære fly. En rekke detaljer, spesielt om manøvreringskapabiliteter og forsvarstiltak er hemmeligstemplet, men noe er kjent. Viktige elektroniske systemer er beskyttet mot EMP - elektromagnetiske impulser fra kjernefysiske eksplosjoner. Flyet har også systemer for blokkering av fiendtlig radar, og kan skyte ut avledningsbluss for varmesøkende raketter. Flyet følges også ofte av jagerfly for å beskytte mot angrep. GYM: Flyet skal ha et eget trimrom for presidenten, men vi har ennå ikke greid å finne ut hvor det er. Har du vært ombord, så send oss gjerne en mail! HOLLYWOOD: Flyet opptrer i en rekke Hollywood-filmer, og har så og si hovedrollen i «Air Force One» (1997). Flyet i filmen er naturlig nok inspirert av den ekte utgaven, men Hollywood har tatt seg store kunsteriske friheter, hvis vi skal tro det amerikanske luftforsvaret. De hevder blant annet at det ikke er tilfelle at flyet har en egen rømningskapsel eller fallskjermer ombord. INNGANG: Flyet har tre dører. Pressen går som regel inn den bakerste inngangen til nederste etasje, besetningene inn den fremste inngangen i underetasjen, mens presidenten som oftest vinker seg ut og inn gjennom den midterste døra på mellomnivået. JOBB? For å fly «Air Force One» må du ha minst 2 000 flytimer, erfaring med flyging verden over og et plettfritt rulleblad som pilot. KNAPPEN: Kofferten med kodene for bruk av USAs atomvåpenarsenal kalles gjerne «fotballen». Denne skal alltid være i nærheten av presidenten. Ombord i flyet voktes den av en offiser fra luftvåpenet, men overleverens til en offiser fra hæren når flyet lander. LANGTREKKENDE: Begge 747-ene tar over 200 000 liter med flydrivstoff. Med full tank kan de fly halveis rundt kloden. Skulle tanken allikevel gå tom kan flyet fylles på i luften fra et av det amerikanske luftforsvarets tankfly. Dette gir flyet mulighet til lengre opphold i luften, noe som kan være avgjørende i en nødssituasjon. MAT: Det er to messer om bord, og et større fryselager for mat. Besetningen kan fø 100 mennesker på en gang, og flyet er utstyrt til å lagre 2000 måltider. NORGE: Air Force One har bare vært i Norge en gang. 1. november 1999 landet det en månekald morgen klokka 06.18 på Gardermoen flyplass. Fly som på et eller flere tidspunkt har hatt kallesignalet «Air Force One», dvs. har fraktet presidenten, har derimot vært i landet før, blant annet et amerikansk Orion-fly som besøkte Kirkenes i 1992. OPERASJONSKLART: Sykestua har selvsagt et velutstyrt apotek, utstyr for akutt hjelp, og til og med et utfoldbart operasjonsbord. Flyet har egen lege som følger med presidenten på hans reiser. PASSASJERTALL: Air Force One kan ta 70 passasjerer i tillegg til 26 besetningsmedlemmer. QLT: «Air Forve One» er blitt et av presidentembedets viktigste ikoner, og regnes som verdens feteste frynsegode. Ombord bærer så og si alt, inkludert spennene i sikkerhetsbeltene, presidentens merke. RADIO: Flyet er definitivt «på nett». Ombord skal det være hele 87 telefonlinjer, derav 28 som er kryptert, en rekke radiosystemer, satelittkommunikasjon, 19 tv-sett, fax og datalinker. Presidenten kan stort sett ringe hvem han vil hvor han vil når som helst - 10 000 meter over bakken. Flyet skal ha nesten 40 mil med kabler til all elektronikken, omtrent dobbelt så mye som du vil finne i en vanlig 747. STOR: Som alle jumbojeter har «Air Force One» tre etasjer. Nederst er lagringsrom for mat, bagasje, i tillegg til ukjent, hemmeligstemplet utstyr. I midtseksjonen er de fleste av pasasjerene, møterom, kontorer, messe, sykestue, pauserom, og toaletter. I «pukkelen» finner du cockpiten, kommunikajonsrom, lounge, et mindre kjøkken og presidentens kontor, og bad, garderobe og soverom for presidenten og ektefelle. Alt fordelt på 371 kvadratmeter. TRANSPORT: «Air Force One» har fast base på Andrews Air Force Base i Maryland utenfor Washington. Men presidenten slipper å ta flytoget - han transporteres selvsagt med sitt eget helikopter, «Marine One». UTGANGER: «Air Force One» er i motsetning til de fleste andre 747-fly utstyrt med egne utfoldbare flytrapper. Både den framre og den bakre inngangen har slike trapper. Flyet har også egen bagasjelaster. Dette utstyret gjør at flyet ikke behøver å bruke lokalt utstyr, som kan være en potensiell sikkerhetsrisiko. VINGESPENN: Flyet har et vingespenn på 59,6 meter, er 70,7 meter langt og har en høyde på 19,3 meter. WORLD WAR II: Presidentens fly-flåte ble opprettet i 1944 av president Franklin D. Roosevelt. De første 18 årene ble det brukt forskjellige firemotors propellfly, i 1962 kom det første jetflyet, en Boeing 707. I dag kalles flystyrken «Presidential Aircraft Group», og er en del av «Air Mobility Command» sin «89th Aircraft Wing», som holder til på Andrews Air Force Base utenfor Washington. X-FAKTOR: Flyet er ikke åpent for publikum, og det er deler selv inviterte journalister og politikere ikke får se. En rekke tekniske detaljer, spesielt om forsvarssystemene, er ikke offentlige. YTELSE: «Air Force One» har fire General Electric CF6-80C2B1 jetmotorer. Disse gir 56 700 punds trykk hver, og flyet antas å ha en makshastighet på 1014 km/t (0,92 ganger lydens hastighet). Maks vekt med last er 375 tonn, og maks flyhøyde er 13 746 meter. Rekkevidden uten etterfylling på 12 550 kilometer. ZZZzz: Flere presidenter har lagt sin elsk på «privatflyet». Her har nemlig presidenten ikke så mye folk rundt seg, og kan gjøre mer som han vil. Flere presidenter skal ha knyttet personlige bånd til mannskapet ombord. Bush senior skal ha likt flyet så godt at han gjerne dro til Andrews Air Force Base kvelden før han skulle reise, slik at kunne sovne ombord og våkne når flyet var vel i lufta. Kilder: National Geographic, Howstuffworks.com, CNN, US Air Force, Atekst bore@dagbladet.no

<HLF>FLYGENDE KONTOR:</HLF> Clinton diskuterer våpenlovgivning med kongress-medlemmer mens han flyr til et G8-møte i Europa juni 1999. Foto: Greg Gibson/Scanpix/AP
<HLF>HISTORISK:</HLF> Bill Clinton ankommer Norge som første sittende amerikanske president noensinne. Foto: Scanpix
<HLF>DOBBEL DOSE:</HLF> Og han tok like så godt med seg begge sine Boeing 747. «Air Force One» er navnet på det fly presidenten til enhver tid befinner seg i. Foto: Scanpix
<HLF>Over presidentene:</HLF> «Air Force One» i lufta over Mount Rushmore, der portrettene av fire tidligere presidenter er hugget inn i fjellet. Foto: US Air Force
<HLF>SYMBOL PÅ MAKT:</HLF> Air Force One ses på som et symbol på den amerikanske presidentens makt. Men 11. september 2001 ble det symbolet på det motsatte, da flyet fraktet president Bush rundt på en slags kaotisk fluktrute før det ble klart at det var trygt å lande i Washington. I dette bildet fra terrordagen snakker Bush med visepresident Dick Cheney over telefon like etter at flyet tok av fra Offutt Air Force Base i Nebraska. Foto: Eric Draper/Det hvite hus/EPA/Scanpix.
<HLF>IKKE HELT TRYGT:</HLF> Air Force One regnes som verdens sikreste flyflåte, men 28. januar 1998 gikk det litt galt da «lillebror» i flåten, en Boeing 707, satte seg fast i gjørma da det kjørete av rullebanen i Champaign, Illionois. Foto: WICD-TV/AP/Scanpix
<HLF>UTFELLBAR UTGANG:</HLF> Innebygde trapper for avstigning er en av flere spesialiteter ved presidentens to 747-fly. Den nederste utgangen foran brukes gjerne av presse og mannskap, mens presidenten stiger ut av den midterste øvre utgangen, som ikke har egen nedfellbar luke. Men her går altså Bush ut «kjøkkeninngangen» før har får en krisebrifing om terrorangrepene 11. september 2001 på Offutt Air Force Base i Nebraska. Foto: Doug Mills/AP/Scanpix
<HLF>LØDIG STEMNING:</HLF> Clinton på vei til presserommet på Air Force One mens han flyr til Norge senhøsten 1999. Personen foran er pressefotografen Khue Bui som hadde kledt seg ut som en viking i forbindelse med Halloween-feiringen. Foto: Win McNamee/Reuters/Scanpix