Verdens første bølgefarm sjøsettes

Portugiserne venter bare på at bølgene skal roe seg.

IRONISK NOK VENTER DE PÅ at bølgene skal stilne, folkene bak det som omtales som verdens første kommersielle bølgefarm. Den skal gjøre det mulig å lage elektrisitet av bølger i stor skala.

Prosjektet Pelamis er i disse dager klart til å sjøsettes utenfor Póvoa de Varzim i Portugal. Pelamis er latin for sjøslange, og planen er å plassere lange, røde rør på størrelse med passasjertog langs kysten.

De 150 meter lange slange- eller pølseliknende rørene humper opp og ned i takt med bølgene, og et hydraulisk system inne i rørene utnytter denne bevegelsesenergien til å lage elektrisk strøm.

Ren, fornybar energi kommer godt med i en verden der klimautslippene viser seg å være mye større enn vi har trodd.

De tre første maskinene er klare til å plasseres utenfor den portugisiske kysten så fort værforholdene tilsier at de kan taues ut, melder engelske The Guardian.

Pelamis-prosjektet er utviklet av det skotske selskapet Pelamis Wavefarm (tidl. Ocean Power Delivery Ltd.), som blant annet Norsk Hydro har investert i.


- KRAFTGENERERINGEN
i Pelamis-prosjektet skjer ved et ganske sinnrikt oljehydraulisk system. Dette har blitt testet utenfor Skottland, men er fremdeles på forsøksstadiet, i likhet med alle andre bølgekraftprosjekter. Det gjenstår mye før dette kan bli en lønnsom teknologi, sier professor Torbjørn Nielsen ved Institutt for energi og prosessteknikk ved NTNU til Dagbladet.no.

- I prinsippet virker det sånn at når bølgene beveger seg, er det ganske mye energi i bevegelsen som løfter disse rørene opp og ned. Et mekanisk system overfører bevegelsesenergien til en pumpe og en turbin som drives rundt, forklarer han.

Verdens første bølgefarm sjøsettes

Bølgefarmen i Portugal er bestilt av energiselskapet Enersis.

Selskapet satser på bølgekraft til tross for at det ikke vil være økonomisk lønnsomt med det første. Prosjektet får pengestøtte fra den portugisiske staten.

Målet er å sette ut flere hundre bølgegeneratorer utenfor Portugal, nok til å produsere 500 MW elektrisitet. Det skal være nok til å forsyne 350 000 portugisiske husstander, erstatte 6 000 tonn CO2-utslipp og gjøre prosjektet lønnsomt, hevder Enersis.

DET ER FØRSTE GANG en bølgepark prøves ut i så stor skala, men dette er ikke den eneste måten å lage strøm av bølger på.

- Nei, det jobbes med flere tekniske løsninger. Én mulighet er det vi kaller en svingende vannsøyle. Vannet fra bølgene ledes inn i et u-formet rør, og bevegelsen i røret gjør at luft som strømmer inn og ut roterer en turbin som igjen genererer elektrisk strøm, forklarer Torbjørn Nielsen ved NTNU.

- En annen metode er at bølger som slår inn mot for eksempel en molo, slår opp i et basseng. Så kan en turbin drives av høydeforskjellen mellom bassenget og havet.

OM VI SNART FÅR SE liknende bølgefarmer langs kysten av Norge, er i stor grad et politisk spørsmål, mener Nielsen.

- Den norske staten har ikke akkurat vært best i klassen til å støtte denne typen prosjekter med fornybar energi - målt mot det arbeidet EU gjør, for eksempel. Man sier man har en politisk vilje, men den gjenspeiler ikke det som gjennomføres. Det gjør at denne typen kraftverk nok ikke kommer til Norge med det første, sier han.

- Norge har både bølger og penger i fleng. Burde ikke vi følge Portugal og ta ansvar for å utvikle slik teknologi?

- Jo, Norge har råd til å prøve og feile. Men skal vi få til et slikt prosjekt i Norge, må det satses i størrelsesorden 100 millioner kroner. Og da må det tas hensyn til at bølgekraft - i likhet med for eksempel vindkraft - aldri kan bli noe annet enn et supplement. Bølger alene kan ikke drive et strømnett. Bølgekraftverk blir for intrikate og lite effektive sammenliknet med vannkraft eller termiske kraftverk på kontinentet som drives av kull, gass eller atomkraft.

- Men det må da uansett være bedre for oss i Norge å supplere med ren bølgekraft enn å importere kullkraft fra Danmark?

- Det er helt riktig, og det blir som sagt et politisk spørsmål: Skal vi satse på å utvikle en miljøvennlig teknologi som er og blir et supplement? For meg virker det som politikerne ikke vet forskjell på effekt og energi - antall hestekrefter er én ting, men bensintanken er noe annet, avslutter Nielsen.

EUs målsetning er at 20 prosent av elektrisiteten skal genereres av fornybare kilder innen 2020.

I klimameldingen den rødgrønne regjeringen la fram i juni, ble det blant annet lovet å satse på mer fornybar energi i Norge.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

- NORGE MÅ TA ANSVAR: Vi må bidra til å utvikle bølgekraft-teknologi, men politikerne må bli bevisste på at bølgekraft kun vil være et supplement i kraftnettet, mener professor Torbjørn Nielsen ved NTNU.