Verdens galeste diktator

Presidenten gir deg ikke lov til å høre på bilradio, ha skjegg eller være gammel.

HAN ER OPPTATT AV TENNER. Han har forbudt menn å ha skjegg, han har vedtatt en nasjonal fridag til ære for en melon, og det er ikke under noen omstendigheter lov å høre på bilradio. Nå gir han befolkningen tips om tannhelse: Gulltenner er ikke bra for deg! I Turkmenistan er alt president Saparmurat Niyazov sier lov. For tiden er Niyazov opptatt av tenner: En student ved et universitet lovpriste presidenten i en tale da han avbrøt henne og sa at hun burde bytte ut gulltennene sine med hvite. - Her er helseministeren, fortsatte han. - Han er tannlege. Han vil gi deg hvite tenner. Men president Niyazov stoppet ikke der. Han ga også råd om hvordan folk kan unngå å miste tenner, noe som er et vanlig problem i et land hvor det finnes få tannleger og tannhygienen kanskje ikke er den beste. - Jeg observerte valper da jeg var liten, fortalte han. - De gnagde på ben. De av dere som ikke har gnagd på ben mister tennene. Dette er mitt råd. 84 ER INGEN ALDER. Den eksentriske presidentens råd er lov i Turkmenistan. På mange måter er han den klassiske diktator, det er gullstatuer av ham over hele landet, og i hovedstaden Ashgabat finnes det til og med en som roterer. Niyazov han har utnevnt seg selv til president for resten av sitt liv. Hans styre er absolutt. Dette betyr at befolkningen i Turkmenistan er nødt til å forholde seg til noen av de underligste lovene i vår tid. Menn kan ikke ha skjegg eller langt hår. Opera og ballett er sett på som unødvendig. Gatenavnene i Ashgabat er forandret til nummer, og presidentens ministre må være med på en 36 kilometer lang, helsebringende gåtur. I tillegg har han forandret navn på årets dager og måneder. I Turkmenistan har ikke året tolv, men åtte måneder, og en av dagene er oppkalt etter moren til presidenten. Niyazov har også definert befolkningens alder på nytt: Du er ungdom til fylte 25, ung til 37, og gammel blir du ikke før du er 85. I fjor vedtok han en nasjonal fridag for en slektning av vannmelonen, gjennomført med overdådige festligheter, hvor alle var pålagt å delta. Turkmenistansk TV, eid av staten, sa at denne melonen hadde en strålende historie. - Vår store leder, som elsker sitt land, har gjort navnet til de velsmakende melonene til ære med en nasjonal fridag. Det er stort sett Saparmurat Niyazovs lovgivning som når internasjonal media, mest fordi det er morsomt. Men hans underlige styreform er også et bevis på en undertrykt befolkning. INGEN PROTEST. Denne uka skal FNs menneskerettighetskommisjon stemme på en resolusjon som fordømmer president Niyazovs styre. Kommisjonen sier at det er basert på undertrykkelse av all politisk opposisjon, fullstendig kontroll over media og diskriminering mot landets russiske, uzbekistanske og andre minoriteter, som til sammen utgjør 15 prosent av befolkningen. Journalister Uten Grenser sier at forsøkene på å kontrollere pressefriheten er like ille som Kim Jong-ils Nord-Korea, Robert Mugabes Zimbabwe og Fidel Castros Cuba. Den turkmenske styreformen hindrer ikke bare all protest mot presidenten, men forlanger også konstant lojalitet. Skolebarn må studere en bok full av kvasifilosofi og slagord ved navn Ruhnama, som er skrevet av Niyazov selv. Ifølge Amnesty har forholdene for folk flest i Turkmenistan blitt verre etter at påstått drapsforsøk på presidenten i 2002. En ny bølge av undertrykkelse har sveipet over landet, og presidentens hemmelige politi mistenkes nå for å stå bak tortur og drap av opponenter. Ifølge gruppa International Freedom of Expression har landet «et av de verste klimaene for media i hele verden». Niyazov har vært politiker siden 1962, da han ble medlem av kommunistpartiet. I 1990 ble han valgt til president. I 1991 ble han valgt på nytt, etter at Turkmenistan fikk sin uavhengighet fra Sovjetunionen. Etter det har han ikke sett seg tilbake. Han har så hensynsløst kvittet seg med politiske motstandere at eksperter sier han ikke har gode rådgivere igjen. Han har mistet kontrollen over økonomien, og vil ha lite å gjøre med sine nærmeste naboer. Saparmurat Niyazov har blitt isolert fra virkeligheten, og Turkmenistan har blitt like isolert som sin president. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til oss på mail.

GULL:</B> Presidenten har fått satt opp gullstatuer av seg selv over hele landet. Her holder en soldat vakt ved en av statuene som står i hovedstaden Ashgabat. <br>Foto: REUTERS
FULGTE IKKE RÅDET:</B> En turkmensk kvinne smiler med kjeften full av falskt gull. Presidenten (på gullstatue bak) har gitt sine borgere råd om tannhelse. Han mener nå at hvite tenner er bedre enn gulltenner. <br>Foto: REUTERS/Shamil Zhumatov
EKSENTRISK DIKTATOR:</B> Saparmurat Niyazov kalles «Den store Turkmenbashi». Han har hatt makta i Turkmenistan siden 1985 og er opptatt av meloner, hår og tenner. Denne uka skal FNs menneskerettighetskommisjon stemme på en resolusjon som fordømmer president Niyazovs styre.<br>Foto: ALEXANDER ZEMLIANICHENKO/AP