Verdens mest notoriske våpenhandler

Spaserer fritt omkring i Moskva og leverer materiell til amerikanerne i Irak.

I MOSKVA BEVEGER verdens største illegale våpenhandler seg fritt, beskyttet av myndigheter, mafia og militæret. Man kan ofte kan se ham på hans favoritt-sushirestaurant, og til og med høre ham svare på spørsmål på radio. Russiske myndigheter har avvist krav om utlevering fra Belgia, og imperiet hans vokser seg større for hvert år.

«Dødens handelsmann» ble han kalt av Peter Hain, ansvarlig for det britiske utenriksdepartementets Afrika-avdeling, i 2000.

- Han er våpenhandelens McDonalds - han er selve merkevaren, sa Alex Vines, en våpenetterforsker for Human Rights Watch som begynte å avdekke mannens aktiviteter allerede i 1995.

VIKTOR BOUT som han heter ifølge hans russiske pass, er i stand til å skaffe alle mulige typer avanserte våpen og ammunisjon, fly dem over hele verden, og finansiere hele operasjonen i tillegg.

- Han er genial - han kan sørge for dør til død-operasjoner fra våpnenlageret helt fram til kjøperen, skriver Stephen Braun og Douglas Farah i en artikkel i tidsskriftet Foreign Policy (FP).

Braun er journalist i Los Angeles Times og Farah skriver en bok om Bout som kommer i 2007.

I FP avdekker Braun og Farah hvordan imperiet til Bout ble bygget opp, hvilket enormt nettverk han har, og ikke minst hvorfor han aldri blir stoppet.

KLIENTLISTEN HANS er lang: Nordalliansen i Afghanistan, deres bitre fiender Taliban, regjeringen i Angola og samtidig opprørsbevegelsen UNITA, Charles Taylor i Liberia, Muammar Gadaffi i Libya, opprørere i Colombia, i tillegg til en rekke regimer og opprørsgrupper i afrikanske land som FN har innført våpen-embargo overfor.

Bout diskriminerer ikke noen av kundene - han leverer til enhver som vil betale.

Et av problemene med Bout er at han ikke bare forsyner korrupte ledere i den tredje verden med våpen. Han har en rekke ganger fløyet personell og utstyr for FN, han fraktet 2500 franske soldater til Rwanda da folkemordet var i ferd med å starte, og han har levert nødhjelp for World Food Programme i Afrika en rekke ganger.

Og selv om amerikanerne nå gjennom National Security Council (NSC) har besluttet å fryse verdiene hans og innføre sanksjoner mot forretningsimperiet hans, har Pentagon og de private sikkerhetsselskapene som jobber for dem i realiteten betalt ham millioner av dollar for å drive transport for dem i Irak og Afghanistan.

Eller som Farah og Braun sier det:

- I en tid hvor USAs president har delt verden inn i de som er med USA og de som er mot, er Bout begge deler.

ET AV DE FÅ kjente intervjuene med Bout ble gjort i Moskva i 2003. Journalisten Peter Landesman klarte etter åtte måneder å få i stand en avtale, og artikkelen ble trykket i Süeddeutsche Zeitung, senere oversatt og publisert i New York Times. Bouts bror Segei, og kompanjongen Richard Chichakli, en syrisk-født amerikaner, var med på samtalene med Landesman.

Under deres første møte, oppdager Landesman at Bout er fanatisk vegetarianer. Våpenhandleren hevder han er lidenskapelig opptatt av økologi og det å redde regnskogen. Han føler seg dypt knyttet til naturen i Afrika, han driver veldedighet (Chichakli stiller med UNICEF-slips) og bedyrer at han mest av alt ønsker å lage National Geografic-aktige dokumentarer om naturen i de russiske nordområdene.

- Jeg våknet etter 11. september og oppdaget at jeg var nest etter Osama, sier Butt, og mener det å utrope ham til en av verdens farligste menn er vanvittig.

Men han er dobbel i forhold til sin egen virksomhet:

- Han virket fascinert av sin egen legendestatus, og samtidig ville han forsøke å redusere den, mener Landesman.

Bout antyder under intervjuet at det er langt større krefter enn ham selv som står bak imperiet han har bygget opp:

- Sannheten er mye større enn min historie. Mine kunder, regjeringene ... , begynner han. Så vil han ikke si mer. Senere uttaler han at han ville fått et «rødt hull her» (han peker midt på sin egen panne) hvis han fortalte alt han visste.

Bout benekter først enhver befatning med ulovlig våpenhandel, blant annet til den krigsforbryter-tiltalte Charles Taylor, tidligere president i Liberia. Senere sier han:

- Ok. Poenget er ikke om jeg leverer våpen eller ikke, poenget er: hva er galt med det? «Illegale våpen», hva betyr det? Hvis opprørere kontrollerer en flyplass og en by, og de gir deg tillatelse til å lande, hva er galt med det? Tross alt blir opprørere til myndigheter, og myndigheter har rett til å forsvare seg.

Han unngår å kommentere at de som får våpnene levert ofte er under FN-embargo.

- Problemet er systemet. Våpen er ikke forskjellig fra medisiner. Faktisk kan medisiner være farligere enn våpen. Drap handler ikke om våpen, men om menneskene som bruker dem, sier Bout.

BAKGRUNNEN HANS er omgitt av uklarheter og motstridende opplysninger. Man vet at han er gift og har en datter, men mye av hans tidlige historie er ukjent. I hans russiske pass står det at han ble født i 1967 i Dushanbe i Tajikistan. Men han har selv sagt i et radiointervju i Moskva at han var født i Turkmenistan, og ifølge sørafrikansk etterretning er han ukrainer. Bout har kjent under flere alias, blant annet Vadim S. Aminov, Victor Anatoliyevitsch Bout, Victor S. Bulakin, og favoritten til de amerikanske etterforskerne: Victor Butt.

Ifølge Farah og Braun sier han selv at han gikk på det sovjetiske militærakademiet for fremmede språk i Moskva på slutten av 80-tallet, og var offiser i flyvåpenet. Han snakker både engelsk, fransk, portugisisk, usbekisk i tillegg til flere afrikanske språk.

Selv om han benekter det på det sterkeste, og hevder overfor Landesman at påstandene gjorde at hans mor ble helt knust, er det flere etterretningsrapporter som hevder at Bout jobbet for KGB på 80-tallet.

DET VAR DA sovjetimperiet falt og det sovjetiske forsvaret gikk i oppløsning at Bout fant sin nisje. Hele flyvåpenet var i ferd med å klappe sammen, og hundrevis av Antonov- og Ilyushin-transportfly sto på bakken uten reservedeler og drivstoff. Mannskapet hadde mistet arbeidet sitt.

Bout, som i 1991 var 25 år gammel, skal ha kjøpt tre Antonov-fly for 120 000 dollar. Andre historier forteller at han ble tildelt flyene. Uansett, han hyret mannskap til en første tur til Danmark, og senere begynte han å fly lengre ruter til Midtøsten og Afrika.

Mot slutten av 90-tallet hadde han perfeksjonert forretningsdriften. Han var i stand til å fly hvor det skulle være, uten at myndigheter klarte å stoppe flyene eller beslaglegge lasten. Flyene og våpnene stammet fra det sammenraste sovjetiske forsvaret - der alt kunne skaffes og korrupsjonen var enorm. Flyene hans er registrert under ulike selskaper i land over hele verden, spesielt der det er mulig å kjøpe lisenser og registrere seg uten at noen ser deg i kortene. Ifølge Farah og Braun opererer de fleste flyene hans fra De forente arabiske emirater.

BOUTS FØRSTE kjente våpentransport var til Nordalliansen i Afghanistan i 1992. Tre år senere klarte et MIG-jagerfly som tilhørte Taliban å tvinge et av flyene hans ned, fikk fatt i lasten som besto av flere millioner runder med ammunisjon og tok hele besetningen til fange. De ble holdt som gisler i et helt år i Kandahar. Det som senere påstås å ha skjedd er blitt en vandrehistorie, og trolig for usannsynlig til å være sant: Besetningen på syv skal ha overmannet sine gisseltakere, startet opp Bouts fly som sto på bakken, tok av og fløy tilbake til Sarjah, alt under kraftig beskytning. 

Selv sier Bout til Landesman:

- Tror du virkelig man kan hoppe på et fly som har vært på bakken i over et år, starte opp motorene og bare fly av sted? De flyktet ikke, de ble hentet ut.

Sannheten er trolig at Bout klarte å forhandle fram gislenes løslatelse, og at det var gjennom disse møtene at leveransene til mullaene i Taliban startet. Han hevder selv i intervjuet med Landesman at han dro til Kandahar og forhandlet fram frigivelsen sammen med representanter for russiske myndigheter.

AMERIKANSKE MYNDIGHETER kom på sporet av Bout i 1999. NSC startet elektronisk overvåkning av myndigheter og militsledere i en rekke konfliktrammede afrikanske land. Etterhvert som agentene begynte å sammenholde telefonsamtaler med satellittbilder og rapporter fra britisk etterretning på bakken, fant de en fellesnevner: Viktor Bout. Det dreide seg om de samme tre tingene i alle tilfellene: Fly, diamant- og våpentransport.

- Hvem er denne fyren? Følg nøye med. Han er overalt, skrev Gayle Smith, NSCs fremste afrikaekspert, i en epost til sine kolleger.

Nylig oppsummerte Smith Bouts virksomhet på følgende måte:

- Han er briljant. Hadde han drevet forretninger med lovlige varer, ville han vært en av verdens fremste businessmenn. Han er en fascinerende men destruktiv person. Vi prøvde å skape fred, han skapte krig.

Bouts enorme kontaktnett, og det at han alltid er i forkant av alle regulerende myndigheter og organisasjoner, har gjort at han gjentatte ganger har klart å få fatt i lukrative kontrakter for de amerikanske myndighetene i Irak. Noe av problemet er at amerikanerne har privatisert så mange av de militære oppgavene i landet, at de ikke klarer å holde oversikt over hva underleverandører til de private sikkerhetsselskapene foretar seg eller hvem de er.

- Det kanskje mest skremmende er at stadig flere vestlige land tar dette i bruk. Det blir nesten lovløse tilstander, sa oberstløytnant Terje Torsteinson ved Forsvarets Stabsskole til Magasinet tidligere i år, i et intervju om den økende privatiseringen av militære oppgaver.

DOUGLAS FARAH og Kathi Austin peker på den skrikende dobbeltmoralen når det gjelder håndteringen av Viktor Bout:

- Konsekvensen av Bouts pågående operasjoner er fullstendig ødeleggende. Hans nettverk blomstrer - selv om noen idealistiske byråkrater forsøker å få has på ham - fordi det ikke finnes noen samlet innsats for å stanse ham. Kanskje er det for mange som trenger ham til å fly inn i det neste Irak eller Afghanistan. Bush-administrasjonen og FN sier de vil fjerne truslene mot internasjonal fred. Ved å gi Bout lukrative kontrakter latterliggjør de det målet, skriver de i New Republic.

Kilder: Suddeuche Zeitung/New York Times/Foreign Policy/PBS Frontline/New Republic/NSC

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

SOVJETISKE STYRKER: Her trekker de seg ut av Afghanistan i 1989. Like etter dette kollapset sovjetimperiet, og Bout fant sin nisje ved å skaffe seg våpen og fly fra sovjetiske militæranlegg.
CHARLES TAYLOR:</B> Viktor Bout er på sikkerhetsrådets liste over personer som handlet med den krigsforbryter-tiltalte tidligere presidenten i Liberia.
FOLKEMORD: En overlevende etter forlkemordet i Rwanda i 1994 ser på bilder av drepte i et minnesmerke i Kigali. Viktor Bout har levert våpen over hele Afrika, i mange tilfeller til grupper og regimer som står bak groteske overgrep.
KRIGENES OFRE: 14 år gamle Abu Kamara (t.v.), en av Sierra Leones barnesoldater. Bildet er fra 2000.
ANTONOV: Det hvite flyet på bildet er et transportfly av den typen som Bout startet sin karriere med.
PRIVATE KONTRAKTØRER: KBR er en av de største selskapene som jobber for amerikanerne i Irak. Det viser seg at Bout ved flere anledninger har fått kontrakter på transport til amerikanerne i Irak.
IRAK: Både i Irak og Afghanistan har Bout jobbet for amerikanerne.
«DØDENS HANDELSMANN: Viktor Bout er i stand til å levere avanserte våpen til alle som er villig til å betale.