Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Verstkantliv

Oslo vest er kjent for sine dyre biler, flotte fasader og merkekledde mennesker. Nå gjør Alexia Bohwim (38) oss kjent med skyggesiden.

- Det skjedde noe med min generasjon på vestkanten. Vi var drittlei av å se folk drikke og ville prøve noe nytt.

Alexia Bohwim bor på Frogner. På Oslos beste vestkant. Adressen er omgitt av store, vakre hus med velholdte hager og dyre biler i oppkjørselen. Hun har bodd på Frogner hele sitt liv. Og selv om hun til tider ikke liker bydelen, kunne hun ikke tenke seg å bo et annet sted.

- Dop var og er ulovlig og i ungdomstida føltes det å bruke dop som om jeg skulle vært i Beverly Hills. Glamorøst rett og slett. Jeg prøvde alt mulig, men jeg var aldri dopmisbruker, sier Alexia.

Nå har hun skrevet boka «Frognerfitter», hvor handlingen er lagt til Oslo vest.

«Frognerfitter» handler om Billie og Susy. Første gang de møttes, satt de i hver sin barnevogn. De vokste opp i hvert sitt murpalass på Frogner. De var Bestevenninner med stor B. Som 14-15-åringer gikk de på jomfrufylla sammen. De fyrte sine første hasjbønner i hverandres selskap, og holdt sammen på godt og vondt, rusa og edrue. Til Susy plutselig dør når hun er i 30-åra.

- Du viser en ganske skremmende bakside av Frogner og Oslos vestkant som få har kjennskap til, hvorfor?

- Jeg vil advare neste generasjon mot dop og alkohol. Jeg liker ikke glorifiseringen av alkohol, og tror ikke folk ser hvor farlig det kan være. Dessuten var det nesten ingen som trodde på at jeg skulle få til å skrive ei bok, derfor måtte jeg gjøre det. Så jeg satte meg ned, fire timer hver dag. Jeg har ingen erfaring, men jeg har sett mye film, og prøvde å tenke filmatisk mens jeg skrev.

Billie og Susy kan gjerne drikke øl til frokost og ta en stripe kokain til lunsj. De ender opp med å la barna være hos barnevakten i tre dager rett og slett fordi de har så noia etter all dopbruken at de ikke klarer å være mødre. De går på utesteder på Frogner der kokain og amfetamin florerer, og de skifter menn fortere enn pappaguttene skifter blåskjorter.

image: Verstkantliv

- Er du Billie?

- Jeg har brukt noe av min egen historie, jeg har plukket opp ting fra folk jeg kjenner, fra steder jeg har vanket. Rett og slett for å ha et utgangspunkt for historien. Men dette er ingen dokumentar og jeg er ikke Billie. Jeg skriver om vestkanten fordi det er det jeg kan noe om.

«Til Sissel fra Alexia», står det i foran i boka «Frognerfitter».

- Hvem er Sissel?

- Sissel var bestevenninnen min. Jeg forgudet henne, jeg var så forferdelig glad i henne og vi hadde det alltid så jævlig gøy sammen. Hun døde for noen år siden og jeg skulle ønske jeg hadde skjønt hvor store problemer hun hadde med alkohol. Denne boka ble en måte å skrive meg ut av sorgen etter Sissel på, men jeg hadde dedikert den til henne om hun hadde vært i live også.

- Det går rykter om at noen vil kjenne igjen seg selv som figurer i boka?

- Skulle noen grue seg, trenger de ikke det. Dette er fiktive personer. Hvis noen mener de kjenner seg igjen, og ikke liker det de leser, får de takke seg selv. Jeg har ingen hevnmotiver.

Alexia ler kort og kikker på bokomslaget; en enorm lysekrone hengende fra et falleferdig tak med stukkatur.

Tidligere har det kommet drypp av historier der unge, vellykkede mennesker misbruker dop. Kronprinsesse Mette Marit sjokkerte Norge med sin fortelling om et ungdomsliv preget av utagerende festing på 90-tallet. Dette er samme tidsramme som Alexia beskriver i sin bok.

- Dette er en roman. Det meste av handlingen er fiktiv. Jeg vet ikke engang om jeg liker hovedpersonen Billie. Syns hun og Susy gjør så mye teit. Men på den annen side, det er derfor jeg liker dem også. Litt.

Alexia har et mål. Det er viktig for henne å advare mot tausheten og tabuene rundt dopbruk. Særlig i forhold til neste generasjon. Alexia har selv tre barn på fem, ti og nitten. Eldstemann har hatt utallige samtaler med mamma om rus.

- Min generasjon har jeg gitt opp. Men man bør være åpen og ærlig overfor barna sine om det man selv har gjort. Det kan hjelpe dem å ta avstand. Til å avmystifisere både dop og alkohol. Jeg syns ikke det er greit at barna mine røyker hasj eller prøver sterkere dop.

Et nytt glass med Cola Light kommer på bordet. Det eneste Alexia er avhengig av i dag, er Cola. Light.

- Rus kan være ekstremt gøy. Å si noe annet, ville være en direkte løgn. Men rusen bringer også med seg en ekstrem tomhetsfølelse. En følelse som ødelegger det fine og morsomme i enhver opplevelse. Jeg kom til et punkt der jeg syns rusen ble dritkjedelig og uinteressant. Jeg kom meg bort fra det.

Selv lurte Alexia sine egne foreldre. Barndommen hennes var streit. Hun vokste opp i en familie der film var daglig innslag. Faren hennes, Knut Bohwim, er regissøren bak Olsenbanden-filmene og Alexia ble tidlig satt foran tv-en for å se gamle musikaler og filmer.

- Vi var blant de første som fikk video, og jeg elsket å være syk og sitte dagen lang og se film. «Citizen Kane» og andre klassikere. Jeg har hatt noen av mine fineste stunder mens jeg så film og skulle gjerne laget en film selv. En roadmovie fra Grünerløkka til Frogner med jenter i hovedrollene.

Så kom hun i tenåra.

- Jeg begynte å drikke tidlig. Altfor tidlig. I 14-årsalderen. Og etter at jeg debuterte med øl, bare fortsatte jeg. Det var alene-hjemme-fester på Bygdøy. Det var der det gikk for seg. Og det å komme full hjem, var ikke noe problem.

- Hvorfor ikke?

- Jeg var flink til å passe på at foreldrene mine ikke var hjemme. På vestkanten finner du gjerne foreldre med mye penger, og med store hus, og de reiser oftere bort. Dermed blir det en del ting de ikke legger merke til. Det er lettere å gjemme seg bort - også hjemme i sitt eget hus. Dessuten tror jeg tanken på at barna deres skal begynne med dop - eller begynne å drikke - ikke er der. I hvert fall ikke når barna er så unge.

En ny runde med latter. Nesten hånlig.

- Foreldregenerasjonen på Oslo vest tok det for gitt at barna deres skulle bli noe. Sånn som dem. Men egentlig var de ikke interessert i hva vi drev med. Vi vokste opp med en holdning som sa at alkohol var greit, at en pille var for tapere og at hasj var for narkomane. Ikke rart vi kom i opposisjon.

På videregående skole begynte Alexia å kjede seg. Hun gikk på Fagerborg, og i en kort periode drakk hun øl. I friminuttene.

- Lærerne tok meg i å være full ikke bare en gang. Jeg stinket og var dritings og jeg husker en lærer som sto og lo av meg. Men ingen gjorde noe. Ingen sa noe. Det er sykt å tenke på og jeg skjønner ikke hvorfor de bare lot det passere. Det hadde vært enklere å skjønne hvis jeg hadde brukt dop. Det synes jo ikke på samme måte.

Første gang Alexia prøvde dop, var hun i tenåra. - Altfor ung. Jeg var opptatt av å provosere, men jeg begynte ikke å bruke ulike typer dop før på 90-tallet. Det kule med dop, var at jeg hadde kontroll. Eller jeg trodde jeg hadde kontroll. Jeg måtte ikke sjangle rundt i fylla for å ha det moro. Med alkohol mister man dømmekraften. Jeg ville aldri prøvd dop hvis jeg var edru.

Hun har prøvd kokain flere ganger.

- Jeg likte ikke colarusen. Og nå mener jeg dessuten det er sykt farlig. Nå bruker alle typer folk cola. Overalt. Når finansfolk bruker cola, da er det ikke kult lenger.

Og amfetamin?

- Pepper. Også kalt fattigmannscola fordi det er billigere. Da verken sover eller spiser du.

- Billie foretrakk amfetamin, særlig fordi hun var så opptatt av vekt og kropp. Gjorde du og?

- Det er pepper jeg kjenner best til, og derfor lot jeg også Billie bruke det.

- Og hasj?

- Det ble jeg deprimert av. Og veldig sulten.

Alexia forsvinner ut på kjøkkenet for å lage te, mens hun snakker om hvor glad hun er blitt i å gjøre husmorting, ting hun før syns var skikkelig kjerring, skikkelig flaut Som det å være sammen med barna sine, eller å bake. I dag er Alexia hjemmeværende, med nye bokideer og en plan om å studere journalistikk. For noen år siden begynte hun på Medier og Kommunikasjon på Universitetet i Oslo, men sluttet da hun fikk jobb i et tvselskap. Der møtte hun også sin nåværende samboer og pappa til minstejenta på 5 år.

- Jeg brukte dop for å få et kick. Et adrenalinkick. Jeg er en adrenalinjunkie og nå trener jeg fire-fem ganger i uka for å få utløp for det i stedet. Dessuten har jeg akkurat tatt lappen, så kanskje jeg skulle begynne å kjøre rally?

FF, eller Frognerfitter er en eksklusiv liten klubb i boka til Alexia. Billie og Susy er eneste medlemmer og prinsippene er enkle: «Pul på første date.» «Ikke bruk drakt eller perleøredobber.» «Ikke være nøye med hvem du ligger med, så lenge de ikke er fra steder du ikke kjenner til.» «Betal for ølen deres etterpå.»

- Mange reagerer på at Susy og Billie er så maskuline. Jeg sier ikke at man skal ha sex på første date, men mange menn gjør jo det, så hvorfor ikke? Da jeg var ung, var jeg også opptatt av hvor folk kom fra og at de måtte være siviliserte og dannede. Og mange av verstingene er akkurat det. De kommer fra gode familier. Dessuten er de ofte ærlige og sjarmerende. Forskjellen er at de har rulleblad.

- Det er mange verstinger i boka?

- Boka er full av badguysDa jeg selv som ung satt på kafeen Tiffani, var jeg aldri interessert i pappaguttene i blåskjorter. Jeg har ikke akkurat vært en golddigger, men jeg ble fascinert av dem som sa de var på rehabilitering for eksempel. Dem opplevde jeg som ærlige.

Stua hennes på Frogner mangler lysekrone, men har til gjengjeld en strippestang midt på gulvet. Alexia har tatt den med fra London og bruker den til trening. Gjerne mens hun vasker hus. Skinnsofaene er store, møblene få og på kjøkkenet henger fortsatt pepperkakehjertene merket med navnene til barna.

- Jeg har sluttet å gå på byen. Egentlig sluttet jeg da andremann ble født for ti år siden.

- Så du går ikke ut og tar deg en øl en gang?

- Veldig sjelden. Men da jeg gikk ut, var byen synonymt med Frogner. Tiffani, Palace og Barbeint. Det var der jeg vanket. Lenge var jeg blant de yngste av jentene og da var det ekstra stas å være sammen med de kule guttene som var ti år eldre. Men miljøet er blitt eklere med åra.

Alexia slenger håret bakover.

- Folk er blitt mer kyniske. Kanskje ser jeg det fordi jeg er blitt eldre. Jeg så ikke det samme den gang, som jeg ville sett i dag. Da kompiser av søsteren min ville ha meg med på nachspiel da jeg var nitten, trodde jeg seriøst at det var på grunn av søsteren min, ikke fordi de ville ligge med meg. I dag syns jeg det er ekkelt å se fulle, unge jenter. Jeg tenker på meg selv. På godt voksne menn som ville sjekke meg opp da jeg var seksten.

Treningsstudioet er nesten tomt en tidlig formiddagstime. Alexia trener fire-fem ganger i uka. Mest styrke. Hun er sylslank og opptatt av hva hun spiser.

- Det mest irriterende jeg kan gjøre mot folk fra det gamle miljøet mitt, er å se bra ut. Jeg har fått tre barn og noen mener man blir dvask og stygg av barnefødsler. Tull.

Tre barn med tre forskjellige menn. Den siste mannen bor hun sammen med, de to første barna har hun hatt aleneansvar for.

- Når skilsmissedamer som har annenhver helg fri og får fullt barnebidrag fra eksen, klager, blir jeg skikkelig sur. Da jeg fikk mitt første barn i 1989, var folk dritkjipe. Det var jevnaldrende som ikke snakket med meg. På vestkanten giftet du deg før du fikk barn.

Hun begynner med åtte kilo til hver arm. Opp og ned. Konsentrert. Opp og ned.

- Alenemødre som ber om barnevakt, får slengt skyldfølelsen etter seg. Hvorfor skal du ha det morsomt lissom? Jeg følte mye på det, men jeg fikk klaus av å vite at jeg var alene. Jeg var bare 19 år, og alt for ung. Jeg bare måtte ut flere ganger i uka.

Alexias eldste sønn syns hun har vært en fraværende mor. Hun vet det.

- Du var mye ute på byen mens eldstemann var liten?

- Ja, og jeg er ikke stolt over det. Men jeg passet på at han ikke så meg full, og jeg har aldri vært dopet sammen med barna mine. Foreldrene mine stilte opp som barnevakt. Selvfølgelig skal du ikke la dine egne foreldre oppdra barna dine, og jeg angrer på mye. Dårlige minner vil alltid være der, men jeg prøver å ta igjen det tapte. Da jeg fikk andremann, skjønte jeg hvor heldig jeg var som hadde barn.

- Hva levde du av?

- Ja, si det. Jeg bodde billig, jeg hadde studielån i flere år, selv om jeg ikke fullførte studiene. Noe penger fikk jeg av foreldrene mine og så var jeg alenemor og fikk derfor noen penger. Jeg vet at noen finansierte dopbruken sin med foreldrenes kredittkort, og noen dealet sikkert stoff for å finansiere eget forbruk.

Alexia fortsetter til tredemølla, med ei flaske cola som selskap. Light.

- Jeg har lansert et nytt skjellsord: 90-talls. Det tiåret er motbydelig. Dop er 90-talls. Det var da det tok av.

- Hvorfor gikk det bra med deg?

- Fordi jeg blir lei av ting. Been there, done that. En dag var jeg drittlei av å være full. Så var jeg drittlei av å være rusa. Av å gå på byen. Jeg savner det ikke.

- Ville du gjort noe annerledes?

- Kanskje flyttet utenlands. Det er så mange fordommer i Norge, og særlig på beste vest i Oslo. Kler du deg eller oppfører deg annerledes enn resten, får du høre det. Hvis jeg hadde vært smart, burde jeg vært mer lik de andre fruene på vestkanten. Det har jeg ikke gjort, og det har dessverre gått ut over barna mine.

- Og nå har du skrevet bok som ikke rosemaler Oslo vest. Hvilke konsekvenser tror du det får?

- Det er skremmende mange fordommer her. Mange er redd for dem som er annerledes. Men selv om noen syns jeg ikke passer inn, har jeg ikke tenkt å flytte.

Hun tar en pause i treninga og smiler litt.

- Jeg er glad for å ha vært en del av et miljø som besto av så mange morsomme og kule mennesker og jeg har fortsatt venner der. Mennesker som ikke drikker eller bruker dop. Og jeg skammer meg ikke over fortida mi.

VELSTELT: - Fasaden er viktig på Frogner, den skal se bra ut. Jeg er mest opptatt av å advare ungdom mot dop og alkohol, sier Alexia Bohwim.
HUSLIG: - Jeg er ikke god på å lage mat, men er blitt ganske huslig av meg, sier Alexia.
FROGNERMILJØET: Alexias oppvekst på Frogner på 80- og 90-tallet var langt fra noen pyntelig historie.
HEKTA: Alexia er hekta på trening. Hun er sylslank og opptatt av hva hun spiser. - Noen mener man blir dvask og stygg av barnefødsler. Det er tull, mener Alexia.
EN ADVARSEL: - Jeg mener alkohol kan være like farlig som dop. Og foreldre som drikker mye sammen med barna sine, bør tenke seg om, sier Alexia Bohwim.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media