Vestkantburritos

Nå kan også Oslos vestkantfiff nyte billig og god texmexmat med kalifornisk vri.


-  FARVEL PASTA,
velkommen tortillas, deklamerte Robinson og krysset Holtegata på Majorstuen med Fredag på slep. Utenfor Mucho Mas, den ferske vestkantfilialen av Grünerløkkas store texmexsuksess, (egentlig like mye californiamex) stanset de og kikket inn.

-  Liten og smekkfull, mumlet Fredag og glante langt mot Bogstadveiens lørdagsshoppinghorder som drev forbi noen steg lenger øst.

-  Vi får neppe bord, dette er åpenbart aftershopping-stedet for unge par med og uten barn. Gjett om det er mange av dem.

Fredags frykt ble gjort til skamme. Etter fem minutters menystudier i den lille baren på Mucho Mas\' øvre plan, sto et tomannsbord klart. Rett nok med bare få centimeters klaring til inngangsdøra, men strømmen av gjester og de kjølige dragene av høstklar eksos fra gata var til å bære. Dessuten stilnet travelheten betraktelig da klokka passerte halv fem.

-  DETTE GÅR mot chili con carne (kr 105), konkluderte Fredag etter saumfaringen av menyen. Den er i seg selv et grunnkurs i texmex: taco, nachos, quesadilla, burrito, tostada - flere av dem i ulike varianter, også vegetar. Barneporsjoner er ikke noe problem.

Robinson satset på en middagstallerken som fristet med enten biffkjøtt, reker, kylling, tunfisk eller aubergine, servert med ris, bønner, salat, salsa, rømme, guacamole og to tortillas. Valget falt på biffvarianten.

-  Passer det med medium sterk krydring? spurte servitøren påpasselig, og siden det handlet om et førkino-måltid, fant både Robinson og Fredag forslaget fornuftig lite halsbrannfarlig. Robinson, som sverger til øl i slike kulinariske sammenhenger, valgte vekk eksotiske merker til fordel for norsk pils (kr 49/0,5), mens Fredag festet lit til servitørens forsikring om at husets røde, Valle d\'Oro Montepulciano d\'Abruzzo 2001 (kr 260/fl., 52/gl.), komplementerte den krydrede maten på en behagelig måte.

Det viste seg å stemme. Men det viste seg også at «et glass» er en svært beskjeden mengde vin på Mucho Mas.

-  JEG FÅR en viss følelse av amerikansk diner her, bemerket Robinson.

-  Bordene står tett, og hvis fortrolig samtale står på agendaen, bør du helst få plass i en krok.

-  Skjønner hva du mener. Men jeg synes de har fått mye uformell trivsel ut av få kvadratmeter. Og servicen virker kjapp og blid, repliserte Fredag.

-  Hvis maten holder mål, havner dette besøket i kategorien vellykket for meg.

Maten ankom godt innenfor rimelig ventetid. Robinsons middagstallerken gjorde et smått overveldende inntrykk med små, tynne biffskiver som tyngdepunkt i det fargeglade utvalget av tilbehør - gul ris, lysegrønn guacamole, svarte bønner, grønn salat, rød salsa. Fredags chili con carne kom med ost på toppen, salat og tortillas som tilbehør på egen tallerken, og alt fristet til øyeblikkelig aksjon. Tyggetausheten senket seg over bordet.

-  GODT, SA Fredag omsider.

-  Passe sterkt, etter min smak, men noen av kjøttbitene var mindre møre enn andre. De ble litt russisk rulett, om du skjønner. Men dette var en positiv opplevelse i all sin enkelhet.

-  Tiltredes. Alt på tallerkenen virket nylaget og delikat; smakene var som de skulle og porsjonen var sjenerøs. Uten at maten nådde eksepsjonelle høyder, synes jeg både vi og Mucho Mas kommer bra ut, prisnivået tatt i betraktning, sa Robinson.

DESSERTUTVALGET er ikke Mucho Mas\' mest imponerende argument, men Fredags mektige ostekake New York style, med litt for kompakt bunn, og Robinsons desto luftigere sjokolademoussekake, ble et verdig punktum.

-  Så får vi heller teste den tredje muligheten, gulrotkake, en annen gang, mente Robinson da det hele var over og regningen på 541 kroner betalt.

-  Kanskje det, svarte Fredag. -  Skal det først være texmex, unnskyld, calmex, lever iallfall oslovestens Mucho Mas opp til grünerløkkaryet som et godt alternativ. Så adiss for now, see you soon.