Vestlandsfanden

Finn Tokvam (33) ler av NRK-kollega Skavlan. Og drømmer om å bli med på «Den store klassefesten».

-  SLITEN VERDIGHET. Finn Tokvam leter etter ord som kan forklare hva han driver med. Det er ikke lett.

-  Det er noe vakkert med sliten verdighet. Da kan du liksom ikke trå feil.

Finn Tokvam er han med den breie sognedialekta på NRK P1. Og så var det en liten privilegert del av befolkningen som nylig oppdaget ham i programposten «Usett: Radio Røynda» på NRK 2. For det hender at fjernsynskanalen, av en eller annen merkelig årsak, gjemmer vekk gullprogrammer. Som da Finn Tokvam og resten av Radio Røynda lagde en tv-serie som ble sendt på minikanalen NRK 2.

Kledd i røde velurdresser og gule silketørklær lette Finn Tokvam og de to andre medlemmene i popoulærorkesteret Finn-Erix etter intelligent liv på baksida av Vestlandet. Med dogg på rutene kjørte de rundt i en 23 år gammel Ford Transit som tidligere gjorde nytte for seg for Aurland alders- og sjukeheim. Trioen la ned krans på høyst levende forfattere, hyllet Ivar Aasen og nedlagte ferjekaier, spilte på fagott og stueorgel med rytmeboks, og lagde karbonadesmørbrød i hvert eneste program. Nå er det krav om en oppfølger. Det har kommet opptil flere mailer.

-  Jekla kjekt. Og ikkje adle mailane var skrivne på nynorsk. Det kom noken på sidemål også, ja bokmål, altså, sier Finn Tokvam blant napoleonskaker og bergensfruer på Sundt kafé i Bergen.

DU KAN HØRE HAM hver lørdag i programmet «P.I.L.S.» på P1. Det står for «Populærmusikk Ispedd Litt Sladder». Sammen med Bård Ose presenter Tokvam musikk fra seksti- og syttitallet, serverer sladder og feirer merkedager. Som dagen da det var 31 år siden Jerry Lee Lewis giftet seg med sin 13 år gamle kusine. Sånne ting. Men så var det altså Radio Røynda, fast post i «Norgesglasset» på samme kanal.

Det er ikke like enkelt å forklare hva det egentlig er.

-  Det begynte i år 2000 som en adventsserie, en parodi på realityserier. Og så utviklet det seg til å handle mer om nynorsk, der Ivar Aasen er vår gud. Det er vanskelig å forklare programkonseptet. Det er ikke så tydelig som andre ting. Men det er reell journalistikk i fiktive rammer.

-  Er det bare tull?

-  Nei. Uten noe alvor blir det ikke morsomt. Når vi klarer balansen mellom alvor og tull, blir det underholdning på flere plan. Jeg liker den tosidigheten: det alvorlige og det triste. Det sorgmuntre er ekstremt vestlandsk. Det er nok derfor vi fikk intervjue, og legge ned krans på, Jon Fosse. Han har vært gjest hos oss før, og liker den tosidigheten. Vi fikk også det siste intervjuet med Einar Førde før han døde. Han sa nei til alle andre, men ja til oss. «It\'s got to be fun,» var det siste han sa til oss. Og det hadde han faen meg rett i.

-  Hvorfor ville Radio Røynda absolutt på tv?

-  Det var et tilbud vi ikke kunne si nei til. Vi ville vise noe annet enn postkortnaturen på Vestlandet med sangkor på hvert nes og laksefiletdamer som vifter med kniven. Nå har vi fått idé til en omvendt serie av «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Der har vi blant annet funnet en sogning som bor på en trang og minimalistisk hybel på Danmarksplass - kanskje det mest trafikkerte strøket i Bergen.

SOM ANDRE PÅ distriktskontor har også Finn Tokvam opplevd avmakten ved å sitte bortenfor Marienlyst. Men han klager ikke over at programmet forble en hemmelighet på NRK 2.

-  For oss var det egentlig litt godt. Da kunne vi gjøre akkurat som vi ville. Men klart, NRK hadde hatt kolossalt godt av å gjøre noe med den gullrekka si. Men Radio Røynda mellom Dyrhaug og Skavlan? Tror ikke det. Ellers synes jeg Skavlan er blitt ekstremt tam og forutsigbar.

-  Hva mener du?

-  Skavlan er stor humor her vest. Det er så lett å se hvem som er inne i varmen, og hvem som er ute. Jeg husker første gangen Bjarne Brøndbo var gjest. Han satt der og snakket om rumpa si, og ble ledd av . Så gikk det noen år, han ga ut salmeplate på Kirkelig Kulturverksted, som er det beste stempelet du kan få som artist. Da var det rett tilbake i stolen hos Skavlan, og Brøndbo ble plutselig behandlet som en Erik Bye, der han satt og filosoferte over helt opplagte ting.

ATTPÅKLATTEN FINN TOKVAM er oppvokst i turistbygda Flåm i Sogn. Han er yngst av fem brødre. Det er derfor han er blitt såpass stor i kjeften. Som mange andre vestlendinger vokste han opp med en skrekkblandet beundring for østlandsungdom som regjerte «Halvsju» på NRK.

-  Jeg var livredd, og følte meg underlegen «Halvsju»-ungdommen. Jeg satt der og så på, og tenkte at sånn kunne jeg aldri bli. Ingen hadde dialekt. Det betyr mye for Sogn at to jenter fra Sogndal har gjort det bra i Idol. Det er merkelige greier.

Han vokste opp på gård, og gikk i klasse med to andre. Til sammen var de altså tre.

-  Jeg drømmer om å få være med i «Den store klassefesten» på tv med Dan Børge Akerø. Kjell Arne, Jon og meg. Det hadde gjort seg.

DET ER FEM ÅR SIDEN han flyttet fra Førde og fast jobb i NRK Sogn og Fjordane. Journalisten Tokvam oppdaget fort at det å være utegående reporter i Bergen var mye enklere.

-  Det var fantastisk å komme til Bergen. I Førde måtte jeg slite et par timer med å få folk til å svare ja eller nei på de enkleste spørsmål. Første gang jeg var ute på jobb i Bergen, handlet det om «Nystemten». De første fem vi spurte, stilte opp, og alle sang! I Førde ville det tatt ei uke for å gjøre det samme.

Han har holdt godt på den breie sognedialekta. Men noen målmann vil han ikke bli definert som.

-  Det følger en hel pakke med det å bli målmann: Du ligger på venstresida i politikken, er glad i tradisjoner, opptatt av naturen, og bitter på Oslo. Og ekte målfolk har skjegg. Jeg driver mål bruk , ikke mål kamp . For meg er nynorsk en sjølsagt ting. Det er vanskelig å forsvare noe som bare er der. Målfolk er ofte så sinte, og media må ta sin del av skylden. Hvorfor må de alltid invitere Jon Eikemo når nynorsk skal debatteres? Han er snill og grei, men et ytterpunkt. Det blir sånn «Holmgang»: invitere to ekstreme ytterpunkter som skal debattere en tredje ting.

-  Hva synes du om at du nå blir sitert på bokmål?

-  Det er minst dumt for meg, verre for deg og leseren. Det blir jo litt fattigere, og det er et paradoks at kulturavisa Dagbladet ikke lar folk bruke språket sitt.

-  Einar Økland sa til Radio Røynda at nynorsken er i ferd med å bli som en veteranbåt som egner seg godt til fest, men er ubrukelig for vanlig bruk. Hva tenker du om det?

-  Det var helt fantastisk sagt. Trist, men er det ikke litt sånn? Målfolket har hatt for mye fokus på lover og regler. Det viktigste er å bruke språket.

Finn Tokvam forteller en historie fra en kveld på by\'n. Som fast spaltist i Bergens Tidende og markant nynorskstemme i NRK hender det han blir gjenkjent. Det ble han denne kvelden, da han gjorde sitt i pissoaret ved siden av en østlending i samme ærend.

-  Jeg hater sidemål, sa østlendingen.

-  Eg rg, sa Tokvam.