Vi blir dummere

Før sprengte vi IQ-skalaene. Nå er det slutt.

- VI HAR NOK KOMMET til en grense. Det er ikke plass til veldig mye mer kognitiv stimulans i livene våre, og nesten alle får en god utdannelse i dag. Årsakene for de stadig høyere IQ-skårene de siste årene forsvinner med andre ord, forklarte professor James R. Flynn til Die Zeit i et intervju tidligere i år.

Flynn er mannen bak den såkalte Flynn-effekten, som beskriver en stigning i gjennomsnittlig IQ-skår. Sagt med andre ord: Flynn oppdaget i at vi fram til for noen år siden skåret stadig høyere og høyere på IQ-tester.

BETYR DET AT vi er smartere enn foreldrene og besteforeldrene våre?

- Jeg tror at det er en genuin økning i intelligens i den forstand at vi er blitt flinkere til å håndtere problemløsningssituasjoner, sier professor i psykologi og en av landets fremste IQ-forskere Jon Martin Sundet til Dagbladet.no.

Sundet har forsket på data fra Forsvarets sesjoner i Norge mellom 1950 og 2002. I Norge må alle unge menn melde seg på sesjon for måling, veiing og testing, så professoren er i forskerhimmelen hva datamengde angår. Sundet blir gjerne sitert i internasjonal forskning, også av IQ-helten Flynn selv.

Statsviteren Flynn viste at våre stolte aner som levde rundt 1900, hadde fått en IQ-skår på mellom 50 og 70 etter dagens målestokk.

Ifølge WHOs klassifiseringssystem for sykdommer, ICD-10, som brukes av psykologer, er man med en IQ på mellom 50 og 69 lett psykisk utviklingshemmet (pdf). Gjennomsnittet ligger på 100.

Var oldeforeldrene våre tilbakestående?

SMART, SMARTERE, DUMMEST: Vi har brukt de siste hundre årene på å sprenge IQ-skalaene. Nå er vi i ferd med å reversere trenden. Har vi blitt så intelligente som mennesker kan bli? Foto: Scanpix
SMART, SMARTERE, DUMMEST: Vi har brukt de siste hundre årene på å sprenge IQ-skalaene. Nå er vi i ferd med å reversere trenden. Har vi blitt så intelligente som mennesker kan bli? Foto: Scanpix Vis mer

- Neida. Min bestefar var for eksempel en vis mann. I den samfunnssituasjonen som han levde i. Det var en verden der ting ikke forandret seg. Han hadde ett sett med ferdigheter, og de kunne han veldig godt. I moderne tid forandrer ting seg, og det fort. Nye ferdigheter må etableres underveis. Det kan ungdommen. De unge har blitt flinkere til å tilpasse seg nye situasjoner og løse nye problemer, og derfor ser vi en økning i problemløsingsintelligens.

IQ-TESTER MÅLER forskjellige ting. Matteferdigheter, vokabular, kategorisering og problemløsing. De to første lærer vi på skolen og beskrives gjerne av forskerne som spesifikk, akkumulert kunnskap, som å kunne navnet på alle fylkene i Norge. Det er ikke her vi gjør det best.

Vi gjør det best på oppgavene som tester evnen vår til abstrakt problemløsing. Oppgavene går ut på å finne hvilke figurer som passer sammen


VI SLÅR FORFEDRENE
våre ned i støvlene når det gjelder abstrakt tenkning, kategorisering, læring og problemløsing.

Et klassisk eksempel på et kategoriseringsspørsmål som du kan få i en IQ-test, er følgende:

På hvilken måte er hund og sau like?

Oldefaren din ville antakeligvis ha svart at man bruker hunden til å passe sauene med.

Et mer moderne, abstrakt og vitenskapelig svar er at begge er pattedyr. Og sistnevnte ville gitt deg en høyere skår på IQ-testen. Oldefaren din var ikke nødvendigvis teit, han bare kategoriserte verden annerledes fordi hans verden var annerledes.

Vi blir dummere

Men hva er det egentlig en IQ-test måler?

- Du kan ikke si at en IQ-test måler intelligens, forklarer Sundet.

- Som Flynn sier: Ingen ville si at varme er det som et termometer måler. Et termometer er bare en indikasjon på temperatur. Vi måler ikke temperaturen direkte. Vi måler den indirekte via effekten på noe, for eksempel effekten som temperaturen har på kvikksølv. Det er akkurat det samme med IQ-tester. Vi kan ikke observere intelligens. Vi kan observere atferd. Vi kan observere hva folk gjør. Det man prøver å gjøre, er å lage tester for å finne noe som peker tilbake på intelligens. Man trenger et måleinstrument, og så kommer naturligvis diskusjonen om måleinstrumentet er bra nok.

Så hva er intelligens? Flynn mener vi må revurdere begrepet.

- Stigningen i intelligens er ekte, men vi må tenke grundig gjennom hva vi egentlig mener med intelligens. For det den voldsomme stigningen i IQ-skårene egentlig sier noe om, er 1900-tallets kulturhistorie med den industrielle revolusjonen og kløften som deler våre hjerner fra våre forfedres. Oldefaren din visste godt at en hund og en sau begge er pattedyr, men for ham var det en helt irrelevant opplysning, sier han til Guardian.

PROFESSOR SUNDET mener at vi faktisk er blitt smartere. Mindre familier, kortere arbeidstid, bedre utdannelse, en ny foreldrerolle, bedre tilgang på informasjon gjennom massemedia, teknologi; alt dette har bidratt til at vi bruker hodet mer.

- Moderne barneoppdragelse tar barnas nysgjerrighet på alvor. Jeg husker det godt selv, jeg, hvordan det var før. Unger skulle holde kjeft. I dag når et barn spør om noe, kommer foreldrene løpende med leksikon og greier. De forklarer barna hvordan ting henger sammen, de snakker med dem, resonnerer, tar seg tid, og har mer tid til dem. Det er klart at ungene blir glupere!

Men vi har altså møtt taket. IQ-skårene stagnerer nå og går til og med nedover. De som før forklarte Flynn-effekten med bedre ernæring, forklarer nå nedgangen med for mye junk-food.

Vi blir dummere

- Ernæring spiller liten rolle, i alle fall ikke i land som Norge, Danmark og England hvor vi har registrert klare økninger i IQ-skår og deretter en nedgang. Jeg har dessverre ingen data fra under krigen, da ble naturlig nok ikke norske menn kalt inn til sesjon og testing. Kanskje kunne vi ha sett at dårlig ernæring under krigen gjorde utslag på IQ\'en. Men norsk ernæring i 1935 og etter krigen var ikke dårlig nok til å kunne ha gjort et utslag. På samme måte kan nok ikke junk food forklare nedgangen.

DET ER SPESIELT matteoppgavene de unge menn og kvinner i grønne uniformer gjør dårligere nå enn tidligere, men også vokabular- og problemløsingsdelen viser en klar nedgang.

Hva har skjedd? Har vi blitt så smarte som vi kan få blitt?

- Det er faktisk ikke avklart hvorfor vi får dårligere skår på IQ-tester nå, men tendensen er helt klar, sier Sundet.

Flynn selv er ikke overrasket over at vi har nådd den øverste IQ-grensen.

- Nesten alle går på skole nå. Mange tar en universitetsutdannelse. Det er grenser for hvor mye vi kan kategorisere verden, hvor mange intelligente samtaler du kan føre og hvor mye intellektuell stimulans du kan ta til deg. Alle trenger å slappe av innimellom.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

BARNA BLIR IKKE SMARTERE:</B> Skal vi tro IQ-ekspertene er det stopp nå.
MYE VIL HA MER: Du kan faktisk bli smartere av å lese intelligente, gode bøker. Du blir i alle fall ikke dummere av det.
FEM OM DAGEN...: ... er sikkert bra for magen, men gjør deg ikke nødvendigvis smartere. Ernæring har antakeligvis ikke spilt en stor rolle i økningen i IQ.
TENKER ABSTRAKT: Vi er blitt gode på problemløsning, kategorisering og abstraheringer. Det er viktig i et moderne informasjonssamfunn og premieres med høye IQ-resultater. Vi skårer høyt på det som skal vise såkalt flytende intelligens; nemlig problemløsing, kjenkjenning av mønstre og læring, og dårligere på oppgaver som tester spesifikk, akkumulert kunnskap, som feks navnene på alle fylkene i Norge.
<a href=http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6W4M-4D45TJ5-2&_user=10&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&view=c&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=330207de9f6934746f11f1ad5b9a9096><B>SLUTTEN PÅ FLYNN-EFFEKTEN?</B></a> Grafen viser at IQ-skåren er i ferd med å gå nedover etter år med sterk stigning. Linjen i midten viser hvordan vi skårer på vokabular-tester, den nederste linjen vise de nedslående matte-evnene våre, mens den øverste viser hvordan vi løser abstrakte oppgaver som går ut på å finne mønstre og hvilke figurer som passer sammen (øverst, nederst og i midten viser til hvor linjen befinner seg i den høyre enden av grafen).
UTFORDRE DEG SELV: Sjakkspillere som utsetter seg selv for kognitive utfordringer og øver, blir bedre sjakkspillere enn den som mener at de er blitt gode nok og slutter å trene. På samme måte kan du bli smartere hvis du sørger for å alltid utfordre deg selv, sier James Flynn.