Vi har testet lovlig porno

Og debatten om seksuelle skildringer raser.

I DESEMBER sa Høyesterett ja til å vise porno uten sladding, og i forrige uke opphevet klagenemnda for film og videogram Medietilsynets forbud mot salg av pornofilmene «Pink Prison», «Zazel» og «Constance».

Ifølge Dagsavisen opplever Medietilsynet nå en voldsom pågang fra distributører som ønsker pornofilmer tillatt: Etter nyttår har tilsynet fått inn over 500 filmer som pornobransjen ønsker klarert.

Samtidig med frislippet raser stadig nye debatter om seksuelle skildringers berettigelse. Antologien «Rosa Prosa», der en gruppe unge kvinner skriver om egen kåthet, har fått enkelte kommentatorer til å bli særdeles strenge og syrlige, mens forfatterne har tatt til kraftig motmæle mot det de mener er misforståelser av prosjektet.

JEG SYNS KRITIKKEN mot boken er moralistisk og at kulturkommentatorene skyter bom.

Vi som jobber på nett ser fort hvordan leserne våre reagerer på stoffet vi lager. Og en ting som er tydelig, er at leserne responderer voldsomt på alt stoff som har med seksualitet å gjøre.

Jeg har alltid hatt sympati for den reaksjonen, og tenkt at den representerer noe verdifullt. Kanskje er det fordi jeg kjenner meg igjen i hvordan leserne reagerer.

Jeg tror ønsket om den seksuelle skildringen er et uttrykk for en dypt menneskelig lengsel, og etter å se og kjenne igjen det som har med lidenskap, kjærlighet og nærhet å gjøre.

HVIS MAN SKAL ta den lengselen på alvor, kan man godt ha sex i avisen. Og snarere enn å snakke negativt om seksualisering av offentligheten, og kikkermentaliteten hos leserne, kan vi finne måter å gjøre stoffet inkluderende på, gi det dybde, og utvide trange rammer. Ofte har jeg smilt litt trett av den nyeste artikkelen om brystene til en eller annen kjendisdame, og tenkt at mer poesi, det er det stoffet trenger.

Kritikerne er uenige, og tar avstand uten å argumentere i særlig grad:

- Eg merkar intuitivt at eg strittar i mot eit slikt konsept, skriver Klassekampens kommentator Marit Eikemo om «Rosa Prosa».

Hun er svært negativ til medieoppslagene om boka, og til Dagbladet Magasinet spesielt, og går langt i å antyde at dette prosjektet bare kan være frigjørende for forfatterne selv.

Gitt den interessen leserne våre har for dette temaet, tviler jeg på om hun har rett.

LIGNENDE KRITIKK mot boken har kommet fra andre hold, deriblant Aftenpostens Ingunn Økland, som mener feminister i dag heller bør være opptatt av undertrykking av kvinner i andre kulturer enn å «offentlig bejuble sitt eget underliv, tilsynelatende uten bekymring for at andre skamferes.»

Det er vanskelig å forstå hva kritikerne egentlig ønsker seg av unge kvinner, men det ligner på noe i nærheten av renhet, oppofring og puritanisme.

En bok der kvinner er subjekter, og det at de er kåte skildres åpent, respektløst og med humor, er et brudd med objektstenkning og stereotypier. Noe av det samme produsentene av «Constance» hevder de vil bidra til.

MER POESI I STOFFET, skrev jeg over. Og så skal det handle om porno. Vel, vi er jo Dagbladet.no, en liberal avis, en skikkelig tabloid, så nøye er vi tross alt ikke. Det er sex, det påstås å være «kvinnevennlig», og, ikke minst: det er lov for første gang. Det fortjener omtale.

«Constance» er den første filmen som ble utgitt av det pornofilmselskapet Pussy Power, som er eid av Zentropa, filmselskapet til Lars von Trier. «Constance» hadde relativt stort budsjett til en pornofilm å være, og har fått stor oppmerksomhet.

Formålet for filmsselskapet har vært å lage erotisk film som appellerer like mye til kvinner som til menn, og det er utarbeidet et eget manifest der det kvinnelige perspektive skisseres. Der listes det opp en rekke kriterier for hvordan filmene bør være, for eksempel at de bør ha et plot, at de ikke skal vise tvang eller vold mot kvinner, og at kvinner liker å se seksuelle skildringer på film, bare de er laget på rett måte.

«Det vi hater - er oralsexscener der kvinnen tvinges, håret hennes dras hardt bakover og mannen kommer ut over hele ansiktet hennes», skriver kvinnene bak manifestet.

Det er ikke så vanskelig å skjønne hva de mener.

FILMEN SELV HAR en rammefortelling så syltynn at det ikke kan kalles historie en gang. En kvinne går rundt i en hage, mens hun leser i dagboken til bestemoren Constance. Constance oppsøker Lola, den ubestridte herskerinnen på et gammeldags slott, og hennes to mannlige tjenere, for å lære seg alt om seksualitetens mysterier. Det leses hele tiden opp kvasi-poesi fra denne dagboken, og det blir bare komisk og man slutter å høre på det ganske fort.

Stjernen selv, Katja Keen (Lola), er litt den klassiske pornotypen, blond, store bryster, masse sminke, og et litt slitent uttrykk i ansiktet, og er i sentrum nærmest hele tiden. Det er noen andre ganske mye vakrere kvinner i filmen, som Anaïs, men de spiller desverre biroller og man ser lite av dem.

Og så har de sex, hele tiden, på alle mulige måter, i alle mulige kombinasjoner av to eller flere. Jeg tror, uten å være så veldig dreven i dette faget, at sexscenene er mer «kvinnevennlige» enn i en klassisk pornofilm; det strykes litt mer, gjøres mye av det sexologene sier man skal gjøre med kvinner, men det er likevel ganske klassisk rett på sak her knuller vi i vei.

Det mest skuffende er egentlig Keens uberørte ansiktsutrykk og fakter: gjennom hele filmen ser hun rett og slett ikke særlig glad og lysten ut. Dermed blir det ikke så annerledes enn i klassiske pornofilmer, der det er umulig å tro på at kvinnene egentlig har glede av det som skjer.

Bortsett fra til slutt, i en scene i et hus i skogen. Der foregår det mest interessante i filmen: en ganske ordinær seksualakt mellom Keen og den mannlige hovedrolleinnehaveren, Mark Duran. Romantisk filmet, litt sånn elskov i skogen-estetikk, kjærlig, der det faktisk ser ut som hun får noe som ligner orgasme - det er noe med åpenheten i ansiktet, rødheten i kinnene, som ikke ser ut som skuespill.

Men man vet jo aldri.

- ETTER MANGE ÅRS hard og intens pornodebatt gjenstår det etter min mening kun et vektig argument mot porno: Etikken i produksjonen.

Det skriver Dagbladet.nos Bjørn Bore i en blogg her i avisa.

- Teorien om at pornoforbruk er skadelig mangler fortsatt dekning. Når det gjelder barns eksponering for porno eksisterer det en rekke muligheter for å beskytte barna. Når det gjelder tesen om at porno er kvinnefornedrende så blir det på mange måter et subjektivt spørsmål. At noen kvinner opplever den blotte eksistensen av porno som fornedrende er i mine øyne ikke grunn nok til å redusere ytringsfriheten, skriver han.

Deretter beskriver han hvordan han opplevde det å være vitne til en pornoinnspilling, på en ganske inngående måte, og det er ikke noe oppløftende bilde han tegner.

- I ettertid var det kanskje ikke synet og luktene som plaget meg mest, men den ugne følelsen du får når du er vitne til at folk, etter din mening, tar dårlige valg i livet. For enkelte av de mer yngre aktørenes skyld skulle jeg ønske at de ikke hadde møtt opp, skriver Bore, og mener det er hevet over tvil at det begås overgrep i pornobransjen.

HAN ARGUMENTERER godt for seg. De aller fleste former for pornografi er tilgjengelig i nær sagt alle kanaler, utviklingen ser ut til å være umulig å reversere, og det er klare problemer knyttet til en sånn utvikling.

Jeg tror det er mulig å innta et liberalt standpunkt likevel. Men da må man kanskje, mer enn noen gang, arbeide for at de likeverdige skildringene og fortellingene skal få større plass enn stereotypiene, og passe på å rette søkelyset mot alle former for overgrep.

JEG VET IKKE om skuespillerne i Constance er lykkelige, rike og frigjorte, eller det motsatte. Trolig er de ikke av de mest utsatte i bransjen, i og med at produksjonsselskapet har lagt så mye prestisje i det kvinnevennlige i prosjektet sitt.

Men noen revolusjonerende film er det langt i fra.

Og vurderingen?

Som kunstnerisk fortelling: terningkast en.

Som hjelpemiddel: vel, den virker.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

LOVLIG I NORGE: Katja Kean som Lola og Mark Duran som Eg i pornofilmen «Constance».
LOLA: Den ubestridte herskerinnen.
LAGET KVINNEVENNLIG PORNOFILMSELSKAP: Lars von Triers Zentropa står bak Pussy Power.
VOLDSOM DEBATT: Jentene bak «Rosa rosa» har fått mange til å reagere.