VEKSTVILKÅR: Planter trives best når de får leve i riktig jord og med gode vekstforhold. Slik er det mennesker også. Illustrasjon: LISA AISATO
VEKSTVILKÅR: Planter trives best når de får leve i riktig jord og med gode vekstforhold. Slik er det mennesker også. Illustrasjon: LISA AISATOVis mer

Vi kan alle blomstre om vi får være den blomsten vi er

Trives best i riktig jord.

Tilbake på kontoret etter sommeren møter jeg mange fine folk. Mennesker som kommer med bekymringer for kjærligheten, for barnet sitt, for sin plass i arbeidslivet.

Sammen retter vi blikket mot nåtid, fortid og framtid, vi ser innover og utover. Vi forsøker å kartlegge hva som kan gjøres for at livet kan kjennes bedre.

Ofte er det mye i det indre livet som det kan jobbes med, følelser kan bevisstgjøres og tankene finne nye veier. I det ytre kan vi forsøke å endre vår atferd og hva vi sier. Men det er ikke alltid det å endre seg selv verken er hele eller deler av løsningen.

Det holder ikke alltid å se seg i speilet, vi må også se ut av vinduet.

I flere år har jeg prøvd å plante bringebær i grøftekanten utenfor rekkehuset. Jeg har tatt med avleggere der jeg har fått og kunnet finne, men alltid med et nedslående resultat.

Sist jeg plantet prøvde jeg noe nytt: Jeg tok med meg litt jord fra stedet de kom fra. Da vokste plantene og ga meg bær til frokost og dessert. Det var ikke plantenes skyld at de visnet og døde.

Det var jeg som ikke hadde sørget for riktig jord og næring.

Konformitetens tidsalder?

Gartnere vet dette. De legger ikke skylden på planten om den ikke vokser og trives. De spør seg selv: Er dette riktig jord? Er dette riktig næring? Vil denne planten kunne trives her?

De forventer ikke at en kaktus skal bli en rose, eller at en rose skal tåle det samme som en kaktus. De vet at noen planter trives på fjellet, andre ved sjøen, og at det finnes dem som kan slå seg opp gjennom asfalten.

Noen blomstrer så fort det blir vår i luften, andre viser sin skjønnhet like før høsten setter inn.

Tenk om vi kunne se på menneskene slik en god gartner ser på plantene. Det sies at vi lever i individualismens tid, men når jeg ser på menneskene jeg møter og hører om deres utfordringer i livet, lurer jeg på om vi heller lever i konformitetens tidsalder.

Har vi glemt at vi er ulike planter som trenger forskjellig jord og næring for å blomstre?

Energien suges ut

Han forteller meg at han er sliten og sur. Lunta er kort, han kjefter på ungene og krangler med kona.

«Som mennesker må vi også lære å oppholde oss under forhold som ikke er de beste for oss.» Navn

Når begynte det? spør jeg. Og vi finner omorganiseringen på jobben, da eget kontor ble byttet ut med landskap. Han klarer ikke å konsentrere seg lenger, han henger etter. Han føler at han ikke strekker til, ikke er god nok.

Han synes det virker som de andre klarer det så bra. Ja, mange er mye mer fornøyd nå, sier han. Bedriftene omorganiserer og innfører nye metoder etter konsulentenes råd.

Men ingenting er best for alle: Noen trives best i åpne landskap, andre trenger å kunne lukke en dør for å yte sitt beste.

«Det er noe galt med kjærligheten vår», sier de, «nå må det bli brudd og barna annenhver uke!» Så forteller de historien sin. Om da de møttes i asfaltjungelen, og levde livet så lykkelig i femte etasje uten heis. [sitat, left]

En dag tok de sofa og kjøkkenbord og ungene under armen og ville leve livet i villa på landet for å bli enda lykkeligere der.

Etter noen samtaler viser det seg: Det er ikke noe galt med kjærligheten. Men timer med pendling til et vakkert sted, langt borte fra venner, eksos og kafé, det sugde energien ut av dem, og vi-et deres.

Nå bor de i byen igjen. Sammen. Ikke alle dager er rosa, men de vet at de er i rett jord. Andre trenger det motsatte. Katt og kaniner og masse plass til å hamre og sage og bygge det ene annekset etter det andre, gir noen kjærestepar de beste livsvilkår.

Gode vekstforhold

Som voksne må vi ta ansvar, kjenne oss selv og vite hva vi trenger for å blomstre.

Som barn er vi avhengige av at andre sørger for gode vekstforhold. Når barnet viser mistrivsel i barnehage eller på skole, er for stille, for urolig eller skårer dårlig på tester, da er det barnet det letes etter feil på.

Når feilen er funnet gis barnet en merkelapp, som i verste fall blir en identitetsmarkør for resten av livet. Og når merkelappen er klar, kan barnet få hjelp til å vokse der det ikke trives.

Andre igjen, både barn og voksne; kan bruke så mye krefter på å tilpasse seg at toppkarakterer, karriere og supertrente kropper blir kamuflasje for en sprukken sjel.

Heldig er planten som passer i den jorda som tilbys. Som mennesker må vi også lære å oppholde oss under forhold som ikke er de beste for oss.

Men er du underernært og feilplassert time etter time, dag etter dag, år etter år, og i tillegg blir fortalt at det er deg det er noe galt med; da er det ikke lett å blomstre.