Vi lærte britene å spise fisk

De fisket ikke i sin egen sjø, til tross for langstrakt kyst.

SIDEN ISEN TRAKK SEG TILBAKE for rundt 12 000 år siden og Norge ble dannet, har folk fisket. Fiske har vært en av de viktigste næringene i landet vårt, en bisniss som dannet grunnlaget for storhetstida til byer som Bergen.

I vikingtida begynte vi i stor skala å selge fisken vår på det internasjonale markedet.

Arkeologene har gjort store funn rundt hele norskekysten av beinrester fra saltvannsfisk, noe som viser at fiske definitivt var en av de viktigste næringsveiene våre.

Slik var det ikke i Storbritannia. Britene ser ikke ut til å ha begynt å fange eller spise saltvannsfisk før i vikingtida.

- Vi lærte dem å ete saltvannsfisk, det kan du godt si, sier førsteamanuensis Anne Karin Hufthammer ved Bergen museum til Dagbladet.no.

Hun er deltaker i det europeiske forskningsprosjektet «Medieval origins of commercial fishing», der målet er å avdekke hvordan tørrfiskhandelen har foregått i Nordatlanteren.

BRITISKE ARKEOLOGER finner også en mengde bein fra saltvannsfisk i sine utgravninger. Men disse beinene er ikke eldre enn fra vikingtida og de er ikke britiske.

Tvert om, det er ofte norske eller svenske fiskebein de finner.

TØRRFISK: Ble rundt år 1000 en viktig eksportvare for Norge, som eksporterte fisken til Europa. Mestparten av fisken kom fra Nord-Norge. Bildet er fra Svolvær. Foto: Erik Veigård, NTB Pluss/SCANPIX
TØRRFISK: Ble rundt år 1000 en viktig eksportvare for Norge, som eksporterte fisken til Europa. Mestparten av fisken kom fra Nord-Norge. Bildet er fra Svolvær. Foto: Erik Veigård, NTB Pluss/SCANPIX Vis mer

Ekspertene mener britene begynte å spise saltvannsfisk for omkring 1000 år siden, men fiskebeinene som graves ut kommer ikke fra en lokal fiskebestand.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Antakelig var det slik at vikingene hadde med tørrfisk på turene sine. Vikingene var som kjent  ikke bare krigerske barbarer, men også bønder og handelsmenn. Snart ble fisken eksportert via velutviklede handelsruter hele den lange veien fra nord.

VI VET IKKE HVORFOR britene ikke fisket i sjøen i særlig grad før middelalderen. Antakelig har de gjort det i forhistorisk tid, men vi har få spor og ekspertene sliter med å finne en god forklaring på at sjøfisken ble tatt av menyen i England og på kontinentet. 

Funn av fiskebein viser at britene holdt på litt med fiske i innsjøer, men at det altså høyst sannsynlig var utlendinger som brakte dem sjøfisk.

Det overrasket forskerne, som trodde sjøfisket ble satt igang med oppdagelsen av Newfoundland, eller at det alltid hadde eksistert.

Arkeologene mener nå at vikingene eksporterte fisk fra Lofoten til vikingsentre som York i England. Det var tørrfisk som var den store eksportvaren, ferskfisk holdt seg ikke lenge nok.

For å få vite mer studerer forskerne nå gamle fiskebein i forskningsprosjektet som ledes av arkeolog James Barrett. Han har pekt ut årene mellom 950 og 1050 som perioden da  europeisk fiske ble revolusjonert.

Spørsmål som skal utforskes er de europeiske fiskerienes tilblivelse, og hvordan handelen utviklet seg. Flere forskere fra en rekke land er med, blant annet britiske, danske, estiske, belgiske, nederlandske og norske vitenskapsfolk.

- Tørrfiskhandelen, som var et mer industrialisert fiske med eksport og utveksling mellom landene, startet opp her i Norge. Nord-Norge var hovedleverandør av fisk til kontinentet. Det som er spesielt med dette prosjektet er at vi ved hjelp av isotoper, nitrogen og karbon, går inn og ser på hvor fiskebein kommer fra og hvilken bestand de tilhørte. Hver fiskebestand har sin egen markør og man kan se om fisken er fra Nord-Norge, om den tilhører en baltisk bestand og så videre. På denne måten ser vi hvordan handelen har foregått, sier Hufthammar.

All fisk har nemlig en kjemisk markør som er dannet avhengig av hva den har spist, og temperaturen og saltgraden der den har levd.

Hufthammar, som er osteolog, understreker at dette ikke er eksakt vitenskap, det er tendenser som vises gjennom forskningen.

METODEN MED Å SPORE fiskebestander ble opprinnelig utviklet for moderne fiskebruk. Nå kan teknologien brukes til å vise hvor fisken ble produsert og transportert for 1000 år siden.

I britiske utgravninger finnes det fra vikingtida mest bein fra skulderregionen og ryggen på fisken. Forklaringen er at de importerte tørrfisk, og torskehodene ble ikke med, de var kappet av i Norge.

Om man graver på Helgelandskysten, derimot, finner man nesten bare hodeskallebein. Det viser at det var her produksjonen av tørrfisken foregikk.

Det er også funnet matsj mellom Helgelandskysten og England, som viser at samme fisk har vært begge steder.

FUNNENE av torskebein fra Nord-Norge i den nordtyske vikingbyen Hedeby er også interessant. Ikke bare viser det at tyskere spiste norsk tørrfisk.

Dette er også et bevis for at fisk ble eksportert etter ruta den kjente, nordnorske handelsmannen Ottar har fortalt at han tok med sitt eget skip på slutten av 800-tallet.

Han seilte langs hele norskekysten til Hedeby på vei til den engelske kong Arthur som skrev ned Ottars øyenvitneskildring av Norge.

Vi vet at handelsfolk tidlig fraktet kostbare gjenstander i små kvanta over lengre distanser i Europa. Veksten i fiskeeksporten fra 1000-tallet mener forskerne kan ha vært opptakten til en videre forestilling om Europa som enhet og en europeisk identitet.

OGSÅ FLERE VAR MED PÅ FISKEHANDELEN. Fiskebeinene som studeres i forskningsprosjektet kommer ikke bare fra Norge, men også fra York, Gent i Belgia, Ribe i Danmark, Slesvig i Tyskland og Gdansk i Polen.

Fiskebein funnet i utgravninger i Storbritannia som stammer fra slutten av 1200-tallet, viste at de også spiste tørrfisk fra Baltikum og Orknøyene. 

Forskerne er opptatt av å finne ut hvilken innvirkning endringen til sjøfiske fikk å si for handelsmønstrene i Europa. Fiskehandel og fiskebein kan være med på å forklare økonomiske og sosiale endringer i Nord-Europa.

Kommersielt fiske etter torsk i britiske farvann er ikke dokumentert før mellom 1100- og 1300-tallet. Da britene gjenoppdaget evnen til først å spise, så fange egen sjømat, gikk fiskespisingen i taket.

Det var sild og torsk som ble mest populært.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

VIKINGENE TOK YORK:</B> Danske vikinger etablerte kongedømmet <a href=http://india.smashits.com/wikipedia/Jorvik>Jorvik</A> nord i England. Senere tok norske herskere over. Den siste var Eirik Blodøks, som disse myntene utstedt i York bærer navnet til. Utgravninger i York viser at folket her spiste mye sjøfisk fra Norge.
LÆRTE BRITENE Å FISKE: Nordiske vikinger oppholdt seg mye i England. Først rundt år 1000 begynte britene å spise sjøfisk i stort omfang, slik nordmenn hadde gjort i uminnelige tider.
NORGES FØRSTE HOVEDSTAD: Skiringssal ved gården Kaupang midt på 800-tallet. Dette ble Norges første by, et handelssentrum for mange nasjonaliteter. Skiringssal lå seks kilometer utenfor Larvik og ble antakelig grunnlagt og kanskje også styrt av danene.
BYGGET PÅ FISK:</B> Bergen fikk sin storhetstid på grunn av fiskehandel. Her er det Sissel Kyrkjebø som pleier kontakt med den livgivende torsken.
BEBODD SIDEN 700-TALLET: Antakelig bodde vikingene i i Skiringssal fra 700-tallet. Her funn fra vikingbyen: Glassperler, bryner og leirkrukkedeler.
<B>BYGGET EN NY TYPE SKIP:</B> De slanke og raske langskipene til vikingene egnet seg godt i krig- og plyndringstokter. De stakk ikke særlig dypt i vannet, slik at de kunne legge til på grunt vann. Dette er Osebergskipet.
HER TRÅKKET EN VIKING:</B> Førsteamanuensis Dagfinn Skre har funnet fotspor i Kaupang som trolig stammer fra 800-tallet.
<B>VAR BÅDE KRIGERE OG HANDELSFOLK:</B> Dette maleriet viser danske vikinger på vei til å invadere England.
TORSK: Har vært fisket i Norge siden landet åpenbarte seg under isen.