Vi sminket oss for 164 000 år siden

Nye funn viser at urmennesker dampet blåskjell og brukte sminke.

ARKEOLOGISKE FUNN GJORT i Sør-Afrika tyder på at menneskerasen ble moderne tidligere og mer gradvis enn tidligere antatt. Våre forfedre kan ha høstet mat fra havet og vært opptatt av sminke allerede for 164 000 år siden.

Ved Pinnacle Point i Sør-Afrika har forskere funnet tre eldgamle tegn på moderne liv, melder nyhetstjenesten AP:

• Sjømat som er høstet og tilberedt

• Rødlig pigment fra knuste steiner

• Små knivredskaper

Vitenskapelige dateringsteknikker har slått fast at materialet er 164 000 år gammelt, pluss minus 12 000 år.

DET BETYR AT menneskene spiste mat fra havet omkring 40 000 år tidligere enn man før har antatt.

- Og dette er den tidligste registreringen av at mennesker har spist noe annet enn det de kunne fange eller samle på land, sier arkeologiprofessor Curtis Marean ved universitetet i Arizona til AP.

Vi sminket oss for 164 000 år siden

Marean hører til ved universitetets «Institute of Human Origins», og har ledet arbeidet med utgravningen i Sør-Afrika.

I hulene i fjellet ved kysten av det indiske hav fant forskerne rester av skjell, muslinger og sjøsnegler - dessuten et andeskjell som tyder på at det har blitt brukt til å skjære hud eller hvalspekk.

Professor Marean og kollegene hans har kommet fram til at de tidlige menneskene - sannsynligvis kvinner - måtte gå tre-fire kilometer for å komme seg til havet der skjellene og sneglene ble høstet og frakte maten tilbake til hulen.

FORSKERNE HAR PRØVD UT kokemetoden våre forfedre og -mødre ser ut til å ha brukt: De la skjellene på varme steiner og ventet til de åpnet seg.

- De ble litt tørrere enn skjell og muslinger som dampes med moderne utstyr, sier Marean i et telefonintervju med AP.

Teamet fant også 57 stykker av knust stein med rødlig eller rosaaktig brunfarge.

- Disse ser ut til å ha blitt brukt til dekorering og å sende sosiale signaler til andre mennesker, på samme måte som make-up blir brukt i dag, hevder Marean.

Å finne både sjømat, sminke og små, spisse redskaper sammen, gir et bilde av disse tidlige menneskenes liv som nærmest virker moderne, mener forskerne.

- Til forskjell fra et liv med jakt og fangst, oppmuntrer høsting av sjømat menneskene til å slå seg ned på ett sted. Det fører gjerne til økt sosial omgang, sier professor Marean.

- LIKEVEL FINNES DET IKKE SPOR AV disse moderne aktivitetene - bortsett fra høsting av mat fra sjøen - i dette området i funn som er gjort 110 000 år senere, påpeker antropologiprofessor Allison Brooks ved George Washington-universitetet.

Brooks har ikke vært del av Mareans prosjekt, men kaller funnene «fantastiske».

- Det viser at dette var et forsøk på et moderne levesett som ikke ble videreført, sier Brooks.

Det er blitt gjort liknende funn som tyder på «bråmoden oppførsel» hos de tidligste menneskene, og flere antropologer mener nå at vitenskapen må revurdere oppfatningen om at menneskerasen gjennomgikk en «jevn og stødig revolusjon» for mellom 40 000 og 70 000 år siden.

MAN HAR TIDLIGERE TRODD at det skjedde en forandring i menneskerasens gener for omkring 50 000 år siden, et eller annet som satte oss i stand til å begynne å tenke og kommunisere på et mer avansert plan.

Denne teorien har blitt understøttet av det man anså for å være de tidligste formene for kunst, 40 000 år gamle hulemalerier funnet i Europa.

Men med et funn av 70 000 år gammelt pigment fra knust stein i Sør-Afrika - og nå funnet ved Pinnacle Point som viser seg å være 164 000 år gammelt - har noen veldig interessante spørsmål meldt seg.

Begynte vi å tenke mye tidligere? Var vi i stand til å tilpasse oss til miljøet rundt oss, dekorere oss og tenke i symboler for godt over 100 000 år siden?

Forskere er enige om at våre første kunstverk er det som definerer starten på menneskets evne til å snakke, kommunisere og forholde seg relativt til verden rundt, og pigmentfunnene i Sør-Afrika kan tyde på at vi drev med avansert kommunikasjon lenge før vi har trodd til nå.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

TIDLIG, MODERNE LIV: I hulene ved Pinnacle Point i Sør-Afrika har forskere funnet rester av dampede skjell, sminkepigmenter og spisse knivredskaper.
OPPSIKTSVEKKENDE: - Funnene viser at urmennesker kunne leve på et moderne vis mye tidligere enn man har antatt, sier professor Curtis Marean.
ELDGAMMEL FORFENGELIGHET: Allerede for 164 000 år siden brukte man pigmenter til å dekorere seg eller sende signaler til andre, viser nye funn.