OSLO 20061107: Kultur- og kirkeminister Trond Giskes 40-årsdag ble feiret i Statstilsattes Hus i Oslo tirsdag. Her blir han lykkeønsket av statsminister Jens Stoltenberg .
Foto Knut Falch / SCANPIX .
OSLO 20061107: Kultur- og kirkeminister Trond Giskes 40-årsdag ble feiret i Statstilsattes Hus i Oslo tirsdag. Her blir han lykkeønsket av statsminister Jens Stoltenberg . Foto Knut Falch / SCANPIX .Vis mer

- Vi var klønete med vilje

Trond Giske forteller alt om klemmen med Jens i del tre av boka Klassekamerater.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

|||• Dette er tredje utdrag av den politiske satiren «Klassekamerater», som du denne uka kan lese i sin helhet på Dagbladet.no. De første åtte kapitlene finner du her.  Del to finner du her. # 17 Jon

Martine legger igjen penger til regningen og skynder seg etter Ingrid. Hun tar henne igjen ved trafikklyset øverst i Wergelandsveien. - Du må høre på meg, sier Martine fortvilet. Hun kan ikke risikere at Ingrid kutter kontakten nå. - Du må svare på et spørsmål til! Ingrid ser foraktelig på henne og krysser veien på gult. På hjørnet av Slottsparken snur hun seg mot Martine og ser strengt på henne. - Dette er alvor, sier Ingrid. - Hvis du seriøst prøver å finne ut hva som har skjedd med Jens, må du ikke henge deg opp i absurde rykter. - Det var Valla som sa det, unnskylder Martine seg. - Du vet hva jeg mener om hennes troverdighet, sier Ingrid, før hun snur ryggen til Martine og går med hodet høyt hevet bortover Parkveien. Martine løper ved siden av henne. - Vi har felles interesser, forsikrer hun. Ingrid stopper igjen og snur seg utålmodig mot Martine. - Ja vel, sier hun. - Hva mer vil du vite? - Jeg lurte på dette med gaven fra Märtha og Ari, sier Martine ivrig. - Ja? sier Ingrid avventende. - Er du sikker på at han fikk et gavekort av dem? Jeg mener, de var jo ikke på festen, og er vel heller ikke nære venner av dere, og, ja, det var jo en spesiell gave, må jeg si. Ingrid vil heldigvis svare. - Jeg vet ikke hvordan gavekortet så ut, sier hun. - Jens har bare fortalt meg om det etterpå. Så snur Ingrid seg igjen og går. Martine skjønner at det ikke har noen hensikt å stille flere spørsmål. Hjemme på Bislett finner hun Erling foran macen. Han er mer oppglødd enn vanlig. - Jeg har funnet the missing link, sier han. - Jeg skal ringe og bestille Nobelprisen, sier hun. - Se her, sier han og peker på skjermen. Martine later som om hun er imponert. Erling syns selv han er et google-geni. Før jul klarte han å finne fram alt han trengte om Norge og den andre verdenskrig på en halvtime. Nå er han inne på hjemmesiden til Mørland & Johnsen. - Hva er det? spør Martine. - Kommunikasjonsfirma, forteller Erling. - Presenterer seg med like mye generelt pissprat som alle andre i bransjen. Erling leser. "Selskapets kjernekompetanse er analyse som styrker grunnlaget for krevende beslutninger og retningsvalg, ledelsesrådgivning og kommunikasjon på strategisk, taktisk og operativt nivå." Hørt det før? - Har nok det, svarer Martine. - Hvorfor er du opptatt av dem? Erling er i foredragsmodus. Han peker og forklarer. - Sjefene Jon Mørland og Øyvind Johnsen er tidligere Geelmuyden. Kiese-folk, som kom på kant med Hans Geelmuyden. Johnsen gikk offentlig ut og slakta Geelmuyden og påsto at han styrte et halvopplyst enevelde med en autoritær og ubehersket lederstil. - Hva sa Geelmuyden til det? - Ble fly forbanna, selvfølgelig. Ingen liker at folk de har lært opp, starter for seg sjæl for å konkurrere ut læreren sin. Særlig når det første de gjør, er å sverte ham for å stjele kundene hans. - Hvilke kunder har Mørland & Johnsen nå da? - Det er poenget, Martine! Gerd-Liv Valla, Gro Harlem Brundtland og Stein Erik Hagen. Han er attpåtil medeier i firmaet og deler kontor med dem. Erling tar en liten pause for å se på Martines reaksjon. Hun hever øyenbrynene. - Litt av en gjeng, sier hun. Erling fortsetter fornøyd. - Det norske fotballandslaget er også på kundelista, sier han. - Jeg husker at Mørland konstant gikk i hælene på Åge Hareide, som i hvert fall til slutt endelig fikk det rådet han skulle fått for flere år siden. - Som var? - Å gå av. - Er det ikke litt pussig at Mørland gir råd til både Hagen og Gro? - Ikke nok med det, sier Erling triumferende. - Mørland har vært rådgiver for hele Arbeiderpartiet, men da Kolberg fant ut at Hagen var en av eierne i selskapet, ble han rasende og brøyt all kontakt. - Hva med Gro, da? - Hun gjør jo alltid som hun vil og holdt kontakten. Mørland er fortsatt hennes informasjonsrådgiver og pressekontakt. Det var han som måtte fossro for henne da hun i januar ble hengt ut som en av pensjonssvindlerne på Stortinget. - Hva med Valla og Mørland? - Jeg vet ikke om de har kontakt lenger, men han var viktig for henne da det blåste som verst før hun gikk av. Jeg har sjekket det i boka hennes. Erling finner fram Gerd-Liv Vallas forsvarsskrift Prosessen og blar seg fram til søndag 18.februar. - Her har vi det. "Vi har kommet i kontakt med informasjonsrådgiver Jon Mørland." - "Kommet i kontakt med"? - Ja, hun forteller ikke hvordan. - Kanskje det var Gro som introduserte Mørland for Valla? Erling nikker. - Ikke umulig. Valla jobbet for henne på SMK og benytter hver anledning til å fortelle hvor mye hun beundrer landsmoderen. - Da risikerte jo Valla at Mørland fortalte det han fikk vite om Vallas strategi mot Ingunn Yssen, til Gro, som fortalte det videre til Jens, som jo var den som ville ha Valla vekk. - Høyst sannsynlig var det slik det foregikk. Kanskje var det også derfor de faktisk klarte å få Valla vekk, sier Erling. - Dette må du spørre Jens om. - Hvis jeg finner ham, sier Martine lettere resignert. - Klart du gjør, trøster Erling. Martine vil vite mer om Valla. - Hvordan likte hun de rådene hun fikk av Mørland? Erling blar i boka. - Om Mørland skriver hun først "Jeg føler intuitivt at dette er en klok og sympatisk person." Og når jobben er ferdig, er hun enda klarere: "Jeg takker Jon Mørland for et fruktbart samarbeid." - Det må ha vært han som fortalte henne om bløffen til Jens og Hagen, konstaterer Martine. - Det var han som sto bak hele bløffen, hvis jeg forsto henne rett, sier Erling. - Hvis det var en bløff, da, legger han til. Martine skjønner ikke helt. - Hvorfor skulle han fortelle det til Valla? spør Erling. - Kanskje han bare sa det for å vinne tillit, sier Martine. - Men hvordan kan alt dette med Mørland hjelpe oss å finne Jens? - Det vet jeg ikke helt, innrømmer Erling. - Men han kjenner Kolberg, han kjenner Gro, han kjenner Valla, og han kjenner Jens. - Det er det mange som gjør, innvender Martine. Erling nikker. - Men det er ikke sikkert alle har fått så mye fortrolig informasjon som Mørland sikkert har fått. - Kanskje det var han som fortalte hva Hagen mente om rekesalget til Røkke også? - Ikke umulig, sier Erling. - Både Mørland og Hagen har utsikt til Røkkes rekebåt fra kontorene sine i Dronning Mauds gate 1. - Hvorfor skrøt Valla av at Røkke er en av hennes trofaste venner? - Jeg vet ikke, men hvis det hun skriver i boka, stemmer, så er det nok sant. - Hva står det der? - At Røkke ringte til henne midt under Yssen-saken. Hun skriver at han roste henne som LO-leder, advarte henne mot å gå av, oppfordret henne til å legge seg flat og heller si unnskyld, like godt først som sist, og ønsket henne lykke til videre. - Har Røkke bekreftet det? - Han pleier verken å bekrefte eller benekte det forskjellige kvinner han har møtt, sier om ham i ettertid, ler Erling. - For en suppe, sier Martine. - Ja, og midt i suppa sitter Mørland med informasjon om alle, sier Erling. - Og apropos mat, legger han til og blar opp i Prosessen igjen. - Hvor kjøpte Gerd-Liv Valla den pizzaen hun delte med Jens i kolonihagen i år 2000? Erling smiler lurt. Martine rister på hodet. Erling bøyer hodet bakover og ler. Han elsker quiz. - På RIMI, selvfølgelig! Hvor ellers! Martine ler med, men noterer seg at Jon Mørland er en mann hun må stille spørsmål til. Om Jens og Hagen, selvsagt. Og om Røkke og Jens, Gro og Jens, Valla og Jens, og om Kolberg og Jens. Kanskje hun skal bruke Man in The Middle på kapitlet om Jon Mørland? Et eventuelt kapittel om Sponheim kunne hun da isteden kalle Me and I. Det passer kanskje enda bedre. Nå ringer iPhonen hennes. Det er Ingrid. Martine er lettet. Statsministerfruen vil fortsatt ha kontakt. - Det jaktgeværet vi snakket om, sier Ingrid, litt nølende. - Ja? - Det Jens fikk av Trond. - Ja, jeg husker det. Det blir en lang pause. - Ingrid? - Ja, sier Ingrid. - Jeg ville bare si at geværet er borte.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn