Viestad disser tomtegløgg

- Slik lager du ordentlig gløgg! Og drikker vi for lite vin?

Se alle videoene med Viestad!

 - ET LITE GLASS RØDVIN. Ehm. Jeg mener et lite glass til. Selv om det er tirsdag. Skal, skal ikke?

Som de fleste nordmenn på min alder har jeg vokst opp med en blanding av lyst på gode ting og restene av forne tiders pietisme. Det er denne pietismen, mer enn noe annet, som hindrer meg i å helle opp et glass nummer to på en helt vanlig hverdag. Det er den som får meg til å føle et lite stikk av dårlig samvittighet når jeg gjør det.

Men det finnes en måte å lure sitt eget og samfunnets superego på, det som sier «nei, det har du ikke fortjent!» og «fy, tenk å drikke vin på en hverdag!». Hvis bare vindrikkingen tjener en annen hensikt enn nytelsen, så er det greit. (Den norske pietismen kan, paradoksalt nok, ha et annet utslag også, og det er den nesten tvangsmessige tømmingen av hele flaska når den først er åpnet. Vin er jo dyrt.) Lengtingen etter en hensikt, eller en formildende omstendighet er en av grunnene til at nordmenn blir spesielt begeistret hver gang det står i avisa om forskningsrapporter som viser at vin er sunt - for hjertet, mot kreft, eller i bekjempelsen av en sjelden og for meg og deg helt ukjent lidelse. Da kan du fortelle superegoet at du bare tar et glass medisin.

PROBLEMET ER BARE at du ikke har lyst på rødvin fordi det er sunt, men fordi det er godt. Og hvis ett glass er medisin, så hender det støtt og stadig at du har lyst på to, eller kanskje til og med ei halv flaske. Og da er det vel ikke sunt. Eller?

En ny forskningsrapport, nylig gjengitt i det velrenommerte bladet Nature, går ganske langt i å komme med en resept uten mengdebegrensninger. Forskere ved Harvard Medical School, som er hva du også kan kalle en velrenommert institusjon, har de siste åra forsket på effekten av rødvin. Nå mener de å ha funnet ut hva som er så sunt. Stoffet resveratrol, som finnes i skinnet på druene, ble gitt til en gruppe mus, sammen med en generelt feit og usunn diett. En annen gruppe mus fikk samme diett, men ikke resveratrol. Begge gruppene mus ble tjukke, men musene som hadde fått i seg store mengder resveratrol, holdt seg friske. Selv langt inn i hva som vanligvis er musenes pensjonstilværelse, holdt de seg sunne og raske. Spesielt overraskende var det, synes jeg, at de hadde mye finere og sunnere lever enn de andre musene. Konklusjonen var like klar som den var hyggelig: De kunne nyte alle gledene ved fråtsing, men trengte ikke å betale noe av prisen.

JEG SITTER FRAMOVERLENT i stolen og leser. Dette er noe for meg. Spise akkurat hva jeg vil, og drikke vin for å kompensere. Jeg leser videre. Plutselig er den vanlige problemstillingen snudd på hodet. For her er det ikke snakk om ett glass. Nei, her er spørsmålet hvor mye jeg må drikke for at det skal virke.

Musene fikk 24 milligram resveratrol per kilo kroppsvekt. Det høres ikke så mye ut. Problemet er at vin bare inneholder beskjedne 1,5 til 3 milligram resveratrol per liter. For å få i seg samme dose som de sunne musene må en person som veier 70 kilo drikke et sted mellom 750 og 1500 flasker rødvin, hver eneste dag!

Viestad disser tomtegløgg

Oj, oi, oi! Det er noe i overkant, er det ikke?

Det er godt over både mitt budsjett og min hyggegrense for vindrikking, både til hverdags og fest. Det er også første gang forskningen har antydet at jeg drikker altfor lite rødvin.

Med god samvittighet heller jeg opp vin i glasset, og, vel vitende om at det skal komme en dag i morgen også, med vekkerklokke og gjøremål, heller jeg resten i gryta. Det må være litt sunt, det også.

RØDVINSSAUS

Dette er en av mine favorittsauser av flere grunner. For det første er den en fin unnskyldning for å åpne ei flaske vin, for det andre passer den godt både til biff og til lammesteik (med et hint rosmarin) eller til og med svin og kylling. For det tredje er den mye mindre vanskelig å ha med å gjøre enn en emulsjonssaus som bearnés. Dette er en saus som er glad for å bli til, derfor skiller den seg ikke.

Det er naturligvis stor forskjell på hva slags vin du bruker. En tynn og skvipete vin gir ikke stor og imponerende smak, men de som sier at bare den beste vinen er bra nok til den beste sausen, har for mye penger og kan umulig være glade i å drikke. Du kan kompensere for en halvbra vin ved å tilsette litt sukker og gjerne litt buljong. Selv om det ikke ender opp med å smake som om sausen er lagd med Amarone, får du en deilig og fyldig saus. Det eneste jeg ikke vil anbefale, er å bruke en vond vin. Er vinen korka, er det ingen grunn til å ødelegge sausen med den. Du får pengene tilbake på Polet dersom du går og klager.

Nok saus til fire personer:

2 sjalottløk, finhakket

4- 6 ss smør

1/2 flaske rødvin

1 dl kraft, buljong eller stekesjy fra kjøtt

1 laurbærblad

1 ss ketsjup eller tomatpuré

Ev. 1 ts friske urter: salvie for svin eller

kylling, rosmarin for lam, timian for kjøtt

Eventuelt 1 ts sukker eller rødvinsgelé

Den beste smaken får du hvis du enten lager sausen i samme stekepanne som du har stekt kjøttet, eller ved å koke inn panna eller langpanna med rødvin. Dermed får du med stekesjyen, også den som har karamellisert seg og satt seg fast i panna (sausen kan godt lages mens kjøttet hviler).

Stek sjalottløken i en spiseskje smør til den er myk, omtrent to minutter. Hell over vin og kraft. Ha i laurbærblad og ketsjup. Kok over høy varme til blandingen tykner og det er litt mindre enn en desiliter igjen. Følg med underveis og skru ned varmen litt etter hvert, mot slutten går fordampningen veldig fort. Smak til med urter, eventuelt litt buljongpulver eller sukker. Like før du skal servere, ta panna eller gryta av varmen og rør inn resten av smøret.

LAMMEGRYTE MED RØDVIN

Dette er en gryterett som er større og kraftigere enn en coq au vin, samtidig som det ikke er like mye styr å lage den - ettersom det ikke finnes absolutte regler for hvordan man skal gjøre det og franskmenn ikke kan komme og si at du har gjort noe galt.

Jeg bruker billige nakkestykker av lam. Du kan også bruke lammeskank eller til og med oksehaler - men da er det kanskje lurt å kalle den noe annet enn lammegryte. Kjøttet bør ha bein, for det gir fra seg mye god smak. Hvis ikke, må du ha i litt buljongpulver.

Dette er en rett som tar tid, men som ellers ikke krever mye oppmerksomhet fra kokken. Den er best dagen etter, så på den måten er den ganske lettvint.

Her er det lurt å bruke en stor og kraftig vin, men ikke nødvendigvis en dyr og fin en. Jeg vil anbefale en australsk eller sørafrikansk Shiraz, selv om jeg innrømmer at jeg stort sett bruker den vinen som jeg tror jeg vil savne minst av det jeg har for hånda.

Server med potetmos eller en blanding av potet og sellerirot, kålrot eller søtpotet.

Nok til fire personer:

800 g lammekjøtt med bein, nakke eller skank

2 ss hvetemel

2 ss smør

4 sjalottløk, delt i 2

4- 10 fedd hvitløk

1 purre, skåret i skiver

2 gulrøtter

eventuelt 150 g sellerirot, pastinakk eller

persillerot

10 pepperkorn

2 laurbærblad

2 nellikspiker

1 flaske rødvin

salt

eventuelt mer urter

Vend kjøttet i mel. Varm smør i ei gryte og brun kjøttet. Ha i løk og stek i to minutter. Ha i resten av ingrediensene. Hvis du har lyst på litt friskere smak, kan du ta vare på litt av grønnsakene og ha dem i mot slutten. La koke i to til tre timer, til kjøttet er så mørt at det holder på å falle fra hverandre. Hvis sausen fortsatt er tynn, skru opp varmen litt og kok inn til den er tyktflytende. Smak til med salt og mer urter.

<B>JULEFORBEREDELSER:</B> Viestad i form.
<B>RØDVIN:</B> I dag lager Viestad både gløgg og lammegryte.