Vietnam-nam

Spennende mat i elegante omgivelser til rimelig pris. Slik skal det gjøres.

HISTORIEN TIL XICH LÔ begynte på midten av 80-tallet da innehaver og kokk Odd Arne Braute dro til Vietnam på leting etter inspirasjon. Han ble fascinert av blandingen av fransk og sørasiatisk kjøkken, og ganske snart oppsto en drøm om å introdusere nordmenn til denne kulinariske tradisjonen. I 2001 startet han Xich Lt sammen med sin kone og en franskvietnamesisk partner, den gangen i et kjellerlokale på Egertorget. Nå holder restauranten hus rundt hjørnet i Øvre Slottsgate. At det går bra, er det ingen tvil om. I vår åpnet Braute en filial i restaurantmetropolen London og kan vise til svært god omtale i utelivsbibelen Time Out. Snakk om å få en ønskedrøm oppfylt! Faren er selvfølgelig at laurbærene blir hvilested, eller at en i iveren etter å etablere seg ute, neglisjerer originalen.

-  Ja, det kan selvfølgelig skje. Men jeg håper at det ikke har skjedd her. For jeg er sulten og har gledet meg siden sist vi var her, sa Fredag.

Den gangen kvitterte Robinson og Fredag med fem stjerner og snakket om en «overflod av smak». Forventningene foran dette besøket var ikke lave. Etter å ha sammenliknet, regnet litt fram og tilbake og konferert med en hyggelig servitør, ble det bestemt at en skulle slå på stortromma.

-  Tre hundre og femti kroner er ikke all verden, og hvis vi virkelig får sju retter til den prisen, er det rene røverkjøpet, sa Fredag.

SERVITØREN SMILTE diskré og sa slik servitører ofte gjør - at det var et godt valg.

-  På den måten får dere et variert måltid, sa hun.

Siden vi var svært prisbevisste denne dagen, valgte vi ei flaske av husets hvite, en La Mer Cttes de Gascogne til 270 kroner. Den koster 79 kroner på polet, så det er ikke noe direkte røverkjøp.

Aller først kom en liten skje fylt med chili- og koriandermarinert oksekjøtt.

-  Hvis dette er en indikasjon på hva som følger, er det bare å senke skuldrene og lene seg tilbake, sa Fredag.

Med det var det klart for dagens første - og skulle det vise seg, eneste - negative bemerkning.

-  Disse stolene ser kanskje elegante ut, men særlig behagelige er de ikke.

Men så snart herlighetene begynte å komme, var de ubehagelige stolryggene glemt. De to første rettene - fritert akkar på syltete grønnsaker (kimchi) og scampi på grønn mango - kom i følge. Det samme gjorde vietnamesisk kyllingsalat og rosastekt oksefilet med peanøttsaus. Vi var litt uenige om scampiene eller oksefileten var best. Samtidig var vi skjønt enige om at alle fire holdt pent nivå.

-  Ja, alt både smaker og ser svært bra ut.

Menyens hovedrett åpnet for alternativer. Fredag valgte «fiskefilet i urtesaus», Robinson «andebryst i ingefærsaus». Til anda bestilte Robinson et glass Canepa fra Chile.

-  Beskrivelsen i menyen er både upresis og ikke veldig fristende. For dette er bra saker, sa Fredag.

FISKEFILETEN VISTE seg å være deilig kveite, servert med sprø asparges, kinesisk vårløk, rød løk, fersk ananas og en aromatisk saus av det søtsterke slaget. Robinsons andebryst er en klassiker hos Xich Lt, men den blir ikke mindre spennende av den grunn. En solid porsjon rosa kjøtt, dampet bokchoi, østerssopp og sjampinjong.

-  Himmelsk, konkluderte Robinson.

-  Og til den prisen! la Fredag til.

-  Dette hadde vært godt, uansett pris, korrigerte Robinson.

Dessertene ble kanskje et bitte lite antiklimaks. Det var ikke noe galt med verken limetilsmakt yoghurtsorbet, marinert frukt og bær eller crème brulée med pasjonsfrukt. De nådde bare ikke samme høyder som det foregående. Det blir likevel for en bagatell å regne i det store og det hele.

-  Dette er et eksempel på at det går an. At det er fullt mulig å servere mat som både smaker bra, ser innbydende ut og har en behagelig pris.

Robinson studerte regningen. To sjuretters menyer med vin til under tusenlappen er slett ikke ille. Måtte Xich Lt leve lenge i Oslo. Og andre steder.

-  Braute og co. må gjerne åpne filialer i Paris og New York også, så lenge de ikke glemmer oss her hjemme.