Vietnam-nam

Sentralt og populært spisested med samme meny og samme lave priser. Men hvor ble det av oppmerksomheten?

- JEG GLEDER MEG til et lett og smakfullt vietnamesisk måltid. Det er trygt å gå på Xich Lô, her er vi aldri blitt skuffet, sa Robinson idet de to spisevennene svingte inn i oppgangen under den trehjulte sykkeldrosjen som er den vietnamesiske restaurantens reklameplakat i Øvre Slottsgate. En liten trapp opp, og snø og slaps er erstattet med bambus, lett, østlig popmusikk og varme smil.

- Jeg registrerer at prisene holder det samme hyggelige nivået. Det passer bra sånn på nyåret at heller ikke regningen blir tyngende, repliserte Fredag da de hatte satt seg.

- Ja, når det gjelder «value for money» er Xich Lô i særklasse, mente Robinson.

Med et så positivt utgangspunkt kunne man frykte at det likevel gikk galt, men trehjulingen i Øvre Slottsgate holdt stø kurs. Blide kelnere smilte bredt og hjertelig der de kom løpende med dekorative vannkarafler med mynte og sitrusfrukter i, sammen med menyen. En liten appetittvekker bestående av marinerte biffskiver i chilisaus og rekechips, spente forventningene ytterligere et hakk.

- Også menyen er stort sett uforandret, ser jeg. Hva er det dere serverer mest av? spurte Fredag. Den alltid smilende kelneren anbefalte sterkt fire retter for 299 kroner, den tok de fleste. Robinson bemerket det litt komiske i at alle menyens priser endte på 9-tall, for liksom å gi inntrykk av at beløpene er enda lavere, enda så beskjedne de er.

Artikkelen fortsetter under annonsen

BEGGE GIKK FOR den anbefalte fireretters kombinasjonsmeny, og Robinson bestilte en enkel musserende vin, A. Laurence, som skulle gå igjennom hele måltidet uten å stjele for mye smak. Lokalet var langt fra fullt, og oppvartningen gikk foreløpig raskt. Og straks lå den kombinerte forretten på tallerkenen: Koriandermarinerte scampi på spyd og vietnamesiske vårruller med chilisaus.

- Vårrullene var litt for hardt stekt etter min smak, nesten tørre, men kjenn på scampien, da du. Så saftig, så smakfullt med frisk koriander, sa Fredag begeistret. Robinson nikket og kikket etter kelneren før de selv måtte overta skjenkingen av vann og vin.

Til hovedrett fikk Robinson pannestekt kveite i urtesaus, på en seng av fargerike og friske grønnsaker, mens Fredag fikk andebryst servert med dampet bokchoi (lillebror til kinakålen), sopp, grønnsaker og ingefærsaus. Begge retter med ris til.

- Samme solide inntrykk som tidligere, deilige, avstemte smaker og elegant anrettet som små kunstverk. Men hvor ble det av oppmerksomheten? Jeg må visst skjenke en gang til, bemerket Fredag og vred seg i den vonde, høyryggede stolen som man ikke bør lene seg til.

EN KOPP KAFFE ledsaget siste rett på menyen, som var mangobrûlée med fin karamellskorpe, dandert med frukter. Den hadde de ventet lenge på.

- Herlig dessertvariant, smattet Robinson, som ville gi hele måltidet honnør for jevn og god standard, men trekke litt både på service og miljø, med håp om forbedring.

- Hvor ellers kan to stykker spise så godt for under tusenlappen, sa Fredag.

- Med ei flaske musserende til!

robinsonfredag@dagbladet.no

ØSTENS SJARM: Spør etter fire retters kombinasjonsmeny. Bedre og billigere får man det neppe, mener Robinson og Fredag. Men serveringen kan bli litt treg.