Viktigst å vinne?

Hetland sikret Norges niende OL-gull. Men noen skiløpere kom til Utah med andre ting enn pallplass i sikte. Kan vi trøste svenskene med at det er viktigere å delta enn å vinne?

Seint tirsdag kveld ble guttas OL-sprint avgjort i Soldier Hollow. Én og en halv kilometer etter start markerte Tor Arne Hetland sin nyvunne status som Sprintkonge med å sette foten på ryggen til italieneren Christian «Zorro» Zorzi. Med tirsdagens gullmedalje forsvarte nordmannen sin posisjon etter Lahti-VM. Noen timer seinere sto Hetland på øverste trinnet av seierspallen mens det norske flagget gikk til topps til tonene av «Ja vi elsker». En sportsutøver og trenerteamet har fått lønn for utallige treningstimer og blodslit, og sponsorene kan skåle for verdifull markedssføring. Hetlands overbevisende innsats er imidlertid ikke den eneste som er blitt lagt merke til i Salt Lake-lekene. Publikum og pressefolk langs OL-løypene har heiet fram utradisjonelle skiløpere som har kjempet mot andre tidsskjema enn tetsjiktet. For noen er bare det å komme til OL-byen like viktig som å få edelt metall rundt halsen. Fra tidligere mesterskap har verden blitt kjent med Eddie «The Eagle» Edwards - tidenes dårligste OL-hopper. Ørna som sjelden kom lenger enn til kulen, noe som også har preget det norske hopplaget den siste sesongen. Men i motsetning til nordmennene slo briten med kallenavn etter et fjærkre et slag for idrettsglede uten resultater. Andre idrettspersoner som gikk inn i idrettshistorien med anførselstegn, var Jamaicas bob-lag. De varmblodige karibiske gutta fikk for noen år siden sine kalde rumper porterettert i filmen ved samme navn. Også OL i Salt Lake kan vise til utøvere som ikke nødvendigvis er med for å hevde seg i toppen. Blant dem er langrennsløperne Philip Boit fra Kenya, Isaac Menyoli fra Kamerun, Prawat Nagvajara fra Thailand og irske Paul O\'Connor. Felles for dem alle er at de ikke engang klarte å kvalifisere seg til kvartfinalen i herrenes sprint. Men ifølge BBCs sportskommentator har firkløveret høstet vel så mye heder som gullvinnerne i skisporet. Boit ble først kjent etter målpassering som sistemann etter 10-kilometeren i Nagano-OL i 1998. En tydelig utkjørt Boit ble tatt imot av gullvinner Bjørn Dæhlie, tjue minutter etter at de første passerte den magiske linja. Philip Boit var med dette løpet den første kenyaneren som noensinne deltok i et vinter-OL. Bildene av den utslitte men lykkelige Boit i Dæhlies armer gikk verden rundt, og 30-åringen har ingen problemer med å huske møtet med den norske skikongen. - Jeg fikk masse erfaring i Nagano, og jeg fikk møte mitt store forbilde - den norske legenden Bjørn Dæhlie, sier Boit til BBC.- Jeg har faktisk oppkalt min fire år gamle sønn etter ham. Boit antar at mange stusser over å se en kenyaner på ski, spesielt siden han selv er oppvokst mellom beitende kyr på foreldrenes småbruk. - Men noen vil alltid finne veien til et fjell dersom de virkelig vil, slår toppidrettsutøveren fast. Den ofte smilende Boit er også på plass i Salt Lake City. Her har han avrundet sine sportslige meritter med en 66. plass av de 71 som deltok i 10 kilometer klassisk. Etter kvalifiseringsrennet til gårsdagens sprint beskrev Boit sin egen innsats slik: - Jeg følte meg bra, men sprint er en ny teknikk for meg. Det er nesten som å springe 1500-meteren. Kenyaneren skal nå legge seg i trening fram mot vinterlekene i Torino i 2006, men ser ikke på Utah-turen som bortkastet. - Jeg er veldig fokusert på framtida mi, og mitt mål er neste OL. Men jeg håper å få sett meg litt rundt i Salt Lake City først. Langrennskollegaen fra Kamerun er også på plass i mormonerbyen. Isaac Menyoli har utmerket seg i årets leker ved å gledesstrålende gå i mål blant de aller siste på forrige torsdags jaktstart. Han hadde ingen sjanse mot Spanias Johann Mühlegg, som gikk i mål som førstemann tjue minutter før Menyoli. Kameruneren var hjelpeløs og utslitt, men viste en idrettsglede som få andre OL-utøvere kan matche. I likhet med Boit har også Menyoli skrevet olympisk historie. Han er den første utøveren som representerer Kamerun i et vinter-OL, og han er ikke i tvil om hvem som har inspirert ham. - Skigåing var egentlig en hobby for meg, men at jeg så Philip for fire år siden er en av grunnen til at jeg er her, sier han til BBC. Oppladningen til OL-løypa har foregått på tørt land to timer hver dag etter jobben som arkitekt. At han ikke får med seg medalje hjem er ikke noe nederlag. - Bare det å være her - og konkurrere mot folk som tydeligvis er veldig gode på det de gjør - er helt utrolig. Jeg elsker alt sammen, det er en så sterk følelse. Det er som å være i en drømmeverden. Menyoli røper at han også har andre formål enn de rent sportslige ved å delta i OL-sirkuset. Han håper at hans deltakelse vil rette søkelyset mot de alvorlige problemene i hjemlandet Kamerun, og inspirere utøvere fra andre utradisjonelle OL-land å delta. Paul O\'Connor forsvarer irenes farger i skisporet. Det har ingen gjort før ham. 43-åringen kom til USA for mange år siden, og den praktiserende mormoneren er på mange hjemme i Salt Lake City. Når han ikke er på jobb for mormonerkirka eller lager instrumental keltisk musikk, er han gjerne på en treningstur i langrennssporet. Til tross for at O\'Connor endte på nest siste plass på resultatlista er han stolt over å kunne bane vei for nye generasjoner OL-irer. - Å være den første langrennsløperen fra Irland er en en stor ære og et privilegium. Rennet var som i ei tåke fra start til slutt, men det var så stort. Dersom Irland har et konkurranselag om tjue år har jeg gjort jobben min, sier han til BBC. Paul O\'Connor deler oppfatningen til sine afrikanske kolleger om at OL ikke bare er til for å vinnes. - De olympiske lekene har vært en fantastisk opplevelse der ulike folk og land kommer sammen. Det vil ikke synes på resultatlista, men å møte disse utfordringene er bra for sjela. Thailandske Prawat Nagvajara (43) stiller i samme kategori som de tre ovennevnte skiløperne når det gjelder muligheter for å ta OL-gull: Sjanseløs. Nagvajara er til vanlig professor ved et amerikansk universitet. Han oppdaget snø og langrennssporten etter at han kom til Boston som student, og han stiller som Thailands første deltaker i en vinterolympiade. - Hele opplevelsen her har rett og slett vært den største æren i mitt liv, sier Nagvajara til BBC. - Jeg simpelthen elsket å delta i åpningsseremonien, spesielt å bære det thailandske flagget ved innmarsjen. Når det kommer til innsatsen i sporet etter tremila blir den asiatiske skiløperen selvkritisk. - Jeg ble for overmodig i løypa, og falt da jeg skulle ta igjen en annen. Men det var veldig moro. For å være helt ærlig så tror jeg ennå ikke at jeg virkelig er her. Også kvinnene har utradisjonelle utøvere i langrennsløypa. Magasinet skrev for to uker siden om brasilianske Franziska «Franzi» Becskehazy. 35-åringen er gift og bosatt i Norge, men Becskehazy forsvarer Brasils olympiske ære i Salt Lake City. Franzis OL-start ble til etter en spøk rundt et middagsbord med norske venner sist sommer. Resultatet var at hun stilte på startstreken til 10 kilometer klassisk forrige uke. På forhånd hadde den «norsk-brasilianske» skifantasten et realistisk syn på eventuelle gullsjanser: - Jeg bruker nok dobbelt så lang tid som de beste på 10-kilometeren. Jeg må si at jeg har stor respekt for de profesjonelle utøverne. Jeg tar dette seriøst og er glad jeg aldri ga opp. Men ja, jeg er nok bedre i samba enn i langrenn, sa hun til Magasinet. Franziska Becskehazy ble slått med 18 minutter og 40 sekunder. Men etterpå var hun like glad. For det viktigste er vel som kjent å delta? Hva mener du? Er det viktigere å vinne enn å delta i OL? solvi.glendrange@dagbladet.no

<HLF>I sporet:</HLF> Franzi Becskehazy forlot strandlivet i Rio de Janeiro til fordel for skispor i Oslo. Foto: Veronica Melå
<HLF>Unna vei - her kommer jeg!</HLF> Isaac Menyoli fra Kamerun i lett plog under 10 kilometer klassisk i OL-løypa i Soldier Hollow forrige torsdag. Foto: Scanpix/AP
<HLF>Sist:</HLF> Veteranen Arturo Kinch fra Costa Rica kom på absolutt siste plass under 10 kilometer jaktstart i Salt Lake-lekene. Foto: Tormod Brenna
<HLF>Gjensyn i 2002: Philip Boit møtte igjen den norske skihelten i USA. Foto: Tormod Brenna
<HLF>Ingen sure miner</HLF> på Isaac Menyoli, selv om han under årets leker gikk i mål blant de aller siste. Foto: Tormod Brenna
<HLF>I OL-form:</HLF> Philip Boit gjør unna 10 kilometer klassisk. Det gikk ikke så bra dersom du ser på resultatlista, men Boit var like glad. Foto: Scanpix/AP
<HLF>1998:</HLF> Gullvinner Bjørn Dæhlie venter på at sistemann - Philip Boit - skal gå i mål. Like over mållinja hjelper vinneren den utmattede kenyaneren. Bildene gikk verden over, og til og med paven berømmet Dæhlie og Boits sportsånd. Foto: Scanpix/AP
<HLF>Asiatisk håp:</HLF> Thailands første deltaker i vinterleker, Prawat Nagvajara, konkurrerer i mennenes 30-kilometer i Soldier Hollow under OL 2002 i Salt Lake. Foto: Scanpix/Reuters