Vil benåde bistandsarbeiderne

Kidnappet 103 «foreldreløse» barn som hadde foreldre.

- DU KAN SI at de er gærne, de er fanatikere, sier journalist Marc Garmirian til BBC.

Han uttaler seg om l\'Arche de Zoé, den franske private hjelporganisasjonen som skapte u-hjelp-skandale i verdenspressen i desember. Garmirian har fulgt gruppen på nært hold.


FØR JUL I FJOR
tok franskmennene103 tsjadisiske barn fra foreldrene.

Diplomatene i Frankrike og Tsjad har jobbet på høygir siden de seks franske hjelpearbeiderne i l\'Arche de Zoé ble arrestert i desember og dømt til straffearbeid i januar for forsøk på kidnapping av barna. De er utlevert til Frankrike og soner nå dommen der i ordinært fengsel. Straffen er på åtte års fengsel. Etter noen knappe måneder i fengsel er det nå klart for benådning av de seks.

BARNA DET BLE TATT MED var ifølge l\'Arche de Zoé foreldreløse ofre fra krigen i Darfur, og skulle smugles ut av landet og adopteres bort til franske familier.

Det viste seg at det var en hake ved den storstilte hjelpeaksjonen: Barna var ikke foreldreløse flyktninger fra Darfur i Sudan likevel.

De var fra Tsjad og hadde familier som ga fra seg barna mot løfter om utdannelse i en by i nærheten. FN-medarbeidere lette opp barnas familier, og reddet dem fra å bli stjålet fra sine familier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bistandsarbeiderne innrømmet i rettssaken mot dem at de visste at barna ikke var foreldreløse.

U-HJELPEN SOM GIKK GALT: Eric Breteau leder den franske, private u-hjelpsorganiasasjonen l\'Arche de Zoé. Her blir han ført til sin egen rettssak, hvor han var tiltalt for forsøk på kidnapping av 103 barn. Breteau og fem andre medlemmer av gruppen ble dømt for det høyst private forsøket på u-hjelp. Foto: AP
U-HJELPEN SOM GIKK GALT: Eric Breteau leder den franske, private u-hjelpsorganiasasjonen l\'Arche de Zoé. Her blir han ført til sin egen rettssak, hvor han var tiltalt for forsøk på kidnapping av 103 barn. Breteau og fem andre medlemmer av gruppen ble dømt for det høyst private forsøket på u-hjelp. Foto: AP Vis mer


DOMFELLELSEN MOT
 de seks i en tsjadiansk rettsal blir nå utnyttet på høyt politisk nivå.

Presidenten i Tsjad har gjort det klart at de franske hjelpearbeiderne må forbli i fengsel i Frankrike dersom ikke de eller Frankrike betaler tort og svie for uretten som ble begått.

En tsjadiansk rett har satt summen til rundt seks millioner euro, 48 millioner kroner. Presidenten i landet sier at han vil benåde dem nå, men det ser ut som han er opptatt av at pengene kommer på konto først.

- De seks kan bli benådet snart. Prosessen er satt i gang, og det kan ta mindre enn en måned til de er frie, sa presidenten i Tsjad, Idriss Deby, i et intervju med France24 på fredag.

Han kan benåde dem på bakgrunn av juridiske avtaler mellom de to landene.

DET ER UKLART hvordan hjelpearbeiderne fikk fatt i barna. Det er likevel på det rene at bistandsorganisasjonen har gjort seg skyldig i overgrep mot dem.

I et intervju i juli i fjor uttalte lederen for bistands- organisasjonen at han ikke var så opptatt av om det juridiske stemte:

- Når barna kommer til Frankrike, kan de søke om asyl. Dette haster, og de administrative spørsmålene er ikke en prioritet. Når vi vet at barna er i sikkerhet vil vi ta oss tid til å diskutere jussen.

Vil benåde bistandsarbeiderne

Medlemmene av organisasjonen er fortsatt overbevist om at de har gjort en god gjerning, og føler seg urettferdig behandlet:

- Vi er dypt sjokkerte. Vi ville redde disse barna. Åtte år i fengsel for å ville redde menneskeliv, hvordan kan det gå an? sa de gjennom pressetalsmann Christophe Letien til den franske avisen Metro. I over fire måneder har barna vært på barnehjem.

Sosialministeren i landet ga på fredag endelig grønt lys for at de skulle gjenforenes med familiene sine. Hittil har Unicef tatt vare på de 21 jentene og 82 guttene, som er mellom ett og ti år gamle.

- DET SOM SLO meg, var overbevisningen til hjelpearbeiderne: De var helt sikre på at de gjorde en god gjerning og at de hadde et kall som de måtte fullføre, fortalte Garmirian til BBC etter arrestasjonen.

Journalist Garmirian forteller hvordan organisasjonens leder, Eric Breteau, frivillig brannmann og tidligere leder av den franske foreningen for firehjuldrevne biler, mente at han ikke trengte å følge lovene:

- Han fant noen artikler i Genève-konvensjonene hvor han mente å finne passasjer om krigsofre som rettferdiggjorde at de bare kunne hente barna ut av landet uten å ta hensyn til myndighetene i Tsjad.

Myndighetene i Paris har gjort det klart at de ikke føler seg kallet til å dekke erstatningssummen:

- Vi kan ikke annet enn å glede oss over benådingen. Men det er ikke den franske staten som er blitt dømt her, derfor er det heller ikke staten som må betale erstatningskravet, sier pressetalsmannen for den franske presidenten, David Matrinon til AFP.

Gruppen med hjelpearbeidere har ikke mulighet til å betale det store beløpet.

Samtidig har president Sarkozy i private samtaler med Tsjads president uttalt at han «skal hjelpe», ifølge Deby. Og utenriksminsister Bernard Kouchner sendte også ut blandede signaler på en pressekonferanse i Paris:

- Kravet retter seg ikke mot regjeringen. Men vi må finne en løsning.

DESMOND MCNEILL har jobbet som rådgiver og konsulent i flere u-land og for blant annet NORAD og Verdensbanken. Han jobber nå ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. Han mener at affæren med barna fra Tsjad viser at u-hjelp krever mer enn et godt hjerte.

- Det er riktig å bli provosert av fattigdom og ønske å bidra, men å drive u-hjelp er veldig komplisert. Det er viktig at de som driver med u-hjelp forstår både den overordnede politiske og den lokale konteksten før de setter i gang med et prosjekt, forteller han til Dagbladet.no.

- Det er én ting å hjelpe en person som man har en god, direkte og personlig kontakt med. Men når man har høyere ambisjoner enn kunnskaper, blir man lett en mini-u-hjelpsorganisasjon, med alle problemene det medfører. For eksempel må man idet det bare er litt penger involvert vite mye om budsjett, kontroll og om hvordan man unngår misbruk, eller om hvordan man unngår å selv bli beskyldt for misbruk, sier McNeill.

«DU HAR KANSKJE spurt deg selv: Hvordan kan jeg være med og hjelpe noen andre mennesker i den tredje verden?»

Stammetrommene rumler i bakgrunnen, og giraffene gynger forbi mens den norske programlederen legger fram det alvorlige budskapet sitt. Han er omgitt av afrikanske barn som leker med det lyse håret hans. Ordene Afrika - Fattigdom - Fortvilelse ruller over skjermen på TV2s reklamesnutt for et nytt reality-program hvor åtte nordmenn skal reise ned til Afrika og bygge en skole på tretti dager.

Eller som det heter i filmen: «De skal bygge en drøm - og forandre verden.»

Reklamefilmen (filmen er en forreklame på en videoblogg) har vakt sterke reaksjoner. Kritikerne mener det understreker bildet av hjelpeløse afrikanere og snille nordmenn hvis ufaglærte hvite kan dra til kontinentet og hjelpe omtrent bare ved sitt blotte nærvær:

- Budskapet om at åtte nordmenn skal forandre verden ved å være i Afrika i 30 dager, er svært naivt. Det blir spennende å se om lokalbefolkningen blir behandlet med respekt, og om de lokale blir framstilt som aktive aktører eller kun som objekter for norsk godhet, sier daglig leder i Fellesrådet for Afrika, Guro Almås til Klassekampen.

IFØLGE PROFESSOR McNeill er u-hjelp litt mer komplisert enn å dele matpakken sin med de sultne.

- Når jeg hører om folk som verken har utdannelse eller erfaring, og som driver u-hjelp på egen hånd, blir jeg litt skeptisk. Erfaring viser at det ikke er så enkelt som man kunne tro å bare å dra ned og grave en brønn, for eksempel. Det er lett å gjøre mye på kort sikt, det kan være imponerende, men det er lettere å sette i gang noe enn å følge det opp. U-hjelp er teknisk og sosialt komplisert. Hvem skal for eksempel vedlikeholde brønnen? Og kan man skape konflikt i lokalsamfunnet ved at noen oppfattes som favorisert på bekostning av andre?

- Kan man gjøre skade?

- Ja, absolutt. Men som privatperson er sjansene mindre for at du gjør stor skade. Den største faren er nok at du kaster bort penger og skaper uro i lokalsamfunnet.

Det finnes ingen internasjonale lover som regulerer u-hjelp spesifikt. U-land mangler ofte infrastruktur og kontrollsystemer, og derfor kan det være vanskelig for myndighetene å kontrollere alle u-hjelpprosjekter.

- Men i India, for eksempel, er det ikke så lett bare å sette i gang. Der vil det fort dukke opp spørsmål om hvem du er og hva du driver med, forklarer McNeill.

HJEMMESIDEN oppfordrer l\'Arche de Zoé fortsatt sine landsmenn til å støtte arbeidet for å hjelpe flyktningebarn i Darfur. Den hjemmesnekrede nettsiden er full av følelsesutbrudd og voldsomme oppfordringer - og er tydeligvis ikke oppdatert etter rettssaken:

- Vi må redde barna i Darfur mens det fortsatt er tid. Om noen måneder vil de være døde! Du kan hjelpe ved å ta til deg et barn og gi det et hjem i vårt trygge og fredelige land.

Den franske foreningen for firehjuldrevne biler har nå distansert seg fra sin tidligere leder og hans hjelpeorganisasjon.


Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

GJENSYNSGLEDE: Moren kysser sin 14 måneder gamle sønn Taher. Han var den yngste av de 103 barna som de franske hjelpearbeiderne ville smugle ut av landet som foreldreløse og adoptere bort til franke familier. Nå er de to gjenforent.
HJERTET VAR STØRRE ENN KUNNSKAPEN: Eric Bretau (midten) i fengsel i Tsjad sammen med andre medlemmer av gruppen han leder. De ville redde det de mente var foreldreløse flyktninger ved å smugle dem ut av landet og adoptere dem bort til franske familier. Men barna hadde allerede familier i Tsjad.
BILDET AV AFRIKA: - Det er riktig å bli provosert av fattigdom og å ønske å bidra, men å drive u-hjelp er veldig komplisert, forklarer professor Desmond McNeill, som forsker på u-hjelp.
«L\'Arche de Zoé = mennesker med et stort hjerte:» Noen franskmenn mener at gruppen l\'Arche de Zoés gode intensjoner er blitt misforstått og viste sin støtte utenfor rettssalen.
OVERFØRES: De franske hjelpearbeiderne ble overført til franske fengsler i desember i fjor gjennom juridiske avtaler mellom de to landene. Dommen i Tsjad lød på åtte års straffarbeid. Det ble omgjort til åtte års fengsel, siden straffarbeid ikke finnes i Frankrike.
VENTET PÅ Å FÅ KOMME HJEM: De 103 barna som ble forsøkt smuglet ut av landet, bodde på barnehjem fra november mens Unicef arbeidet med å identifisere dem og familiene. Nå har de endelig fått lov å vende hjem igjen.