Vil bygge 54 meter høy stormoské i katolske Köln

Moskébygging og sharia i tyske domstoler får religionsdebatten til å blusse opp i Tyskland.

BYEN MED Tysklands største gotiske katedral rystes nå av en opphisset debatt om hvorvidt de muslimske innbyggerne skal få bygge det som vil bli den største moskeen i landet.

I dag må de rundt 5000 muslimene som ønsker å delta på fredagsbønnen ta med seg bønnemattene ut på parkeringsplassen og følge bønnen derfra over høytalere.

Dagens Ditib-moské har bare plass til 600. Planene om å reise en moské i Kölns arbeiderklassedistrikt Ehrenfeld har fått lokale høyreekstreme partier til å mobilisere og innhente støtte fra søsterpartiene i Østerrike og Belgia.

I forrige måned demonstrerte de mot moskeen de hevder «vil befeste muslimenes krav på makt i det kristne Europa», slik organisatoren av demonstrasjonen, Manfred Rouhs, formulerte det.

Rouhs leder bevegelsen For Köln som til nå har samlet inn 18000 underskrifter fra lokale innbyggere som ikke vil ha noe av at 54 meter høye minareter skal konkurrere med 157 meter høye domkirketårn på Kölns skyline.

IKKE BARE KÖLNERE er skeptiske til moskébygging. Hver gang det er bygget moskeer i Tyskland, i Berlin, Mannheim og Duisberg, har de samme motargumentene kommet.

I Berlin endte det første informasjonsmøtet om byggeplanene i kaos, skrev tyske Der Spiegel. 1500 opprørte innbyggere hadde møtt opp for å markere sin motstand, blant dem både pensjonister, familiefedre og en liten gruppe skinheads, og imamen måtte ha politieskorte ut av salen.

I Köln har motstanden mot moskébygging fått drahjelp fra erkebiskopen og byens helt spesielle historiske og religiøse posisjon.

Vil bygge 54 meter høy stormoské i katolske Köln

Erkebiskop i Køln, Joachim Meisner, sa i et mye omtalt intervju han ga til Deutschlandfunk radio, at tanken på moskébyggingen gir ham «en dårlig følelse» og at «innvandringen av muslimer har skapt et brudd i vår tyske, europeiske kultur».

Han benyttet seg av en rekke retoriske spørsmål da han skulle svare på intervjuspørsmålene.

- Kan det hende at de er imot moskeen fordi muslimer som konverterer til kristendom her i Köln, hvor vi har religionsfrihet, føler seg truet av sine trosfeller? Eller kan det ha noe å gjøre med at muslimer i Köln eller Tyskland ikke protesterer når kristne blir forfulgt eller drept i muslimske land, som i Tyrkia?

- Eller hvorfor trår ikke DITIB (tyrkisk-islamsk union for religionsinstitusjoner), som vil bygge stormoskeen i Köln støttende til når kristne hele tiden blir nektet å bygge små kirker i Tyrkia?

Erkebiskopen deler selv noe av frykten som mange av byens innbyggere føler:

- Jeg har en dårlig følelse. En dårlig følelse. Fra et tradisjonelt islamsk synspunkt er det helt legitimt og forståelig å forsøke å spre sharia hos oss. Vi må forklare våre muslimske borgere at religiøse og ideologiske grupper må forholde seg annerledes i dag i vårt samfunn hvis vi vil leve sammen i vårt demokrati.

FRA ET TRADISJONELT kristent synspunkt, har erkebiskopen i Köln mye å forsvare: Köln er den eldste av de tyske storbyene, og ble grunnlagt i år 50 e. Kr. Erkebiskopen av Köln var en av de syv tyske kurfyrster, som valgte den romerske keiseren og kongen av Tyskland.

Det har vært vanskelig å bygge ut undergrunnen i Köln fordi man stadig støter på arkeologiske funn fra romertiden.

Erkebiskopens domkirke i Köln er byens landemerke og en av Tyskland viktigste turistattraksjoner.

- Kölns bybilde er blitt dokumentert opp gjennom århundrene. Et nytt bypanorama ville nå vise en moské i tillegg. Historisk sett er det skummelt at det har skjedd et kulturbrudd i vår tyske europeiske kultur på grunn av muslimsk innvandring.

ERKEBISKOPENS UTTALELSER fikk Kölns tyrkiske muslimer til å reagere. Mehmet Yildirim, leder for paraplyorganisasjonen DITIB som omfatter 700 moskeer i Tyskland, stemplet uttalelsene som rasistiske og krenkende.

På vegne av Tysklands 2,7 millioner tyrkere sa han: - Det burde ikke være nødvendig å rettferdiggjøre for hverandre at vi trenger et bedehus i Tyskland, sa Yildirim til nyhetsbyrået AP.

Debatten om mosképlanene i Köln har også spredd seg til avisspaltene. Den tysk-jødiske forfatteren Ralph Giordano det klinkende klart på trykk at han, likhet med mange andre tyskere, ser på moskeer som noe langt mer enn bedehus.

- Moskeen vil være et uttrykk for den snikende islamiseringen av vårt land, skrev forfatteren i et innlegg i avisen Frankfurter Allgemeine. Giordanos utspill gjorde at integreringsdebatten blusset opp på nasjonalt nivå.

- Jeg vil ikke møte burkaer og chadorer i tyske gater. Jeg vil heller ikke høre bønneropene fra minaretene, skrev Giordano, og sier han siden har mottatt seks dødstrusler på telefon fra tyrkere i etterkant av avisinnlegget.

DEBATTEN OM HVORDAN det sekulære Tyskland fundert på kristne røtter skal tilpasse seg den muslimske befolkningens ønske om religionsøvelse, nådde et nytt klimaks tidligere i år.

I slutten av mars mente dommer Christa Datz-Winter at en 26 år gammel tysk kvinne av marokkansk opprinnelse burde ha forventet at en mann, som hadde vokst opp i et land under innflytelse av islamsk tradisjon, ville bruke sin rett til å utøve korporlig avstraffelse.

Kvinnen var i retten i Frankfurt for å be om unntak fra den tyske loven om ett års separasjon før skilsmissen er gyldig. Unntaket gis i ekstreme tilfeller. I dette tilfellet var den 26 år gamle kvinnen livredd for sin voldelige ektemann, ifølge Der Spiegel. Han skal ha slått og truet med å drepe henne. Mannen var allerede ilagt besøksforbud.

- Det finnes ingen beviser for at kvinnen har lidd urimelig nød som gjør det nødvendig å oppløse ekteskapet omgående, mente dommeren.

Dommer Christa Datz-Winter gikk så langt som å gripe til Koranen for å begrunne sitt standpunkt.

- I sure 4, vers 34 slår Koranen fast mannens rett til å fysisk straffe en ulydig hustru og hans bestemmelsesrett overfor henne.

Dommerens vedtaksforslag ble av mange i prakis tolket dit hen at en kvinne som gifter seg med en muslimsk mann for det første må regne med å bli slått, og for det andre ikke kan regne med hjelp fra myndighetene. 

Ikke lenge etter at dommerens uttalelser hadde falt i retten, ble hun tatt av saken med henvisning til at hun hadde vært under «stort følelsesmessig press».

REAKSJONENE PÅ DOMMERENS uttalelser uteble ikke. «I folkets navn: Lov å slå!», skrev venstrevridde TAZ, mens tabloide Bild på den politiske høyresiden kalte det «En uhyrlig sak!».

Politikere fra alle partier var opprørt: «Ikke til å tro», uttalte den konservative innenriksministeren i delstaten Bayeren, Günther Beckstein. «Verre enn en eller annen bakgårdsavgjørelse av en islamistisk imam,» mente et regjeringsmedlem med tyrkisk bakgrunn.

Liberale politikere understreket at en tysk dommer er pålagt å holde seg til tysk lov.

- Har vi allerede sharia her i landet? spurte islam-ekspert Ursula Spuler-Stegemann ved Universitetet i Marburg.

- Vi bør egentlig være takknemlige for at dommeren kom med en så klar referanse til Koranen, mener Seyran Ates, familieadvokat og kjent kvinnerettighetsforkjemper fra Berlin med tyrkisk bakgrunn:

- Det eneste dommeren gjorde, var å si åpent det mange tenker.

Ates mener at mange dommere utviser en misforstått toleranse.

- Dommere behandler visse verdier i noen muslimske kulturer som formildende omstendigheter. Ved å gjøre det, baner de vei for en gradvis tilretteleggelse for et fundamentalistisk islam i Tyskland, sa Ates til Der Spiegel. 

Skilsmissesaken med den tysk-marokkanske kvinnen var bare én i en rekke saker hvor tyske domstoler har sett på kulturelle forskjeller som formildende omstendigheter. Flere av disse domsavsigelsene er blitt anket og endret i høyere rettsinstanser, skriver Die Welt.

FRYKTEN FOR ISLAMISERING av Europa eller frykten for Eurabia, som Harvard-historikeren Niall Ferguson kaller det, bygger på en misoppfatning, skriver magasinet Foreign Policy.

Professor Philip Jenkins ved Penn State University skriver at fremveksten av islam i Europa på ingen måte truer kristendommen – snarere gir den rom for kristendommens comeback og en gjenoppdagelse av kristne, europeiske verdier som i lang tid har vært ignorert.

- Ironisk nok, etter århundrer med opprør mot religiøse autoriteter, har fremveksten av islam gitt nytt liv til politiske spørsmål de fleste trodde var utdødd, inkludert debatter om ytringsfrihet, religionsfrihet og retten til å drive omvendelse.

Og på alle disse områdene, fører kontroverser som oppstår i en muslimsk kontekst ubønnhørlig til at rettighetene til kristne også utvides eller begrenses. - Hvis muslimske predikanter som fordømmer homoseksuelle blir brakt til taushet, da må også karismatiske kristne det samme, skriver professor Philip Jenkins.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

DENNE MOSKEEN SPLITTER: Dette er den planlagte stormoskeen som skal stå i Kölns arbeiderklassedistrikt. Planene om å bygge den 54 meter høye moskeen har skapt sterke reaksjoner og satt i gang underskriftskampanje mot byggingen. Dette er skissen fra det tyske arkitektkontoret som har fått oppdraget.
FOR LITEN: Dagens moské har bare plass til 600. Ifølge moskésamfunnet Ditib er det omkring 5000 som er registrert for å delta i fredagsbønnen. Derfor må de troende ta i bruk parkeringsplassen utenfor og følge bønnen over høytalere derfra.
<B>DÅRLIG FØLELSE:</B> Erkebiskop Joachim Meisner sier tanken på moskébygging i Köln gir ham en dårlig følelse.
NEI, NEI OG ATTER NEI!:</B> - Tre ganger nei, skrev den tysk-jødiske forfatteren Ralph Giordano i et avisinnlegg. Han krever at planene om å bygge moské i Köln skrinlegges, og han mener at integrasjonen av muslimer i det tyske samfunnet har mislykkes, fordi muslimer og tyskere lever i parallelle samfunn.
<B>DEMONSTRASJONER:</B> Høyreekstreme demonstrerer mot den planlagte moskeen i forstaden Ehrenfeld. Lokale høyreekstreme partier har mobilisert likesinnede fra Østerrike og Belgia og startet underskriftskampanje mot moskébyggingen.
<B>KÖLNS SKYLINE:</B> I dag er det Kölnerdomen som ruver på himmelen på over Köln. Dersom det går slik byens muslimer håper, vil de 157 meter høye kirketårnene få selskap av 54 meter høye minareter.