Vil DNA-registrere problembarn

For å «forebygge fremtidig kriminalitet».

HVIS UNGEN DIN havner i bråk på skolen, gjør et par uheldige ting og kommer i sosialvesenets søkelys, mener de fleste i Norge at barnet kanskje trenger litt ekstra oppfølging.

I England er det derimot fremmet forslag om at slike «problembarn» skal registreres på linje med voksne lovbrytere.

BARN I GRUNNSKOLEALDER med atferd som indikerer at de kan bli kriminelle senere i livet, bør kunne registreres i det nasjonale britiske DNA-registeret for kriminelle.

Det mener lederen for kriminalteknisk avdeling ved Scotland Yard og kommende DNA-talsmann for den britiske foreningen for politisjefer, Acpo, Gary Pugh.

I en artikkel i Observer tidligere denne måneden, kom politisjefen med oppfordringen om å utvide adgangen til å lagre DNA fra barn.

Pugh mener man trenger en grundig debatt om hvor langt man skal gå i å identifisere fremtidige lovbrytere, i og med at enkelte eksperter mener det er mulig å identifisere kriminelle trekk hos barn så unge som fem år gamle.

Allerede i dag er hundretusener av britiske mindreårige som er anholdt av politiet DNA-registrert.

- HVIS VI HAR midlene til å identifisere folk før de bryter loven, er de potensielle gevinstene ekstremt store. Jo yngre jo bedre, kan man argumentere. Vi må finne ut hvem som kommer til å bli den største trusselen mot samfunnet i fremtiden, sier Pugh til avisen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I KRIMINELT REGISTER? - Vi må finne ut hvem som kommer til å bli den største trusselen mot samfunnet i fremtiden, sier Scotland Yard-sjef Gary Pugh. Han vil DNA-registrere barn med problematferd. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen/Scanpix
I KRIMINELT REGISTER? - Vi må finne ut hvem som kommer til å bli den største trusselen mot samfunnet i fremtiden, sier Scotland Yard-sjef Gary Pugh. Han vil DNA-registrere barn med problematferd. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen/Scanpix Vis mer

Ifølge Observer mener erfarne kriminologer ved Scotland Yard de har gode metoder for å identifisere fremtidige lovbrytere. Pugh mener å finne støtte i deler av kriminologisk teori for at det finnes mønstre av handlinger som er typiske fra tidlig alder, for eksempel at relativt trivielle forseelser eskalerer til mer alvorlige forbrytelser.

Storbritannia har en av de laveste kriminelle lavaldrene i Europa, og barn helt ned til 10 år kan dømmes for lovbrudd.

FORSLAGET VEKKER oppsikt, og er dypt kontroversielt.

- Det geniet ved Acpo som har tenkt ut dette burde gå tilbake til å drive politivirksomhet eller til science fiction-bøkene sine, sier Shami Chakrabarti som leder menneskerettighets-organisasjonen Liberty, til Observer.

Chakrabarti mener forslaget er å slå politisk mynt på uskyldige barn og at politiet nå har gått for langt.

- Dette er å dømme veldig små barn for noe de ennå ikke har gjort, sier Chris Davis i den nasjonale britiske lærerforeningen. Davis mener forslaget kan ses som et skritt i retning en politistat.

Acpo-ledere reagerer også:

- Hvis Gary har uttalt dette, er det hans personlige mening og ikke Acpos, sier en talskvinne for organisasjonen til BBC.

Vil DNA-registrere problembarn

SIDEN 2004 har britisk politi hatt anledning til å ta DNA-prøver av alle arresterte som er mer enn ti år gamle og lagre dem, uavhengig av om de senere blir tiltalt, dømt, eller frikjent.

Per i dag finnes det 4,5 millioner DNA-prøver i det britiske registeret, som er det største i Europa.

I en rapport fra Action on Rights for Children (ARCH) og Genewatch slås det fast at 1,1 millioner mindreåriges DNA har blitt lagret fra 1995 til april 2007. Av de 160 000 10- til 17-åringene som ble registrert i 2006-2007 er minst 81 000 uskyldige, hevder organisasjonen.

Alle blir lagret permanent.

Storbritannia har svært vide fullmakter når det gjelder å registrere DNA. Blant annet har bussjåfører i London blitt utstyrt med vattpinner de kan bruke til å ta prøver av folk som spytter på bussene, for så å sende til politiets DNA-register.

DIREKTØR FOR DET NORSKE Datatilsynet, Georg Apenes, er svært skeptisk til Gary Pughs forslag. Metodene for å kartlegge DNA er allerede i voldsom utvikling. Å finne eksempelvis bestemte arvemessige disposisjoner for voldskriminalitet kan bli neste skritt, mener Apenes.

- Dette er et eksempel på ideen om at faenskapet ligger i genene våre. Man mener jo å ha funnet gen for dysleksi og homofili, det er bare et tidsspørsmål før vi kan få den type forskning hos oss, sier Apenes til Dagbladet.no.

- Det er skremmende. Hvis man finner en slik atferdsbestemmede gen, vil jo det naturlige være om man får genprøver fra alle menn, og så kan man peke ut små gutter og hevde man har funnet individer som med en viss sannsynlighet vil bli voldsmenn. Den type kategorisering kjenner vi fra mellomkrigstiden. Det kan utvikle seg til rasehygiene på sitt mest sofistikerte, fortsetter han.

Han understreker at bioteknologisk forskning til nå har dreid seg om hvordan vi kan skaffe oss stadig mer kunnskap.

- I fremtiden vil det i stadig større grad komme på politikerens bord hva vi skal avstå fra å finne ut, sier Apenes.

GARY PUGH har ikke uttalt noe konkret som indikerer at han mener det finnes noe «kriminelt gen», men spørsmålet gjenstår: Hvorfor kan ikke skole- og sosialvesenet sette inn sosiale hjelpetiltak overfor barn som viser tegn på å ha problemer, snarere enn å plassere dem i et register over kriminelle de aldri slipper ut av.

I en rapport fra den britiske tenketanken Institute for Public Policy Research (IPPR), forklarer forfatterne Julia Margo and Alex Stevens at barne- og ungdomskriminaliteten synes å være høyere i Storbritannia enn i land det er naturlig å sammenligne seg med. Samtidig er den britiske opinionen mer innstilt på å straffe unge lovbrytere enn for eksempel i Finland, Sverige og Tyskland der man har en mer terapeutisk tilnærming.

De konkluderer med at en mer velferdsorientert tilnærming overfor barn i risikosonen er nødvendig, og at det finnes støtte i forskning for dette.

- Du kan gjøre risikoanalyser på barn mellom 5 og 7 og se om de har større sannsynlighet for å bli lovbrytere. Men å plassere små barn i en database stigmatiserer dem på en negativ måte, sier Margo til Observer om Pughs forslag.

HØSTEN 2008 vil norske politimyndigheter ha langt større adgang enn tidligere til å DNA-registrere norske lovbrytere. Stortinget har vedtatt Regjeringens forslag om å utvide adgangen til å registrere DNA-profilen til straffedømte personer.

Slik både datatilsynet og advokatforeningen krevde i sine høringsuttalelser, er det bare dømte som har fått fengselsstraff som kan registreres. Justisdepartementet regner med å kunne oppklare langt flere lovbrudd med et utvidet register.

Georg Apenes frykter ikke britiske tilstander i Norge:

- Jeg ser relativt optimistisk på det. Se på den brede motstanden mot datalagringsdirektivet i befolkningen. Men hvis vi i fremtiden har medisinsk kunnskap som gir oss mulighet til bare å føde blonde, veltilpassede gutter som er gode i fotball, står vi overfor enorme utfordringer, sier Apenes.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

SCOTLAND YARD-SJEF: Gary Pugh er lederen for kriminalteknisk avdeling.
TAS LETTERE: Dersom vi oppklarer mer kriminalitet, vil kriminaliteten også gå ned, mener politiet. De forventer god effekt av utvidelsen av DNA-registeret i Norge.
UNGE KRIMINELLE:</B> Dette overvåkingsbildet fra et handlesenter i Storbritannia i 1993 viser to år gamle James Bulger bli bortført tiåringene Jon Venables og Robert Thompson. To-åringen ble drept, og 10-åringene ble pågrepet og dømt for ugjerningen.
INN I DNA-REGISTERET:</B> 10 år gamle Jon Venables ble i 1993 dømt for drapet på James Bulger (2). Den kriminelle lavalderen i Storbritannia er 10 år.
UTPEKT SOM HOVEDANSVARLIG:</B> Robert Thompson ble raskt utpekt som lederen av de to. Dommen fra 1993 har slått fast at de to guttene aldri får møte hverandre resten av livet.
MANGE ALLEREDE LAGRET:</B> Av 160 000 10- til 17-åringer som ble DNA-registrert i 2006-2007 er minst 81 000 uskyldige, fastslår britiske ARCH. Her hilser barn fra St Patrick-katedralen i Nord-Irland på dronningen.
STØRSTE REGISTER I EUROPA: Det finnes 4,5 millioner DNA-prøver i det britiske registeret.