Vil dra fra Cuba

Legen Angela tjener 200 kr måneden.

HAVANA (Dagbladet.no): I utkanten av det sentrale Havana, ligger områder der folk har satt opp husene sine selv, lite synlige for de mange turistene som besøker byen. Blandingen av bølgeblikk, murstein, sement, og noen planker her og der gir områdene et umiskjennelig preg av fattigdom.

Marta bor i et slikt selvoppført hus nær elven Almendares vest i Havana.

- Jeg har det bra her, selv om det alltids kunne vært bedre, sier hun diplomatisk mens hun henger opp tøy.

De fleste cubanere vi møter er uvillige til å uttale seg kritisk om forholdene i landet, før de har blitt mer fortrolige med hvem de snakker med, og sikre på at informasjonen ikke vil komme videre.

Mange i området har bodd der i lang tid.

- Vi har bodd her i 20 år, forteller Marta.

I PRINSIPPET er det myndighetene som tildeler befolkningen boliger på Cuba, men kronisk mangel på hus og leiligheter gjør at mange må finne egne løsninger. Samtidig koster en sekk med sement en halv månedslønn, og folk har lite å bygge av.

Ifølge en rapport fra cubanske myndigheter fra 2005, er 43 prosent av husene av middelmådig eller dårlig standard. I fjor slo de fast at boligproblemet er et av de mest akutte problemene i landet, og at det må bygges 500 000 nye boliger i løpet av de neste ti årene. I tillegg til omfattende restaurering av den eksisterende boligmassen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vil dra fra Cuba

- Det hender at myndighetene bidrar med noen murstein, sier Marta.

Lite tyder på at hjelpen er særlig omfattende. Mest av alt er det klimaet og den irrgrønne fargen på alle plantene som gjør at området virker mindre som en slum enn andre tilsvarende steder i andre deler av verden.

I DET LILLE HUSET til Maité er det fire barn, en voksen stesønn, i tillegg til henne selv når vi kommer på besøk. Dessuten titter familiens gris innom.

De fleste i disse områdene har dyr i bakgårdene sine, griser er mest vanlig. Kjøtt er svært dyrt, og ikke mulig å kjøpe for en familie med vanlig inntekt. Infrastrukturen i området er likevel god, forholdene tatt i betraktning.

- Vi har innlagt vann, forklarer Maité, og viser oss kjøkkenet.

Ifølge en rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) fra 2000, har 95 prosent av cubanere tilgang på rent vann, og 95 prosent av befolkningen har også tilstrekkelige sanitærforhold. Dette er høye tall, og over gjennomsnittet for Latin-Amerika.

- JEG FØLER MEG lykkelig inni meg, og støtter revolusjonen, sier legen Angela. Hun er spesialist i pediatri, det vil si barnelege, og jobber på et av sykehusene i Havana.

Men det er åpenbart at familien strever med å klare seg.

- Jeg tjener 720 kubanske pesos i måneden, forklarer hun.

Det tilsvarer i underkant av 200 norske kroner. Angela sier at hun trenger mer for å klare seg.

- Å leve er for dyrt, jeg trenger mer enn det jeg tjener, sier hun.

De to døtrene Lissel og Lisandra, den første har sønnen Dulce, bor sammen med moren i det lille huset. Det samme gjør mannen til Angela, og hennes gamle mor. Lissel jobber som sikkerhetsvakt, mens Lisandra går på skole.

Etter å ha stilt spørsmål om familiens fremtidsutsikter, begynner Angela å diskutere heftig med tolken om det er noen risiko forbundet med å snakke med oss. Etter å ha fått forklart hva vi tenker oss, forteller hun at hun ser mørkt på fremtiden.

- Jeg tror ikke på endring. Jeg tror ikke vi har noen god fremtid i vente. Og selv om det kommer politiske endringer på Cuba, tror jeg bare korrupsjonen vil øke, sier Angela.

Ville dere reist til et annet land hvis dere kunne?

- Ja, svarer døtrene og Angela i kor.

ORGANISASJONEN Freedom House rangerer Cuba i kategorien «de verste av de verste», når det gjelder de sivile og politiske rettighetene for befolkningen. Rangeringen er omstridt og nok for streng, men Cuba er langtfra noe demokrati.

Kanskje ikke så rart at folk er redde for å snakke med oss. For å forlate Cuba, trenger man i tillegg til visum til det landet man skal til, et visum for å få forlate landet. Jeg nevner for Angela at mange kubanske leger arbeider i Venezuela.

- Men ikke alle får den muligheten, sier hun, og mener seg selv.

Mange av legene i Venezuela har hoppet av mens de arbeidet der, og mange cubanere ønsker også å dra til USA. USA har håndhevet en avtale med Cuba siden 1994 om i liten grad å tillate immigrasjon, men amerikanske myndigheter signaliserer nå at de kan komme til å lette på restriksjonene, ifølge Miami Herald.

Amerikanerene understreker likevel at de på ingen måte vil tillate en strøm av cubanere å komme til landet.

- Vi oppfordrer cubanere til å bli på Cuba, og jobbe for demokratiske endringer på øya, sier talsmann for Det hvite hus, Tony Snow, ifølge avisa.

SELV OM MANGE cubanere har det svært vanskelig, er det noen som har det relativt bra på øya: barna.

- Barna her har det veldig bra her. Vi har gode skoler, og et veldig godt helsevesen for dem, sier Angela når vi snakker om jobben hennes.

På vei ut til området ved Almendares får vi et lite bevis på det: Tolken vår går innom en helsestasjon for å plukke opp spesialmelken som kona hans får utdelt og drikker, fordi hun ammer den lille datteren deres. Barnedødeligheten og barnas helsetilstand på Cuba er vurdert som på nivå med de rikeste landene i verden, og har vært det i lang tid. De aller fleste barna her har rene, hele klær, og ser sunne og glade ut.

- De fleste barna som er hos oss på sykehuset nå, er plaget av diaré og mageinfeksjoner. Men det er ganske naturlig i dette klimaet, og ikke noe stort problem, sier hun.

OG I ET CUBA der ingen helt vet hva som vil hende, og frykten er stor, er kanskje det det beste utgangspunktet: en ny generasjon av sterke barn som kan ta over når den tid kommer.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

ØNSKER SEG BORT: Lissel (t.v.), Lisandra, og Lissels sønn Dulce
FATTIGDOM: I utkanten av Havana bor folk i hus de har bygget selv, uten særlig mye å bygge med.
INNLAGT VANN: Kjøkkenet hos Maité.
HAR GRIS: Mange har husdyr i bakgårder og hager. Å kjøpe kjøtt er for dyrt.
- HAR IKKE HÅP: - Å leve er for dyrt, jeg trenger mer enn det jeg tjener, sier Angela.
- VI HAR DET FINT: Marta har bodd her i 20 år.
DØTRE OG NABOER: I det lille huset til Maité møter vi fire barn og to voksne.
SKUR: Husene har svært dårlig standard, og cubanske myndigheter innrømmer at dette er et av de største problemene i landet.
BESTEMOR: Angelas mamma.
FREMTIDENS CUBA: De sterke barna.