Vil gjøre ikke- amerikanere rettsløse

Blir du arrestert etter USAs nyeste lov, har du ikke lenger rett til å få din sak for retten.

BUSH-ADMINISTRASJONEN sendte denne uken sin juridiske tolking av Military Commissions Act til flere amerikanske domstoler.

Ifølge tolkningen kan amerikanske myndigheter nå arrestere mistenkte utlendinger og holde dem på ubestemt tid uten rettslig kjennelse - og uten at de arresterte har adgang til domstolene.

Det er første gang administrasjonen har gitt en juridisk tolkning av loven president Bush undertegnet 17. oktober.

ANTI-TERRORLOVEN er ifølge presidenten et viktig verktøy i krigen mot terror.

29. juni i år uttalte amerikansk høyesterett i saken Hamdan v. Rumsfeld at militære tribunaler brøt både med amerikansk lov og Genevekonvensjonen. I en annen avgjørelse i 2004 uttalte høyesterett at presidenten ikke har fullmakt til å fengsle terrormistenkte på ubestemt tid og nekte dem adgang til domstoler og advokater.

Det er disse fullmaktene Bush nå mener å ha fått med den nye loven.

En rekke advokater advarer mot lovteksten, som gjør at utlendinger mistenkt for terrorisme kan fengsles på ubestemt tid uten krav på domstolsbehandling. Advokatene mener loven strider mot den amerikanske konstitusjonen og mot det eldgamle rettsikkerhetsprinsippet habeas corpus, som gir fanger rett til å få prøvet sin sak for retten.

- Habeas Corpus - eller retten til å bli stilt for en dommer som skal avgjøre om du kan holdes fengslet eller skal løslates - står sentral i den vestlige verden, og er en del av menneskerettighetene. Det er derfor bekymringsfullt når vårt største normalt demokratiske land vedtar et lovverk som innskrenker denne grunnleggende retten, skriver den norske advokaten John Christian Elden i en epost til Dagbladet.no.

- Når et demokratisk land begynner å tukle med rettssikkerhetsgarantiene, bør enhver som er opptatt av borgerrettigheter og at ikke statsmakten skal overta styringen over enkeltmenneskene, reagere med styrke.

- Det er rimelig sterkt at en utlending i USA kan nektes slike rettigheter, sier advokaten Jonathan Hafetz til Assosiated Press (AP).

Han representerer Ali Saleh Kahlah Al-Marri, som ble arrestert mens han studerte i USA i 2001. Ifølge Bush-administrasjonen er Al-Marri en «ulovlig stridende» - en betegnelse som ifølge justisdepartementets tolkning av den nye loven fratar ham vanlige juridiske rettigheter, som habeas corpus.

Hafetz er svært kritisk til departementets tolkning.

- Den innebærer at enhver utlending, og det er millioner av dem i USA, kan bli hentet om natten og puttet i fengsel.

HABEAS CORPUS kommer fra latinsk «du skal ha kroppen» og referer til flere rettsprinsipper, som oftest habeas corpus ad subjiciendum eller «du skal ha kroppen til å underkaste», som i middelalderen var åpningssetningen i britiske rettsanmodninger til domstolen om å sette en fengslet fri.

Rettsprinsippet ble anerkjent av kong Edward i England allerede i 1305, og formelt fastslått i Habeas Corpus Act i England i 1679. Den engelske rettsformelen påla fengselsledelsen å bringe en person innfor retten, slik at ingen ble sittende fengslet uten lov og dom.

I de fleste demokratier anerkjennes habeas corpus som en viktig forutsetning for rettsikkerhet, for å hindre vilkårlig fengsling av enkeltindivider. Men ifølge det amerikanske justisdepartementets advokater skal rettsprinsippet ikke lenger gjelde for alle.

- Det er ingen konstitusjonell habeas-rett for utenlandske fiender holdt utenfor USA til å få saken prøvet for retten. Dermed har ingen faktiske habeas-rettigheter blitt brutt, skriver justisdepartementets jurister i betenkningen til 4th U.S. Circuit Court of Appeals.

Arresterte utlendinger har til nå hatt rett til å få sin sak prøvet for retten. Men etter justisdepartementets tolkning av den nye loven skal «ulovlig stridende» kun få sin sak prøvet for militærtribunaler, ikke sivile domstoler.

SOM «SPØKELSESFANGEN» Majid Khan (26). Han kom til USA i 1996, og gikk på skole i Maryland ved siden av jobben på familiens bensinstasjon.

Etter skolegangen reiste han tilbake til Karachi for å gifte seg. Der forsvant han etter å ha blitt arrestert av pakistanske sikkerhetsstyrker i 2003. Ingen hørte fra ham før president George W. Bush i en tale 6. september i år anklaget ham for å ha levert penger til et al-Qaida-medlem.

Etter presidentens tale ble han overført fra hemmelig CIA-fangenskap til Guantanamo som mistenkt terrorist. Den pakistanske 26-åringen er ikke tiltalt for noen forbrytelse.

Ifølge advokaten hans har han under tre og et halvt år i hemmelige fengsler blitt utsatt for CIAs «alternative» avhørsmetoder.

- Majid hadde ingenting med 11. september å gjøre. Alle anklager mot ham burde settes frem i åpen rett der han har mulighet til å forsvare seg mot beviser som er fremskaffet gjennom tortur, sier advokat Vincent Warren.

Som flere hundre andre fanger på Guantanamo, har Khan gått til det amerikanske rettsvesenet med sin sak for å få den prøvd. Men mens blekket fremdeles tørket etter presidentens underskrift, meldte Washington Post at Bush-administrasjonen allerede hadde sendt brev til sivile domstoler med beskjed om at de ikke lenger hadde jurisdiksjon over terrormistenkte fanger.

DEMOKRATENES VALGSEIER kan føre til endringer i lovteksten.

I den amerikanske Kongressen har både demokrater og republikanere vært kritisk til loven.

- Det kan være grunn til å slutte seg til en av kritikerne, senator Patric Leahy, som har gitt uttrykk for at dette ikke bare er en dårlig lov, men også en farlig lov. Jeg er også enig med lederen av Justiskomiteen i Kongressen, republikaneren og juristen Arlen Specter, som mener at lovvedtaket er i strid med konstitusjonen, skriver advokat Elden.

Republikaneren Specter var som tidligere jurist svært kritisk til det han mente var grunnlovsstridige formuleringer i loven, men valgte likevel å stemme for den etter å ha fått sitt alternative forslag nedstemt.

Etter valgseieren blir demokraten Leahy trolig ny leder i justiskomiteen fra nyttår.

- DETTE ER MØRKE TIDER for demokratiet, sier Dave Fidanque i American Civil Liberties Union (ACLU) til Statesman Journal.

- Vi er bekymret for at denne loven er fundamentalt ukonstitusjonell, men det vil ta noen år før den får arbeidet seg gjennom domstolene. Det vil ta lang tid før Amerika har vunnet tilbake verdens respekt - om våre fundamentale friheter overlever de nærmeste årene.

For Bush-administrasjonen kan loven føre til et nytt nederlag i rettsvesenet, der administrasjonen allerede har gått på to tap i høyesterett.

I går startet domstolene sin behandlingen, da advokater som representerer flere hundre Guantanamo-fanger ba en appelldomstol gi deres klienter rettigheter etter habeas corpus. Ifølge advokatene er lovteksten grunnlovsstridig, fordi den amerikanske konstitusjonen bare åpner for å fjerne slike rettigheter ved «opprør eller invasjon».

Uansett hva appellretten kommer frem til, vil avgjørelsen havne i høyesterett.

- Om Kongressen tok sitt ansvar i forhold til konstitusjonen mer alvorlig, ville det være færre problemer for høyesterettsdommer Roberts og hans kolleger å rydde opp i, skriver LA Times i dag.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på epost.

PROTESTER: Både blant politikere, jurister og borgerrettsaktivister har det vært høylytte protester mot loven, som her utenfor Det hvite hus 17. oktober.
BESKYTTER AMERIKA står det på plakaten foran George W. Bush, som her underskriver Military Commissions Act.
SPØKELSESFANGE: Rabia Yaqoob og datteren Manaal (3) protesterer på at familiefaren Majid Khan ble hemmelig arrestert av USA.
RETTSLØS: Et udatert fotografi av Ali Saleh Kahlah al-Marri som ifølge Bush-administrasjonen ikke lenger har krav på domstolsbehandling.