Vil styrte Castro med norsk inspirasjon

Norsk motstandskamp ideal for Castro-motstandere.

MIAMI (Dagbladet.no):-  Snakk engelsk til kundene, formaner den gråhårede kassadama som fungerer som butikksjef for en enda eldre mannlig ansatt på den lokale supern. Mannen pakker maten vår i poser med giktiske fingre. Han er cubaner, som 34 prosent av innbyggerne i byen.

Vi forlater lokalet med Miami Herald under armen. Fidel Castro er på forsida igjen. De to butikkansatte fortsetter sammen på spansk.

De snakker selvsagt om helsa til Miamis største hatobjekt. Det er spente dager i det eksilkubanske miljøet. Fidel Castros tilstand blir som kjent ikke bedre. Selv om det hevdes fra myndighetenes side at han snart er tipptopp, har han ikke vist seg offentlig siden 26. juli i fjor. Hva som vil skje når han dør, er det store spørsmålet.

FORBEREDELSENE ER SELVSAGT I FULL GANG, på mange kanter. Her i Miami har man fyrverkeriet og feststemningen liggende klar i skuffer og skap. Sist gang beskjeden kom om at Fidel var syk, eksploderte hele byen i eskalert feiring. 

Nå drøyes ventetiden med kvalitetsssåpe og hjerte/smerte. I et studio i sentrum sender de radiohøresspill ut på den karibiske eteren.

Det er krig og kjærlighet som er hovedingrediensene i serien «Alt for Norge» («Todo por Noruega»). Handlingen er lagt til Norge under andre verdenskrig. Bak står stasjonen Radio Republica, som tre ganger i uka lar oss møte nordmennene Lorenz, Magda, Rolf, Franz, Gunther, samt Terboven og Quisling. For eksilkubanerne er dette mest underholdning, men alvoret dukker tidlig opp i samtalen.

- På Cuba lager folk hjemmelagede satellittantenner for å se CNN. Myndighetene fjerner dem, og sender folk i fengsel. De blokkerer radiosendingene. Vi forsøker å omgå det, sier John Suarez i den eksilkubanske organisasjonen Directorio som driver radioskanalen i Miami, til Dagbladet.no.

Befolkningen på Cuba kan ta inn programmet på gamle kortbølgeradioer russerne brakte til øya. Så kan kanskje Milorg, Gutta på skauen, Oslogjengen og den norske kampen mot nazistene inspirere den kubanske opposisjonen? Seks profesjonelle skuespillere er innleid for å fange den norske stå-på-viljen.

Vil styrte Castro med norsk inspirasjon

DERFOR SITTER VI i radiostasjonen som sender ut stemmen til erkenorske Ragnar med kastanjebrunt hår og lyst åsyn. Han er 29 år, barneskolelærer i Oslo og brennende opptatt av demokrati.

Situasjonen er vanskelig. Tyskerne har inntatt Norge. Ragnar bekymrer seg for nazifiseringen, særlig av barna. Samtidig pleier han sitt forhold til fiskerdatteren Karen fra Nord-Norge, en mild og litt bekymret kontorassistent. Hun frykter Ragnars kamp mot nazistene. Kan han komme til å bli fengslet? Vil nazistsjefen hennes i Utdannings-departementet lage trøbbel for henne? Dette er bakgrunnen når hun dumper Ragnar i en heftig cliffhanger.  

Men Ragnars engasjement vokser, og han skal snart bli en av de ledende i kampen mot nazistene. I et intermezzo sendes han til konsentrasjonsleir i Trondheim.

Men kjærligheten mellom Karen og Ragnar slukner ikke, til tross for at Karens spådommer slo til. Tvert om bringer menneskenes hjerter historien videre, gjennom trøbbel og brudd, til frigjøring og gjenforening.

ET LANGT LIV som statsansatt i kubansk radio er bakgrunnen til hørespillets regissør Jorge Trilla. I dag står han friere kunstnerisk. Han kom fra Cuba til Miami for seks år siden, og beklager den dårlige engelsken sin. Han er sikker i sin sak, likevel. Med serien vil han vise kubanere hvordan andre har kjempet mot urettferdighet. Inspirasjonen fikk han fra en bok om den norske motstandskampen.

- Jeg fant paralleller til det som skjedde i mitt land. Jeg har alltid vært motstander av regimet, men jeg var lojal til jeg kom hit til Miami. Nå vil jeg være med på å endre det kubanske samfunnet, sier Trilla til Dagbladet.no.

Norske forhold er han blitt ganske god på. Han har kontaktet en gammel motstandsmann og lest seg opp på norsk historie, geografi og kultur for å få det hele mest mulig korrekt. Ikke minst har nettet vært nyttig for å finne fram til det typisk norske. Det har gått på et vis. Vi unnlater å nevne at karakternavn som Gunther Oppel muligens ikke er det mest vanlige norske navnet. Dette holder sikkert for Castro-slitne kubanere.

Hvor mange tilhørere den norske såpeoperaen han har skrevet har, det vet han ikke, for slikt kan man ikke spørre åpent om på Cuba, som han sier. Men lytterne sender ham brev og skryter.

- Vi har fått svært mange positive tilbakemeldinger. Folk liker storyen og sammenligner med situasjonen på Cuba, sier Trilla.

OPPOSISJONEN PÅ CUBA jobber stadig i fare for å bli kastet i fengsel. Amnesty rapporterte i fjor om tilfeldig arrestasjon av journalister, trakassering av menneskerettighets-forkjempere og urettferdige rettssaker.

- Opposisjonen er voksende på Cuba. Vi har daglig kontakt med innbyggere på øya. De unge blir med i motstandsgrupper. Nå sier de at Castro ser 100 år ut. De turte de ikke si tidligere, sier John Suarez. I organisasjonen hans Directorio jobber de for regimeskifte.

Sentralt i støtte til motstanden mot Castro står slike organisasjoner som kubanere i eksil danner i hopetall. Siden 1959, da Castro tok makta på Cuba, har det kommet hundretusener av cubanere til USA. I Miami er eksilkubanerne sterke, alt for sterke, mener mange, som anklager feige amerikanske politikere tar for mye hensyn til den konservative gruppen. 

INNVANDRINGEN ER IKKE LIKE STOR lenger. Mens det i de første årene under Castro var fritt frem for utvandring, er det i dag vanskeligere. Første runde besto av høyt utdannede og ressurssterke kubanere. Disse dannet basis for bevegelsen mot Castro. På 80-tallet kom store båtlaster med en mer broket forsamling, blant annet frigitte fanger som Castro lot reise.

På begynnelsen av 90-tallet ble immigrasjonspolitikken innskjerpet. Mens kubanerne før ble innvilget opphold som politiske flyktninger, måtte de nå berøre amerikansk jord for å få komme inn i USA.

Amerikanske myndigheter er blitt enig med kubanske kolleger om at de som plukkes opp i sjøen skal sendes tilbake. Mange forsøker likevel. Hvert år plukkes rundt 2000 mennesker opp på flåter i det karibiske hav, på vei bort fra kommunistregimet.

BLIR DET BEDRE hvis Castro dør? Ekspertene er uenige.

- Jeg tror myndighetene opplever mye press innenfra. Ulike folk vil ha makta når Castro ikke er der for å holde landet samlet lenger. Maktkampen har begynt. Det er flere militære til stede i gatene nå. Antakelig vil kommunistene forsøke å holde kontroll, men folk er svært misfornøyde, og jeg tror de vil prøve å bruke muligheten til å bli kvitt regimet, sier Janisset Rivero-Gutierrez i Directorio.

Men hvor sterk opposisjonen er, og om den har makt nok, det vet hun ikke.

- Det store spørsmålet er om opposisjonen er i stand til å samle all denne energien til en pasifistisk, ikke-voldelig kamp for frihet, sier hun.

Fidel Castro selv pleier å kalle eksilkubanerne for mafiaen. På Cuba finner man også skepsis mot miljøet. Dette var de privilegerte under Batista-regimet, mener en del, som frykter at eksilkubanerne vil komme tilbake for å ta tilbake gammel eiendom.

- Det er mange opposisjonsgrupper. Det er en del uenighet mellom oss, men mange støtter ikke-voldslinja og det er enighet om at vi kjemper for demokrati og menneskerettigheter på øya, sier John Suarez i Directorio.

Han mener mange av forestillingene om eksilkubanerne er formet av kubansk propaganda. Suarez er uenig i at eksilkubanerne drives av egoisme.

-  Det er ikke dette som definerer oss eksilkubanere. Noen drømmer seg tilbake til 40-tallets Cuba, men disse er i minoritet. Det Cuba eksisterer ikke lenger, fortsetter han.

I SPØRSMÅL OM abort, skatt og militæret har eksilkubanerne tradisjonelt funnet seg til rette i den republikanske leiren.

En av de mest forhatte innretningene de er med på å opprettholde er den strenge amerikanske handelsblokaden som ble innført i 1962 etter at Cuba nasjonaliserte amerikansk eiendom. Embargoen på handel med USA er fordømt flere ganger i FN-systemet, fordi det er med på å holde den fattige befolkningen på øya nede.

Mange amerikanske politikere ønsker å oppheve blokaden. Den ødelegger for amerikansk næringsliv, og er samtidig en PR-messig katastrofe. Langt inn i det republikanske partiet finner man denne holdningen, men man har ikke tatt sjansen på å oppheve blokaden fordi Florida er en særdeles viktig stat ved valg. Om man mister støtten fra de tallrike eksilkubanerne, risikerer man å tape et presidentvalg. Og slik får gruppa stor innflytelse.

De eldste eksilkubanerne som flyktet fra Cuba for å beholde formuen, ser ofte med blide øyne på embargoen, mens nykommere som har større familie på Cuba, kan være sterke motstandere. Ikke minst gjør regelen det vanskelig å reise på besøk og å sende familien på Cuba hjelp. Mange ser også at handel med USA kunne gjort forholdene bedre på øya.

Castro har brukt blokaden systematisk som unnskyldning for alt som går galt på Cuba.

- USA kan forby handelsforbindelser, men de forbyr ikke at bøndene selger varene sine på Cuba, sier Janisset Rivero-Gutierrez i Directorio. Hun vil opprettholde blokaden fordi USA ellers gir regimet legimitet. Planøkonomi og sentralisering er grunnen til fattigdommen på øya, ifølge henne.

FOR FATTIG, det er det på Cuba, og forklaringene spriker. Suarez mener kubanske myndigheter viser fram et glansbilde til turister som kommer på besøk. Han ler av at folk som SVs Halgeir Langeland ønsker Castro nominert til fredsprisen.

- De har laget en verden for turister. Men kubanere kan ikke gå på stranda, til og med sykehusene er for turister. Folk forsøker å være snille med de besøkende for å få noe ut av dem. Om du kommer inn på dem og ser restriksjonene de lever under, forstår du at det er en annen historie, avslutter eksilkubaneren som jobber mot Castro, med Norge i tankene.


Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

HAR SITTET VED MAKTA I 47 ÅR:</B> Men nå har Fidel Castro vært syk i månedsvis. Broren Raul leder landet i påvente av forhåpentlig friskmelding.
STILLSTAND:</B> Nyttårsaften i Havanna. Denne kvinnen jobber på et slitt kontor i hovedstaden, men bildet av Castro er som vanlig til stede.
VENNER:</B> Hugo Chavez besøkte Fidel Castro på Cuba etter en operasjon i august i fjor. Også Chavez avviste at det dreier seg om kreft.
AVVISTE KREFT:</B> Den spanske legen Jose Luis Garcia Sabrido undersøkte Castro i jula. Også han avviste at det dreier seg om kreft.
STATSKONTROLLERT MEDIA:</B> Kommunistpartiets avis Granma leverer en sensurert versjon av den kubanske virkeligheten.
STØTTE TIL FIDEL:</B> "Fidel, vi er med deg" står det på denne plakaten som var hengt opp i Havanna i jula.
EKSILKUBANERNES KVARTAL:</B> Slik så det ut i Little Havana i Miami da nyheten om at Fidel Castro var syk kom første gang i august i fjor.
STJERNELAG:</B> Under opptakene til Todo por Noruega i studioet til Radio Republica.
REGISSØREN:</B> Jorge Trilla har latt seg inspirere av norsk motstandskamp under krigen.
<B>GUTTA PÅ SKAUEN:</B> Her en i arbeid med en feltradio i skogen, et sted i Norge under krigen.
VANSKELIGE KÅR:</B> I Havanna mekkes de amerikanske bilene til å gå i det uendelige. Folk lever i fattigdom på Cuba.
OPERERT:</B> Helsa til Fidel er en statshemmelighet. Kubanske myndigheter melder om stadig bedring.