Vil transplantere ansikter

Tenk deg en spasertur der du møter din døde forelders ansikt på en annens hode. Vitenskapen er klar til å utføre ansiktstransplantasjoner, det eneste som gjenstår er diskusjonen om vi bør gjøre det.

FOLK FÅR NYE ARMER OG BEIN, metodene for transplantasjon blir stadig bedre. Mer enn en håndfull mennesker i verden går rundt med en arm som en gang tilhørte en annen. På grunn av en skade eller deformitet har de kanskje behov for nye fingre og disse er hentet fra en donor som nylig døde. Og nå vil kirurgene gå løs på ansiktene våre. Brann og sykdommer som kreft kan gå hardt utover ansiktet, som de fleste av oss er forholdsvis opptatt av å beholde inntakt. Ikke bare får mange hvert år utseendet sitt ødelagt, de har også store smerter som følge av et ødelagt ansikt. Disse trenger hjelp. En rekke plastiske kirurger jobber nå i det stille for å utvikle metoder for å gjennomføre en transplantasjon av ansikter. Med nye mikrokirurgiske teknikker og medisiner på plass er ikke spørsmålet lenger om vi kan, men om vi bør gjennomføre slike operasjoner. DET ER EN MØYSOMMELIG PROSESS. Kirurgene som skal utføre transplantasjonen skjærer ansiktet av og løfter det opp. Huden oppbevares i en kald, konserverende oppløsning. Deretter kan ansiktet settes på noen som har fått sitt opprinnelige fjes ødelagt. Forsøk på lik viser at det tar omkring to timer å få donorens fjes frigjort. Det kommer an på hvor dypt man skjærer. Man må få med huden i ansiktet, underhudsfettet, muskler og fett for at det skal kunne brukes. Man kan også velge å ta med deler av donorens beinstruktur og brusk. Det kan være nødvendig hvis den som skal få nytt ansikt har mistet noe av sin eget skjellet. Hele transplantasjonen vil ta minst 10 timer. Jo dypere man kutter, desto mer komplisert blir det å transplantere ansiktet over på en ny person. Det er risiko både for at pasienten støter fra seg det nye ansiktet og at det dukker opp infeksjon i det. Donorens nerver i ansiktet må kobles sammen med mottakeren, som på forhånd må ha fått sitt ødelagte ansikt fjernet. Nye medisiner skal hindre at mottakerens kropp støter bort det nye ansiktet. Men det er heller ikke sikkert at nervene til de to vil fungere optimalt sammen. Nervesignaler på ville veier kan føre til at den transplanterte smiler når han mener å se sint ut, eller han kan få ukontrollerte sammentrekninger i ansiktet. Eksperiementer med dette på dyr har så langt vært vellykkede. Om det viser seg å lykkes på et menneske må pasienten likevel regne med måneder eller år med smerter og masse med trening for å oppnå funksjon i det hele tatt. - VI ER KLARE, vitenskapsfolkene kan sette i gang i morgen, sier plastikk-kirurg Peter Butler ved Royal Free Hospital i London. I fjor tok Butler tok opp problemstillingen i den britiske organisasjonen for plastikk-kirurger. Det førte til opphissede debatter. Mange har avfeid de nye metodene som ren fiksjon. Andre ser for seg scenario som i filmen «Face/Off», der John Travolta tar ansiktet til den slemme Nicolas Cage. Eileen Brandbury, som er psykolog ved Universitetet i Manchester, er en av dem som peker på problemet. Hun innvender at kriminelle kan skifte ansikt. En skribent i The Sunday Herald ser for seg at en ung, vakker jente omkommer i en tragisk ulykke. Deretter sjekker en aldrende, rik amerikanerinne inn på klinikken. Hun får et nytt, ungt ansikt. Andre igjen snakker om en merkelig type forfengelighet der folk donerer fjesene sine for å gjøre seg selv udødelige. Om ikke annet vil i alle fall fjesene deres leve lenger i verden. Man kan spinne videre på problemet. Tenk deg at du spaserer en tur i byen. I hovedgata møter du dine avdøde foreldres fjes på en annens hode. IDENTITET er sentralt i diskusjonen om ansikts-transplantasjon. Vil den som får et nytt ansikt se ut som donoren? Ekspertene hevder at huden er så elastisk at de vil forme seg rundt musklene og beinstrukturen til den som skal få nytt ansikt. Derfor vil det nye fjeset ligne mest på hans gamle. Men man slipper ikke unna donorens trekk. Herfra får man med seg ting som hudtone, øyebrynsfarge, struktur, hårvekst, skjegg og så videre. Derfor er det viktig at donor og mottaker passer noenlunde sammen. En mørkhudet kan ikke brukes som donor på en med lys hudtone. HVEM SKAL BLI DEN FØRSTE? Om det blir aktuelt må Peter Butler og hans gruppe bestemme seg for hvem som passer som den aller første pasienten. For Butler er den typiske kandidaten en med alvorlige brannskader i ansiktet, en person som ikke bare har mistet sitt opprinnelige utseende, men også normale funksjoner i ansiktet. - Ansikt som går i oppløsning. Disse mangler nese, ører, øynene deres vil ikke lukke seg skikkelig. De er åpne og utsatt for infeksjon. De klarer ikke å åpne munnen. Disse pasientene kan få forbedret livskvaliteten betraktelig. Han og teamet ser for seg en voksen pasient som har blitt vant med og godtatt sitt deformerte ansikt. En slik pasient vil lettere kunne akseptere et nytt ansikt. Om det skulle mislykkes er det også lettere for en med slike erfaringer å gå tilbake og leve med et deformert ansikt. EN DONOR TRENGS om du skal få et nytt ansikt. Også her dukker problemene opp. Kommer ansikts-transplantasjon på tale må vedkommende som donerer ha samtykket i at ansiktet også kan brukes eller en nylig avdøds familie må si ja. Det vil føles vanskelig for svært mange. De må kunne «gi bort» sin kjæres ansikt til noen som trenger det. Opprinnelig mente man et barn mellom 18 måneder og 5 år kunne være den perfekte pasienten, før ansiktet er ferdig utviklet. - Men tenk deg å spørre foreldrene til et barn som er hjernedødt om å få ansiktet til transplantasjon. Det kommer til å bli vanskelig å finne donorer, sier Butler. En undersøkelse gjennomført på hans eget sykehus tydeliggjør det. 120 leger, sykepleiere og innlagte fikk spørsmål om temaet. Majoriteten svarte at de ville akseptere å få transplantert en annens ansikt på om det ble nødvendig. Men ingen, ikke en gang Butlers nærmeste kolleger, ville donere sitt eget ansikt. Noen argumenterer også for at de med ødelagte ansikter selv ikke vil være med på prosjektet. James Partridge, leder i Changing Faces, en ideell organisasjon for folk med ansiktsdeformiteter, er en av dem. Han mener ansikts-transplantasjoner gjør at folk med deformiterer får vanskeligere for å akseptere ansiktet sitt. Christine Piff, fra Let\'s Face It, en lignende støttegruppe, hadde kreft i ansiktet for 25 år siden, og går i dag med ansiktsprotese. Hun sier hun ville sagt nei til en ansikts-transplantasjon. - Jeg ville gått med et ansikt som tilhørte en annen, sier Piff, som likevel tror dette kommer til å skje snart. Butler på sin side mener ansikt-transplantasjonene bør komme: - Jeg har blitt oppsøkt av mange som lider forferdelig på grunn av en deformitet. De ber meg om hjelp, avslutter kirurgen. Kilder: BBC One News New York Times Guardian astrid.meland@dagbladet.no

<B>NY HÅND:</B> En 46-årig politimann fikk erstattet sin arm på Universitetsklinikken i Innsbruck i 2000. Politimannen mistet begge armene i en eksplosjon i 1994. Operasjonen tok 17 timer og 18 leger deltok. Den var den andre av denne typen i hele verden. <a HREF=http://www.dagbladet.no/kunnskap/2003/03/06/363279.html>Les om Franz som fikk to nye armer.</a>
SUKSESSFULL TRANSPLANTASJON: Clint Hallam fra New-Zealand viser fram sin høyrehånd som han fikk transplantert på i 1998. Her har det gått ett år, og kroppen har godtatt det nye organet.
<B>MANNEN UTEN ANSIKT:</B> Mel Gibson spilte en mann med vansiret ansikt i filmen fra 1993
FACE OFF:</B> I filmen med Nicolas Cage og John Travolta fra 1997 tok Travolta Cages ansikt og ble prikk lik sin «donor.» Nå er ikke dette bare science fiction lenger. Forskjellen er at i virkeligheten vil en ansiktstransplantert ligne mer på sitt gamle jeg enn på donoren.