Vil USAs neste krig være forårsaket av miljøet?

Ja, skal man tro forskere og strateger.

EN REKKE FORSKERE advarer nå om at klimaendring kommer til å øke faren for internasjonal konflikt betydelig. Spesielt gjelder dette et område Pentagon beskriver som en «Arc of Instability» - en ustabilitetsbue som strekker seg fra Afrika via Midtøsten til Sør-Asia.

Mens myndigheter, miljøorganisasjoner og velgere diskuterer mulige avtaler som kan redusere den globale oppvarmingen, forbereder Pentagon seg på at nye konflikter kan føre til nye, ukonvensjonelle kriger.

USA legger opp til økt militær tilstedeværelse i regionen, og Nato og Norge kan også komme til å bli involvert i slike operasjoner.

I 1994 SKREV Robert Kaplan om The Coming Anarchy. Ressursmangel og populasjonspress forårsaket av klimaendring vil føre til store folkebevegelser og økende konflikt, hevder den amerikanske redaktøren og forfatteren.

Kaplan mener at miljøet vil bli det viktigste sikkerhetstemaet i det 21. århundret.

I deler av verden vil klimaendring sannsynligvis føre til økende tørke, noe som vil redusere matproduksjon og tilgang til ferskvann. Stigende havnivå vil kunne tvinge store folkemengder til å flytte fra kysten. Flere kan komme til å bo tettere og ha mindre å leve av.

Ressursmangel og urbanisering er en dårlig kombinasjon, og vi kan forvente flere og lengre konflikter om tilgang til forsvinnende og overbelastede ressurser.

STATENE SOM KAN bli hardest rammet av klimaendring, er nettopp de statene som er svakest og minst forberedt til å handtere den økende spenningen blant befolkningen.

Vil USAs neste krig være forårsaket av miljøet?

Konfliktene kommer ikke til bli begrenset til konvensjonelle kriger mellom stater.

Militærhistoriker Martin Van Creveld skrev i 2000 om fremtidens kriger. Han argumenterer blant annet for at stater i noen områder har mistet sitt monopol på bruk av makt til grupper organisert etter religiøse, ideologiske, eller etniske skillelinjer.

Derfor vil konfliktene bli ført av både statlige og ikke-statlige grupper og dreie seg om tilgang til naturressurser, sier både Kaplan, Van Creveld, og andre akademikere som Thomas Homer-Dixon.

Flere studier som har blitt publisert de siste årene understøtter denne påstanden, blant annet Storbritannias Global Strategic Trends Programme fra januar i år, og en tysk forskningsrapport - Climate Change as a Security Risk - som publiseres neste år.

Ifølge disse rapportene vil klimaendringer fungere som bensin på et bål: selv om miljøet ikke nødvendigvis skaper nye konflikter, kan det i hvert fall forverre eksisterende konflikter og øke presset mot samfunnet.

I ET OFFISIELT forsvarsdokument fra 2004 om USAs militær strategi, står det at i ustabilitetsbuen dyrkes truslene mot USAs interesser, med økende ustabilitet og terrorisme som resultat.

I tillegg har denne regionen en stor andel av verdens energiressurser i form av olje og gass. Økende samfunnspress på statsapparatene i denne «buen av ustabilitet» kan true tilgang til energi, noe som kan skade USA både økonomisk og militært.

Denne regionen fortsetter dermed å ha en stor geopolitisk betydning for amerikansk sikkerhet. En tydelig tegn på dette er at USAs nylig opprettet sin AFRICOM-kommando.

DET ER DERFOR ikke overraskende at en stor strategisk omorganisering er i gang blant USAs militærstyrker og av deres basestruktur. Siden 2003 har Pentagon begynt en prosess som retter fokus vekk fra Europa og Øst-Asia.

Hensikten til militærbasene er nå å sikre strategisk tilgang til regionene i ustabilitetsbuen.

Selv om Russland og Kina representerer reelle trusler, vil USAs militære i fremtiden bli brukt mest aktiv til ukonvensjonelle krigsføring, sier et forsvarsdokument fra Pentagon fra 2006.

I AMERIKANSK forsvarsplanlegging er det en spenning mellom tradisjonell krigføring på den ene siden og ukonvensjonelle krigføring og stabilitetsoperasjoner på den andre.

Mens de nyeste strategidokumentene påstår at USAs største trusler kommer fra ikke-statlige aktører, fortsetter forsvarsbudsjettene å reflektere våpensystemer for bruk i kriger mellom stater. Bak denne spenningen ligger både institusjonelle og innenrikspolitiske årsaker.

Det er likevel klart at den strategiske tenkningen er rettet mot de nye og utradisjonelle fiendene. Afghanistan og Irak har enda en gang demonstrert begrensningene ved tradisjonelle militær verktøy mot utradisjonelle styrker, og nødvendigheten av nye strategiske tilnærminger.

Belastningen krigen i Irak har hatt på USAs militære har gjort at mange mistenker Washington for å ville satse mindre på aktiv militærbruk ute i verden. Men selv om amerikanerne viser et sterkt ønske å avslutte krigen i Irak, er det vanskelig å tro at USAs ledere ikke lenger skal forsvare nasjonale sikkerhetsinteresser i regioner der de har hatt langvarig militær tilstedeværelse.

Kinas aktive engasjement i Afrika har bare forsterket USAs sikkerhetsinteresser der.

NATO SATSER OGSÅ på ukonvensjonell krigføring i Afrika og Asia, særlig etter organisasjonens toppmøte i Riga i november i fjor. Der understreket medlemmene viktigheten av satsningen på «out of area»-operasjoner.

En Natoflåte har nettopp blitt ferdig med en øvelsestur rundt Afrika, der politisk ustabilitet og energisikkerhet sto i fokus. Som Natomedlem må Norge også være forberedt på å delta i operasjoner i konfliktområder som har blitt rammet av klimaendringer. Sudan kan ses på som et eksempel på dette.

Forsvaret har allerede begynt å tenke på slike eventualiteter. I forsvarets strategisk konsept dokument Styrke og relevans står det at klimaendring vil ha direkte konsekvenser for menneskelige sikkerhet, samfunnssikkerhet og statssikkerhet i landene som blir mest berørt, i tråd med amerikanernes trusselvurdering.

Dokumentet forklarer hvorfor og hvordan internasjonal sikkerhet og konflikter påvirker norsk sikkerhet i en globalisert verden.

KLIMAENDRING HAR vært høyt på dagsorden i det siste. Debatten har i stor grad dreid seg om diverse tiltak som kan redusere eller stoppe klodens oppvarming. Problemet kan muligens fungerer som en «felles fiende» som skaper samarbeid blant stater.

Men selv om internasjonalt samarbeid kan føre til gode løsninger som reduserer denne risikoen, har mange land likevel begynt å forberede seg på klimaendringenes sikkerhetsmessige konsekvenser.

Det er ennå ikke klart om borgerne både i USA og Norge er klar over de sannsynlige utfordringene som venter i ustabilitetsbuen, eller de militære kapasitetene som kreves.

Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

FLYKTER: Statene som kan bli hardest rammet av klimaendring, er nettopp de statene som er svakest og minst forberedt.
KLIMAENDRINGER: Stigende havnivå vil kunne tvinge store folkemengder til å flytte fra kysten. Flere kommer til å bo tettere og ha mindre å leve av. Denne kvinnen i Liberia forlater det flomrammede huset sitt sammen med barna i september i år.
SANDSTORM I KHARTOUM: Vi kan forvente flere og lengre konflikter om tilgang til forsvinnende og overbelastede ressurser, mener flere forskere, blant annet Robert Kaplan.
FREMTIDENS KRIG: Forskere advarer om at klimaendring kommer til å øke faren for internasjonal konflikt betydelig.