- Viljestyrke er undervurdert!

Selvdisiplin er vår eneste sjanse til å lykkes, sier forskere. Men er det håp for oss dødelige?

- JEG MÅ innrømme at jeg har vanskelig for å forstå at noen klager over overvekt eller drikkeproblemer. Hvorfor gjør de ikke noe med det?

Uttalelsen tilhører professor Øyvind Østerud, og kom i forbindelse med et portrettintervju i avisa Klassekampen.

Østerud er en av norges aller fremste samfunnsvitere, og har skrevet en rekke bøker.

Han er instituttbestyrer ved institutt for Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, ledet den siste Makt- og demokratiutredningen, er tidligere toppidrettsutøver, har alltid vært best i sitt kull under utdanningen, drikker lite - «jeg har ikke noen trang til å bli full» som han sier, og har studert ved flere eliteskoler i utlandet.

- Det er dette som er problemet med Østerud, han er ikke svak, ikke på noe punkt, skriver journalist og forfatter Jon Hustad om professoren.

ER EKSTREM VILJESTYRKE og selvdisiplin vår eneste sjanse til å lykkes?

- Ja, sier forsker i anvendt filosofi ved universitetet i Melbourne, Cordelia Fine. Og bevisene er visstnok mange.

Fine refererer i The Australian et forsøk gjort av psykologene Angela Duckworth og Martin Seligman. De testet IQ-en til 160 åttendeklasseelever ved en offentlig skole nord-vest i USA. Siden ble elevene og deres foreldre og lærere bedt om å svare på spørsmål om barnas selvkontroll. «Er du god til å motstå fristelser», ble de spurt. «Kan du jobbe effektivt mot langsiktige mål» og «Gjør lek og moro noen ganger at du ikke får gjort det du skal?» var andre spørsmål.

Barna gjennomgikk også en test. De ble gitt en dollar i en konvolutt, med beskjed om at de kunne bruke den med en gang, eller levere den tilbake og få to dollar en uke senere.

Senere testet forskerne barnas karakterer. Og konklusjonen var entydig: Et barns evne til selvdisiplin var dobbelt så viktig som IQ når det gjaldt å få gode karakterer.

- HVIS DU GÅR til din gamle bestemor og er der en hel lørdag selv om det er fryktelig kjedelig og alle vennene dine er på Øya-festivalen, har du viljestyrke etter min mening. Jeg mener viljestyrke er noe vi trenger, som samfunn og individer. Det handler om å gjøre ting du ikke liker og ikke syns er morsomt, på tross av motvilje, sier forfatter og organisasjonspsykolog i The Performance Group, Morten Müller-Nilssen, til Dagbladet.no.

Müller-Nilssen virker faktisk glad for å bli spurt om akkurat viljestyrke. Han har lyst til å bygge opp «merkevaren» igjen:

- Viljestyrke er litt som den gode gamle matpakka, eller barnetrua, det er noe gammeldags og ukult med det. Men vi trenger viljestyrke, ting kommer ikke av seg selv. Jeg har tro på hardt arbeid, jeg syns vi skal børste støv av det gamle begrepet! Viljestyrken er undervurdert i vår tid.

- Jeg mener velstandsutvikling og redusert viljestyrke går hånd i hånd. Jeg tror det er lettere å opprettholde når du må kjempe for mer grunnleggende ting. Dette er bare synsing, men jeg innbiller meg at folk hadde mer viljestyrke i 1950 enn i dag, fortsetter han.

NOEN SITTER kanskje med bøyd hode etter å ha lest så langt. De av oss som ikke syns det er så lett å jobbe hardt med utrolig kjedelige ting, eller veier litt for mye, eller har en av de tusenvis av andre uvanene man bør ha selvdisiplin nok til å holde seg unna.

Ikke fortvil - man kan øve.

- Nøkkelen ligger i å betrakte viljen som en slags muskel som må øves, mener Cordelia Fine.

Fine mener den «moralske muskelen» som den kalles, er drivkraften til alle vanskelige og utfordrende oppgaver man gir seg selv. Det er denne du trener når du klarer å holde oppmerksomheten om en vanskelig akademisk artikkel, biter i deg et sint svar til sjefen eller unnlater å spise mer av favorittdesserten din.

- Programmer som bygger selvdidiplin kan være beste vei til akademisk suksess, konkluderer psykologene som gjorde studien blant åttendeklassingene.

- Begynn i det små, sett noen enkle forsiktige mål som krever at du gjør noe du ikke har lyst til. Jeg gjør det ofte selv - bestemmer meg for å drikke mindre kaffe eller utsette lunsjen den uka. Snakk med gode venner og få litt hjelp, det er alltid bra å ha støtte. Sørg for å ha en person du kan ringe til hvis du er demotivert og trenger støtte når du øver, er Müller-Nilssens råd.

- Men man skal ikke glemme at det er store forskjeller mellom individer. Du skal ha respekt for prosessene inni hodet og hjertet til mennesker. Det er utrolig spenn i tersklene for hva folk kan få til, fortsetter han.

MEN IKKE alle ledere er selvdisiplinerte overmennesker. Det finnes mennesker som lykkes på helt andre måter, og det kreative, lekende mennesket er også et ideal i arbeidslivet.

Tv2-sjef Kåre Valebrokk ble av Ukeavisen Ledelse kåret til Norges beste medieleder i 2003. Om han har viljestyrke, vel, det er mulig. Det man ihvertfall vet, er at han er en uortodoks leder:

- Han røyker som en skorstein, drikker som en svamp og formulerer det ene sarkastiske fyndordet etter det andre om sørlandspietisme, moralisme, inkompetente politikere og om ledelse. Han oppleves som en fraværende redaktør, som synes mer opptatt av engelske gravskrifter og lunsjer på Theatercafeen enn av sine medarbeideres ve og vel. Samtidig leverer han gode resultater til eierne, skriver Arne Selvik i ukeavisen.

- Jeg har alltid vært en trassig gutt på alle vis, og det skapte masse problemer for meg og mine omgivelser. Jeg har masse energi og en sterk helse - sterk helse og dårlig moral, sier Valebrokk selv.

Selvik spør om det kan det være nettopp det at Valebrokk ikke er en A4-person, og langt fra et «farrisdrikkende dydsmønster», som gjør ham spennende som leder.

VALEBROKK innrømmer selv at han ikke alltid fullfører det han begynner på:

- Men jeg har bestandig hatt fantastisk dyktige sekretærer, som er utviklet underveis. Jeg hentet til og med en telegrafist som er et praktisk menneske, et menneske fra sjøen. Han samler opp all gørr og alt det jeg ikke gidder å gjøre helt ferdig, har han uttalt.

Selvik mener Valebrokk har en rekke egenskaper som er verdifulle:

- Jeg tror Kåre Valebrokk muligens er en av våre første moderne ledere. Dønn ekte. Dønn ærlig. Dønn kynisk. Dønn tilpasset en brutal kapitalistisk markedsøkonomi, skriver han.

VILJESTYRKE VERSUS kreativitet og utålmodighet?

Det viser seg faktisk at man kan risikere å bruke opp viljestyrken, den er nemlig på langt nær en uuttømmelig ressurs.

I et forsøk referert i Psychology Today testet psykolog Ellen Bratslavsky utholdenheten til 67 collegestudenter. De ble bedt om å utføre en kjedelig oppgave med å finne geometriske figurer så lenge de orket, samtidig som et fat med nybakte sjokoladekjeks sto plassert rett ved siden av dem.

De studentene som fikk lov til å spise av kjeksene før de begynte, klarte å holde ut i gjennomsnittlig 19 minutter før de ga opp. Studentene som ikke fikk smake i det hele tatt, holdt bare i åtte minutter.

Det var tydelig at studentene som måtte bruke viljestyrke for å motstå fristelsen fra kjeksene, hadde mindre igjen til oppgaven med de geometriske figurene.

- HELDIGVIS, det finnes en tiltalende løsning på problemet med begrenset viljestyrke. Og det er å bruke den moralske muskelen med måte, forklarer Cordelia Fine.

Hun har funnet ut at hennes egen far, en fremstående akademiker, er et levende bevis på teorien:

- Hemmeligheten bak hans suksess som akademiker, ser ut til å ligge i at han ikke kaster bort den dyrebare hjernekapasiteten på mindre viktige ting. Han føler trang til å spise en deilig sjokolade? Inn i munnen med den. Er det enklere å bruke gårsdagens skjorte enn å finne en ren? Over hodet med den skitne skjorta! Heller lyst til å sitte i komfortabel lenestol enn å jogge i parken? Han velger komfortabel lenestol, forteller Fine. Hun fortsetter:

- Og takket være denne femstjerners-behandlingen, kan min far - uthvilt og restituert så ofte som mulig - fortsette jakten på visdom med ti manns styrke.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

- IKKE SVAK PÅ NOE PUNKT? Professor Øyvind Østerud.
ESTREM VILJESTYRKE:</B> Toppidrettsutøvere som Christine Arron. Forskning tyder på at viljestyrke er viktigere enn talent når det gjelder å komme langt.
DEN «MORALSKE MUSKELEN»:</B> Viljestyrke og selvdisiplin kan trenes opp.
NAVY SEALS: En av de tøffeste militære utdanningene i verden. Ekstrem selvdisiplin kreves for å komme gjennom programmet.
DET GLADE 50-TALL: Fysisk fostring ble viktig etter krigen. - Jeg tror folk hadde mer viljestyrke i 1950 enn i dag, sier Morten Müller-Nilssen.
VANSKELIG: Mange mangler viljestyrke, til å slanke seg, endre vanene sine eller nå målene sine. Finnes det håp?
NORGES BESTE MEDIELEDER: - Jeg har masse energi, sterk helse og dårlig moral, har den kjederøykende og drikkfeldige Kåre Valebrokk uttalt.
FORSVARER VILJESTYRKEN: - Jeg syns vi skal børste støv av det gamle begrepet, sier organisasjonspsykolog Morten Müller-Nilssen
SLAPPFISK:</B> Kristopher Schau ser på seg selv som en dum, lat og viljeløs fyr uten ambisjoner og framtidsplaner, ifølge en tidligere artikkel i Magasinet.
TA DET MED RO: Du kommer lengst hvis du ikke bruker opp viljestyrken. Sørg for å spare den til det som virkelig betyr noe.